Løgner og klisjeer

Uøkumenisk trosopplæring (min tittel)

Med forrige ukes økumeniske storhendelser mellom katolikker og lutheranere friskt i minne, er det nedslående å se hvordan Norges KFUK/M, med prosjektstøtte fra «Størst av alt – trosopplæring i Den norske kirke», bringer videre gamle løgner og klisjeer i sitt trosopplæringsmateriell om reformasjonen.

• Les Jan Christian Kiellands svar til Hareide: Forenklingens kunst

I den første av en serie på fire planlagte animasjonsfilmer fortelles det om helten Martin Luther som «stod opp mot keiser og pave». Filmen ender med å fokusere ganske allment på dyden mot, men på veien dit forteller den om avlatshandelen på en måte som står til stryk i historisk sannferdighet og økumenisk sinnelag. «Kirken selger et papir som gir tilgivelse for synder og kortere tid i skjærsilden», hevdes det, og poenget understrekes ved et sitat som tilskrives Luther: «Ingen kan kjøpe og selge Guds tilgivelse.»

• Her er KFUK/M sin film

Mange tar nok påstandene om salg av tilgivelse for god fisk etter århundrer med antikatolsk propaganda i skole, kirke og samfunn, men en gal påstand blir ikke riktigere av å gjentas ofte. I forhold til avlaten er det enkelt å konkludere med at KFUK/M her sprer løgner i stedet for sannhet. Avlat gir ikke tilgivelse for synder, ganske enkelt fordi tanken om avlat alltid har forutsatt at man først har fått tilgivelse for syndene gratis i skriftemålets sakrament.

Når trosopplæringsfilmen påstår at Den katolske kirke solgte tilgivelse for synder, lyver den derfor, og de som særlig må bære omkostningene for at slike løgner fortsatt spres, er katolske barn som ofte utsettes for protestantisk propaganda uten filter i norsk skole. Jeg er oppriktig skuffet over at KFUK/M som en kristen barne- og ungdomsorganisasjon sprer slikt. Samtidig innrømmer jeg gjerne at avlat er vanskelig å forklare både som teori og praksis, men jeg forventer at ansvarlige voksne i det minste forsøker. Det undrer meg at KFUK/M har klart å produsere en slik film med en prosjektgruppe der flere av medlemmene er kjent som høykompetente reformasjonsforskere.

Avlat er blant annet vanskelig å forklare fordi det henger sammen med sider ved katolsk troslære som er blitt veldig fremmed for protestanter i dag: Synet på syndens ulike konsekvenser, på Kirken som et solidarisk fellesskap av levende og døde og på skjærsilden som en renselsestilstand før den døpte kan møte Gud helt helliggjort av Guds nåde. Historisk må en skjelne mellom læren om avlaten og ulike former for avlatspraksis. Den formen for økonomiske transaksjoner som ble praktisert i forbindelse med avlat på Luthers tid ble forbudt i Den katolske kirke allerede på 1500-tallet.

Et minimumskrav til den som skal si noe om avlat, historisk og aktuelt, må være at vedkommende setter seg inn i hva denne læren og praksisen gikk ut på, men også forklarer hvilke endringer som ble foretatt. Samtidig er det ingen grunn til å underslå at avlatspraksisen på Luthers tid definitivt kunne misforstås, men neppe så grovt som KFUK/M-videoen påstår, og det er i alle fall feil å si at «Kirken selger et papir som gir tilgivelse for synder».

Én ting er spredning av løgn i en fiks animasjonsfilm. Nært beslektet er den mangelen på økumenisk sinnelag prosjektet bærer preg av. Når jeg underviser kommende barnehagelærere og grunnskolelærere om reformasjonen, forsøker jeg alltid også å si noe om det økumeniske arbeidet som har skjedd etter reformasjonen. Det synes jeg barna i skolen fortjener. KFUK/M og Den norske kirke må gjerne feire sitt reformasjonsjubileum på egne premisser, men den felles gjenfortellingen av reformasjonshendelsene som ble feiret i Lund, bør vel ha konsekvenser for den lutherske gjenfortellingen også? Om ikke annet, så for barnas skyld.

(PUBLISERT I PAPIRUTGAVEN AV VÅRT LAND 9. NOVEMBER 2016)