Frode Granerud

5

Jeg beklager ikke invitasjon til bibelvandring

Når menighetskomitéen i Garder inviterer til bibelvandring, er det ikke verre enn at man kan kaste invitasjonen hvis man ikke vil være med.

Publisert: 4. nov 2016


En familie som ikke hører til Den norske kirke, reagerer sterkt på at de har mottatt invitasjon til bibelvandring i Garder kirke (Vårt Land 2. november). Jeg er intervjuet i saken og er der sitert riktig. Men i bildeteksten gikk det visst litt fort hos redaksjonen. Der står det «Beklager: Prest Frode Granerud».

Det stemmer ikke. Jeg brukte ikke ordet «­beklager» da jeg snakket med journalisten, og jeg bruker det heller ikke nå. Derimot sa jeg det jeg ellers er sitert på: Vi valgte å sende invitasjon til alle barna i Garder, fordi vi ønsket å inkludere alle. Det var ment godt, men vi ser at det ikke ble oppfattet slik. Vi tar reaksjonen fra familien til etterretning, og de kommer ikke til å få flere invitasjoner fra oss.

Må tåle. Men beklage gjør jeg altså ikke. Beklage gjør man bare hvis man har gjort noe som er galt, og det mener jeg at vi ikke har. Først det juridiske: Så langt jeg kan skjønne, brøt ikke menighetskomitéen i Garder noen regler da de gav denne ­familien en invitasjon til ­bibelvandring.

Det er mulig å reservere seg mot adressert og uadressert reklame for salg og ­næringsvirksomhet, men ikke mot ­reklame med politisk og religiøst innhold. Det betyr at man må tåle å få brosjyrer fra de politiske partiene i postkassen når det er valgkamp, og man må tåle å få det lokale menighetsbladet. Videre har kirken mulighet til å sende invitasjoner til arrangementer, også til personer som ikke er medlem i Den norske kirke. Om man bør benytte seg av denne muligheten, får så være en lokal vurdering.

Ikke krenkende. Så det prinsipielle: I et livssynsåpent samfunn må man tåle at mennesker ønsker å dele sin tro. Det er ikke krenkende å invitere noen til et arrangement i kirken, i moskéen eller i tempelet. Moren i Garder spør retorisk: «Hvordan ville du opplevd det om jeg sanket inn navnene på alle sjuåringer i bygda, ga dem en koran og inviterte dem til koranundervisning hver lørdag, som er vanlig i min religion?»

Men det vil ikke være noen grunn til å reagere sterkere på det enn på en invitasjon til å bli med i det lokale skolekorpset. I et livssynsåpent samfunn bør vi ikke bare tåle dette, vi bør tenke at det er positivt. Når Jehovas Vitner ringer på min dør, vet jeg at de mener besøket sitt godt, og de fortjener å bli respektert for det – så lenge de også respekterer et nei der man ikke er interessert.

Og når menighetskomitéen i Garder ­inviterer til bibelvandring, så er det ikke verre enn at man kan kaste invitasjonen hvis man ikke vil være med. Å kalle et vennlig brev for «aggressiv kirkerekruttering» og «ufattelig frekt» er å ta dette fullstendig ut av proporsjoner. At mennesker ønsker å dele sin tro er spennende, og det kan føre til interessante møter og gode samtaler. Og vil man ikke være med på det, kan man bare si nei takk.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 4.11.2018

6 liker  
Kommentar #1

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Helt enig. Her jeg bor får jeg forresten ikke Jehovas Vitner på døren lenger, og jeg savner det litt. Jeg liker (vennlige) misjonærer, også om de misjonerer for noe annet enn det jeg tror på. 

1 liker  
Kommentar #2

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

Enig Granerud og Heidi

Publisert rundt 5 år siden

Jeg kjenner en stor Jehovas vitner- familie og en finner ikke snillere mennesker i tillegg er de ordentelige. Opplever de som lite skinnhellig, de har jo opplevd mye krenkelser på sine stadige oppsøkende besøk og ser ofte hvem som snakker sant om livet. Tror mange i JV får et godt innblikk i menneskers innerste vesen.

I tillegg har jeg alltid likt pakistanere og opplevd mye vennlighet fra disse som jobber overalt i oslo. Tror aldri jeg har opplevd en slem og forferdelig pakistaner noensinne dvs alle mine år i by. Opplever de som godt intergrert i bybildet og de løfter ofte vekk en del av den norske trangheten. For meg går grensen ved ond vilje, krenkende handlinger og falske budskap. Der må en bare sette strenge grenser.

Men det finnes jo mange som bruker religion for å kunne få ut hat eller moralsk selvhevdelse på Guds vegne.  Jeg reagerer på falskhet mere enn noe annet og det tåler jeg lite av i alle slags sammenhenger.

Vanskelig å gå på veien og samtidig foholde seg til alle bedrag en møter. Jeg står i mye ondskap og må nesten hver uke ta oppgjør i møte med andres uforstand. Men varpå en utrolig kveld med Vigdis Hjort og anbefaler alle å lese  boken arv og miljø.  Den handler om familier og bedrag og kan også anbefales til alle slags troendes miljø.

I Norge er det mange lag med familier først ens egen- så venner av familien -så status (loge osv) -så storfamilien med bygdefolk som tror de vet hva som skjer i familer -altså de som sporadisk treffes kun  i de yttterste gensene av nær kontakt. Særlig de 50-60+ osv og  som verken forstår eget eller andres liv. Mange der opptatt av ytre og sosiale rammer og egen fortreffelighet i disse rom.  Enorme mangler på innsikt i en del bygdemiljø, men det er min erfaring. 

Mennesket som flokkdyr på sitt verste.

 

 

Kommentar #3

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Uklart hva som skjedde

Publisert rundt 5 år siden

Dersom invitasjonen ble adressert til alle aktuelle foreldre i lukket konvolutt på behørig måte, er det ikke klandreverdig. Men lesbar/hørbar formidling til skolen og barna - for ikke å snakke om direkte adressering til barn, er ikke aksepterbart.

1 liker  
Kommentar #4

Geir Wigdel

42 innlegg  2088 kommentarer

Vi blir utsatt

Publisert rundt 5 år siden

for alle slags tilbud hver dag. De aller færreste er like velmente, ufarlige og beskjedne som dette. Å kalle en slik invitasjon, som en uten konsekvenser kan se bort fra, som "ufattelig frekt" er fullstendig utenfor proporsjoner og forteller kun om forblindet intoleranse. Selvfølgelig var det ingen grunn til beklagelse for utsendelsen av en slik invitasjon.

Kommentar #5

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Vi mener jo bare godt

Publisert rundt 5 år siden

Det er vel noe mange har uttalt i ettertid når deres handliger har blitt kritisert eller ikke oppfattet slik man i eget hode ville at det skulle oppfattes. Jeg merker at jeg blir mer avslepet med årene over slikt men det har også den effekten at jeg blir ganske imun ovenfor de som i ene øyeblikk mener så godt også mener at jeg må støtte dem der de selv føler at de blir utsatt for urett. Det var noe med det å leve slik man prediker og når omsorgen langt på vei kun går i egen favør får jo det i det minste meg stil å tenke mitt.

Tilbudet ble vel sendt til barnet direkte selv om man har puttet på foresatte i samme setning. Skal noen sende brev til meg så bør de i det minste sette mitt navn på det og ikke bare nøye seg med en av mange funksjoner jeg har som menneske.

Det blir litt som å sende ut et brev til Kari som fortsatt er i jobb og Ola som er pensjonert og adressere det med til Kari og pensjonisten. Når man må forklare seg med henvisning til at man har jussen på sin side vil i det minst jeg lure litt på om det er det eneste man har på sin side.

Men organisert religiøsitet handler jo mer og mer om juss og bevilgninger. Makt har det hele tiden handlet om så der er det jo ikke noen endring. Men en gang i den spede begynnelse handlet vel kristendommen om omsorg, empati, beskyttelse av de svake og mange andre gode egenskaper. Dette kan det virke som om har forvitret opp gjennom tidene og tilbake står helt vanlige mennesker med sine særinteresser som alle andre.

1 liker  
Kommentar #6

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Frode Granerud. Gå til den siterte teksten.
Det er mulig å reservere seg mot adressert og uadressert reklame for salg og ­næringsvirksomhet, men ikke mot ­reklame med politisk og religiøst innhold. Det betyr at man må tåle å få brosjyrer fra de politiske partiene i postkassen når det er valgkamp, og man må tåle å få det lokale menighetsbladet.

Spørsmålet her er vel om en retter seg mot barn? Som skrevet over så er det forskjell på "reklame" adressert til foreldre, uadressert reklame, og reklame rettet mot barn.

Jeg har ikke opplevd politiske partier som sender reklame rettet mot barn.

Så da står vi igjen med det debatten handler om. Reklame fra en menighet, formodelig adressert spesifikt til barn?

 

"

«Til Mikkel og foresatte» stod det på konvolutten som ble sendt til mamma Thyra Græsdal og samboeren forrige uke. Den personlige invitasjonen gjorde Græsdal rasende:

– Hvorfor sender de ut personlig adresserte brev til tiåringer som aldri har vært medlem av kirken?"

Kommentar #7

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.
Helt enig. Her jeg bor får jeg forresten ikke Jehovas Vitner på døren lenger, og jeg savner det litt. Jeg liker (vennlige) misjonærer, også om de misjonerer for noe annet enn det jeg tror på. 

Hva tenker du om å få Vigrid på døren da?

 

Jeg tenker at det er lov til å gå på dører, og jeg avviser de jeg ikke ønsker, være seg det er Securitas eller JV høffelig med et nei takk.

JV har en del problematiske sider, hvor mange ihvertfall tidligere har drevet med utstøting av medlemmer, samt en teologi basert på at man er verdt noe i form av å yte. Det har ødelagt livet til mange medlemmer og tidligere medlemmer av organisasjonen. Jeg har også opplevd at relativt små barn og unge fra JV har kommet på dørene.

Det spiller ingen rolle om de er dannede eller ikke, det de står for er etter min mening uakseptabelt.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere