Unn Elisabeth Aarø

8

OBJEKTIVITET

Tema og tro

Publisert: 5. nov 2016

Alle har vi vår subjektive virkelighet i det som er sant og virkelig for oss og der vi er i egen utvikling her og nå. Samtidig må vi hele tiden forholde oss til at andre mennesker er på en annen reise, også troende.

I mitt liv har det vært store omveltninger i å skulle forstå andre både i kultur i eget land og andre lands skikker osv Har reist og opplevd mye både på det indre og ytre plan. De lengste og mest vedvarende reiser har handlet om tro og innsikt på det psykologiske og mellomn-menneskelige plan gjennom mange år.

De vanskeligste opplevelsene har vært å forholde seg til en stadig sterkere tro på Gud og samtidig skulle forholde meg til verden og de sekulære som er på en helt annen reise. Den andre problematiske reisen er den som handlet om reisen tilbake i tid til hjembygda og til tida som var en gang. men som står nesten helt stille - i tid og rom. Den hadde i tillegg forandret seg på et heller merkelig vis.. Kjenner meg igjen i del av det Wassmo har skrevet om i sine bøker.

Jeg lærte i USA ( flere omganger) og være objektiv i forhold til inntrykk og kunnskap, og takk og pris for det-for en møter så uendelig mye uforstand i deler av det Norske landskapet. I tillegg mye egensnekra og  koblinger fra mange forskjellige trosretninger i det landskapet.

  Det har også vært viktig i møte med et Norge som ofte har en uproff og manglende håndtering av tema i både det helsemessige og offentige rom. Mange makter ikke å skille mellom sin profesjon og sine subjektive og veldig personlige holdninger i det offentlige og ofte blandes også egne smale holdninger inn i møte med andre,

At vi blir personlige som debattanter her på verdidebatt er jo mere naturlig og tro og grenser er vanskelige tema. Det griper inn i ens identitet og veien en går på et vis. En kan bli både sint og glad, en har mye felles med noen og andre andre opplever en som helt i tåka.

Det er  tema her som jeg vil gå videre med:

De store probemene en kan oppleve i møte med mennesker som har en stor mangel på egen identitet og grenser. Jeg ble veldig klar over dette i min reise tilbake i tid til bygda-hvor omfattende dette egentlig  er. Ikke bare for mennesker med svake personligheter eller usikre ego slik en ofte møter i bykulturen eller i teraptsammenhenger, menneskers usikkerhet er noe vi alle kan møte både i og utenfor tro og tvil. Alle har i tillegg gode og dårlige perioder i livet, det blir ikke lettere av å søke dypere sannheter og innsikter.

På bygda møtte jeg mennesker som som har sin identitet først og fremst i sin familie eller sitt miljø. Mange hadde dårlige grenser og innrettet seg til andres krav eller forventninger -hele tiden.  De ble (blir) da en del av bygdas struktur og mentalitet og av andres oppevelser av hvem de selv var (er). Dette tok også mange med seg til tross for at de flyttet vekk til by eller bygder langt unna og eller seiner flyttet tilbake. De dro med seg egen families - sjel på et vis. Men jeg møtte også der noen som hadde sin idetitet og tro i et nært forhold til Gud, takk og pris.

Det er ikke bare greit og bra for noen uansett god eller mindre god slekt - dette at en har utydelige grenser og svelger kameler hele tiden og hver dag. Noen kanskje tåler det og klarer seg andre har dominerende maktmennekser i sine familier som styrer alt og alle.

Men vi skal jo alle ha vår egen identitet i Kristus ikke i vår mer eller mindre dysfunksjonelle familie-storfamilie (ytterfam. på et vis) eller bygdkultur. Vi skal jo også vite hvem vi selv er i våre innerste rom.

Vi må først utvikle vårt eget ståsted og rydde i alle slags feilaktige påvirkninger - NOE MANGE HER PÅ VERDIDEBATT HAR SKREVET MYE OM DET SISTE HALVE ÅRET -OG GODT ER DET!!! og tilslutt eller kanskje samtidig tilogmed søke hjelp hos vår venn på reisen-Kristus.

Jeg brukte veldig mange år på det objektive landskapet for å holde tunga rett i munnen og psykisk balanse om tro, vitenskap og fornuft i det rasjonelle. Etterhvert så står en ganske støtt og i all kamp og det er jo nærmest et mirakel selv i alle verdens sorger og bekymringer.

Kan  vitne om Guds kraft, lys og overmakt i møte med ondskapen både i og utenfor denne verden. Mystisismen skiver mye om det komplekse i troen, men at en må ha en stabilitet i sinnet for å kunne orke disse tema. Det er en stor belastning for psyken å gå i dybden, og en må ta det over tid.  I tillegg blir jo alle som beveger seg nærmere Gud utsatt for streke åndskrefter-noe også flere skriver om på disse sidene

Det er en enklere reise å bare holde seg i hodet, eller i ytre trygge rom.

2 liker  
Kommentar #1

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Jeg har tenkt en del på en del av disse tingene, for man opplever jo i dag oftere enn før å stå overfor mennesker med en helt annen virkelighetsoppfatning enn ens egen. Også innad i de forskjellige gruppene, for eksempel innenfor Den norske kirke. 

1 liker  
Kommentar #2

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Ja, Heidi

Publisert nesten 5 år siden

Ja, alt har blitt så  veldig komplisert i forhold mellom oss mennesker. Det er jo mange grunner til det for i vår tid kommer mere og mere frem i lyset. Vi mennesker ønsker å beskytte våre  sårbare områder og samtidig så er noen veldig  stolte og hovmodige. Jeg tenker ofte på de syv dødssyndene for de er jo like aktuelle i dag. Merker at jeg kan bli ganske så sint når jeg beskytter min indre tro i Bibelen, har hatt en turbulent reise på troens vei. Tåler ikke tåpeligheter og psykologiske bortforklaringer om grunnleggende "fakta" jeg har innsett om redelighet i Guds verden. Folk må endelig lyve og bedra i det sekulære landskapet -det har jeg lang erfaring med- men ikke det hellige området. Der er en skatt som må vernes der for meg.

Uansett så har mange mennesker blinde områder og forstår ikke selv hvem en er eller hva en sender ut av signaler til andre. En må kjenne seg selv og jeg søker de som ønsker å eie seg selv og sin vei -og som i tillegg har innsikt. Da blir det litt lettere å snakke (skrive) om de vanskelige sakene. Har barn-og ungdommsvenner i det sekulære og det har blitt litt mere krevende å innrette seg etter deres tanker, selv om det stort sett går greit. Jeg er jo ingen voldsomt prektig kristen, men Kristus kommer stadig nærmere i min hverdag-godt og ondt på en gang. Jeg var en opprører i mange år -av og på.

Det krever jo en viss grad av modenhet å orke innsikt -nå også i troens verden-og at en har sluttet med de største benktelsene om hvem en er og hva en har opplevd i verdens åndsmørke. Heldige de som har en god tros-oppvekst.

Har ingen tro eller toleranse for det nye "kjærlighets" budskapet vi har blitt overøst med og forventer en opprydding fra flere hold også i fortsettelsen. Er ikke medlem av DNK og har også blitt betenkt over Luther-i de lange linjer, selv om det var bra med en opprydding i sin tid.

Takk for din ærlige tilbakemelding.

 

Kommentar #3

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Objektivitet kontra tolkning

Publisert nesten 5 år siden

Ut i fra et positivistisk menneskesyn, der mennesker er isolerte maskiner, ikke organismer i et miljø, fokuset er på egenskaper, ikke relasjoner, der læring er produkt, ikke prosess, og objektivitet erstatter tolkning(hermeneutikk) tenker man annerledes. Årsaksforklaringene blir lineære ikke sirkelformet og kommunikasjonen gjenspeiler dette i omgangen mellom menneskene. Opplevelsene i en kontekst vil alltid tolkes(erfaringer og kompetanse) av den enkelte. Læringen bygges herfra, mens kunnskapen finnes i debattene. Å være personlig betyr ikke at man utleverer seg , men gir andre en følelse av at de kan gjenkjenne tankene hos seg selv eller ikke. Læringen blir til i møte med andre debattanter.

Gud er den samme, uforanderlig. I dette lyset ser man ofte sin barndoms dal og menneskene der.

 

Kommentar #4

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Tove

Publisert nesten 5 år siden

Hei, liker ofte dine innlegg, men her opplever jeg at du bygger litt på egne subjektive erfaringer og antagelser,kanskje. Jeg har vært innom mange forskjellige systemer gjennom årene og jeg er ikke tilhenger av så mye av dette- en tar med de beste og de nyttige tanker på sin livsvei.

Har ikke hatt behov for å forholde meg til teorier i særlig grad, prøver å avlære min hodestyrte fortid så mye det går.

Ja, vi blir alle formet og på virket av andre, men det jeg skriver om her handler om et hverdagsord som kalles å være objetiv.  Det vil da si at en kan se situasjonen utenfra  på et vis og ikke la ens egen forutintatthet  dominere utfallet i møte med andre. Ikke alltid lett når en jobber i helse og omsorg for en tar jeg med sitt eget liv inn i situasjonen-en er jo bare et menneske. Mange flotte og omsorgsfulle som jobber for å hjelpe andre, jeg kjenner mange av de.

Læring får en fra alle kanter både skriftlig og muntlig hver dag hele livet. En lærer fra alle også de en ikke liker eller de en er uening med. Debatter er kun et lite forum og de som en møter der tilhører kun et lite utvalg av befokningen, men det vet du jo sikkert selv.

Læring er så uendelig mye mere og det kommer både innenfra som erkjennelser og utenifra gjennom alle våre sanser.

En åpner seg i den grad en ønsker selv og om en møter andre som begriper det en skriver - tenker jeg. Det har i det siste vært mere åpenhet her på vd og det kan være greit noen ganger. Om en ikke liker innlegg eller opplever de som noe som ikke passer for en selv kan en la være å kommentere. Det er det beste med disse innleggene.

 

Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Idealistisk?

Publisert nesten 5 år siden
Unn Elisabeth Aarø. Gå til den siterte teksten.
Alle har vi vår subjektive virkelighet i det som er sant og virkelig for oss og der vi er i egen utvikling her og nå. Samtidig må vi hele tiden forholde oss til at andre mennesker er på en annen reise, også troende.

Du er inne på mange ting her som utvikling, kultur (skikker), psykologi, teologi (læren om Gud) kunnskap (det man har lært), profesjon (faglig erhvervelse), personlighetsforsjeller (psykologi), mystisme (mytologi) og til slutt nevner du åndskreftene.

Du skriver bra, men jeg forstår ikke helt hvor du vil hen med alle proffesjonalitetene, eller hva du mener med dette innlegget, eller hva har det med tro som tema å gjøre? Mener du at du har forstått noe andre ikke har skjønt? Jeg forstår godt at det kan være mye av andres tanker som kommer i veien for ens egne tanker, så slik sett er vi vel alle mer eller mindre i veien for hverandre?

Det er riktig at skriftene har et mytologisk særpreg, og derfor sier da også Paulus det slik: Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.

Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.

Dermed er der ingen som kan påstå seg å nærme seg Gud, fordi det nok er omvent, det er ikke menneskets kjærlighet til Gud som det er snakk om, men Guds kjærlighet til mennesket. (For så har Gud elsket verden... osv.) 

Vi skal bare vente til han vil lære alle mennesker det de ikke forstår. Joh.6.45-46: Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg. Men ingen har sett min Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far.

Det betyr at det har med alfa og omega å gjøre, for Gud er Gud kun for oppstandne mennesker (Mark.12.26-27)

Imens kan vi alle bidra hverandre med å forstå skriften bedre?

 

Kommentar #6

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Kristensen

Publisert nesten 5 år siden

Nå skjer det som ofte skjer i møte mellom de som kommer til tro og og de jeg opplever som nesten stengte kristne. Det er ganske nyttig å kunne belyse her nå.

Jeg ble troende i godt voksen alder og det meste av livet har jeg opplevd ganske andre saker. Jeg har ikke samme kristen -språk som andre på disse sidene har, men  har forstått at det også er greit. Vi er mange som er på forskjellig reise og det er det rom for i vd. Også ateister og alterntativt tenkende.

Jeg skriver ut i fra min bakgrunn, livsreise og kunnskap jeg har fått med på veien. Du fremstår som om du føler deg noe mindreverdig eller du liker dårlig at jeg kommer med den jeg er, men jeg det kan jeg ikke gjøre noe med for det er dine opplevelser. At det jeg skriver blir forvirrende eller merkelig for deg kan jeg heller ikke gjøre noe med-det er frivillig om en vil kommentere eller lese innlegg.

Jeg mener at jeg har forstått det jeg har sett,og ber ikke om unnskylding for det. Du skriver "andre ikke har forstått"-hvem er de andre som du snakker på vegne av? Trodde vi alle skulle skrive utifra oss selv på vd.

Det er flere som har gitt utrykk for at de forstår hva jeg skriver. Når jeg skriver at jeg nærmer meg Gud så er det et sekulært språk -for som sagt så kom jeg til tro seint i livet. Jeg forstår godt at Gud har en annen agenda, men jeg snakker utifra meg.

Jeg er ingen A4 kristen så du kan kanskje? tilgi meg for min mangel på skriftsteder osv. Jeg opplever din "kristne dårskap" -du får ha meg unnskyldt- større en min anneledes skriving om en flyktnings reise  til Gud. Ikke rart mange brenner seg i møte med det kristene landskapet.

Har ofte lest dine innlegg og mange ganger så er de veldig lærerike -andre ganger så er det som om noe ikke stemmer. Jeg leser og ser hvem disse troende på disse sidene er og noen er mere uklare. Tror at det handler om at en kan bli ganske så snever i sitt trosområde og vi lever forstsatt i verden og må kommunisere med alle slags mennesker -enda en stund til.  Tror dette er noe av tema i boken " en Gud for alle"

Men det er min subjektive opplevelse-jeg tar tiden til hjelp for alt bli synlig etterhvert. Jeg lærer alltid mest av de ydmyke i troen ikke av de som krever at en må alle gå i takt.

 

 

 

Kommentar #7

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Bakgrunn

Publisert nesten 5 år siden
Unn Elisabeth Aarø. Gå til den siterte teksten.
Jeg skriver ut i fra min bakgrunn, livsreise og kunnskap jeg har fått med på veien. Du fremstår som om du føler deg noe mindreverdig eller du liker dårlig at jeg kommer med den jeg er, men jeg det kan jeg ikke gjøre noe med for det er dine opplevelser. At det jeg skriver blir forvirrende eller merkelig for deg kan jeg heller ikke gjøre noe med-det er frivillig om en vil kommentere eller lese innlegg.

 

Hei og takk for svar!

Jeg skal ikke blande meg borti dette med tro og kristendom for mye skjønner jeg, for det er visst et bredt spekter både i oppfattelse og lesning. Jeg ser ikke noe galt i det, bortsett fra at kristendom ut i fra Bibelen har et noe annet springbrett, noe som blir kalt for Guds vei og en sektslære. (Apg.24.14) Altså kun en trosretning - det kan sammenlignes med fortellingen om kvinnen i Åp.17 som senere beskrives som den store byen som har kongedømme over kongene på jorden, faktisk i verset etter det jeg tenkte å vise til, nemlig v17: For Gud gav dem i hjertet å fullføre hans tanke, og å fullføre én og samme tanke, og å gi dyret sitt rike, inntil Guds ord er blitt fullbyrdet.

Det blir vanskelig å ha en og samme tanke her på vd, derfor skrev jeg sånn som deg at man opplever forskjellige meninger om mangt som tilhører troen. De andre du spør om er alle som har andre meninger enn man selv har?

Men nå har jeg ingen egen mening om religion, siden Paulus nevner den som et stridsspørsmål angående en viss Jesus som var død, men som Paulus påstod var i live. (Apg.25.19)

Bibelhenvisningene gir jeg for at det jeg skriver skal være mest mulig  i tråd til det jeg viser til, så får man fordøye det slik man ønsker det eller la være. Jeg har aldri følt meg mindreverdig eller ønsket meg unnskyldninger fra noen. Sine livsreiser ønsker jeg tvert imot at man må få ha, hver og en! :-)  
Jeg prøvde å gi en kommentar til det du skrev, og forstår deg bedre nå etter ditt svar.
Lykke til!

 

2 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere