Forenklingens kunst

Den norske kirke utlyste i vår utviklingsmidler i trosopplæringen og pekte på behovet for ressurser som aktualiserer reformasjonens temaer for unge. KFUK-KFUM fikk midler til fire 2-3 minutters animasjonsfilmer for ungdom. Den første ble lagt ut på kfuk-kfum.no/luther 31. oktober, og her kan alle lesere selv se filmen og gjøre seg opp en mening om den. Hovedtemaet for filmen er Luthers mot. Avlatshandelen er et undertema. Det er fremstillingen av denne Sigurd Hareide reagerer på i Vårt Land 9. november.

Hareide sier at «tanken om avlat alltid har forutsatt at man først har fått tilgivelse for syndene gratis i skriftemålet». Vi ønsker ikke å invitere ungdom til en diskusjon om den dogmehistoriske utviklingen, snarere å peke på kirkens praksis i senmiddelalder og de følger denne fikk. Kirken forkynte gjennom praksis, ikke bare lære. Man kunne tidvis måtte betale for kirkelig betjening, og tienden var en plikt. Kirken forvaltet en praksis hvor mennesker opplevde at de fikk tilgivelse som følge av handlinger. Hareide mener at «avlatspraksisen på Luthers tid definitivt kunne misforstås», men her er vi altså uenige i hvor langt denne kunne misforstås - eller forstås.

Hovedutfordringen da vi laget manus til filmene var likevel ikke knyttet til dogmehistoriske utviklingstrekk, snarere var spørsmålet: Hvordan formidle Luthers teologi til ungdom på 2-3 minutter, på en spennende måte som skaper interesse for videre studium og samtale? Da vi skrev manus diskuterte vi forskjellen mellom tilgivelse og avlat. En 3 minutters film må nødvendigvis forenkle. Vi landet på å bruke ordet «tilgivelse», samtidig som vi skulle relatere dette til skjærsilden for å tydeliggjøre at avlat ble kjøpt for å korte ned opphold her. Derfor er skjærsilden tydelig illustrert tidlig i filmen, og tilgivelse knyttes til denne.

Bruk av «tilgivelse» i filmen handler også om ordets bruk i dag. Å oversette «avlat» med «tilgivelse» er språklig sett ikke feil eller «løgn». Blant annet synonymer.no og synonymordboka.no sier dette er synonymer. Slik oppfatter også KFUK-KFUM språket som ungdom bruker: «Tilgivelse» er knyttet til benådning, til ikke å gjøre gjengjeld. Da gir det liten mening å si «jeg tilgir deg og nå skal jeg straffe deg». Slik bruker filmen «torgkonas» språk framfor teologers språk, i tradisjonen etter Luther.

Hareide mener endringer i den katolske kirke burde med i filmen. Men tiden etter 1521 er ikke tema i filmen. Det vi imidlertid har valgt, er å ikke bruke ordet «katolsk» i noen av filmene. Filmene utfordrer jo oss alle: Hva er mot, nåde, god pengebruk og et kristent menneskesyn i dag? Dermed tror vi heller ikke at filmene vil ramme katolske barn, slik Hareide mener. De gir tvert imot mulighet for samtale hvor alle typer problematiseringer og utdypinger kan finne sted, også Hareides. Med filmene vil det følge manus med problematiserende fotnoter, samt ressurser for en times samtaleopplegg.

Hareide setter KFUK-KFUMs film opp mot reformasjonsmarkeringen i Lund. KFUK-KFUM ser ikke dette som motsetninger. Økumenisk arbeid forhindrer ikke åpenhet om både historiske motsetninger og uenigheter i dag. KFUK-KFUM er en del av det globale økumeniske felleskapet i YWCA og YMCA, og vi er vant til å forholde oss raust og respektfullt til konfesjonelle skillelinjer og samlingspunkter. Vi er samtidig en bevegelse for og blant unge mennesker, som kommuniserer og praktiserer i rammen av deres virkelighet. Trygghet på egen identitet og forankring er en forutsetning for mellomkirkelig respekt og toleranse. Disse små filmene er et bidrag. Vi håper og tror at filmene vil, som pave Frans i Lund, utfordre til å se de gaver som reformasjonen har gitt kirken.

(FØRST PUBLISERT I VÅRT LANDS PAPIRUTGAVE 10. NOVEMBER)