Andakt om bibelen

Andakter.
1.
Bibelen, en kokebok?
Bibelen er et viktig verk, det er vi nok alle enige om. I bibelen kan vi også finne belegg for det meste for vår tro og for våre liv. Bibelens sammensatte ord og tekster må derfor alltid fortolkes. Og dette er ikke noen enkel oppgave. Jeg vet ikke om dere har hørt historien om teologiprofessoren og teologistudentene? Professoren spurte sine studenter dette spørsmålet; «Vet dere hvorfor Peter fornektet Jesus tre ganger?» En av studentene rekker opp hånden, og svarer. «Det var vel fordi han hadde helbredet Peters svigermor». Se Mark.1, 30-32. Fra spøk til alvor. Nylig avdøde Per Lønning, tidligere biskop, skriver at «...ethvert menneske er ufullkomment, også bibelforfattere, bibelutleggere og en selv som bibelleser». Videre skriver han at «For Kirkens bibeltolkning er det en viktig oppgave å skjelne mellom det i Bibelen som er tidsbetinget og det som gjelder til alle tider». Med andre ord en god Bibelforståelse innebærer en sileprosess, fra sentralt til periferi.

2.

Søk etter sannhet og ekte kjærlighet.

Tidligere biskop Gunnar Stålsett skriver at «Hver forfatter av Bibelens mange bøker, hver evangelist og brevskriver (...) er alle preget av sin religiøse, kulturelle og politiske samtid». Fartein Valen-Sendstad, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger påpeker også at «Menneskene i gammeltestamentlig og nytestamentlig tid hadde et annet verdensbilde sammenlignet med vårt. De så annerledes på naturen, historien og samfunnet. Derfor er det viktig å se det som fortelles i lys av sin tid». Jeg er en oppriktig sannhetssøker. Noe jeg for øvrig alltid har vært, jeg går hele veien om nødvendig. Kanskje du også er slik? Jeg trodde tidligere jeg hadde den hele sannheten i ett og alt i et fundamentalistisk og konservativt bibelsyn. Jeg tok feil. En av de avgjørende faktorene til min videre utvikling og skifte av bibelsyn er at gudsbildet i bibelen ikke er koherent/sammenhengende. Jeg finner for øvrig det mest troverdige i bibelen er det som taler om Gud som kjærlighet, en forsonet Gud i Jesus Kristus. Finn du også din hvile hos Guds kjærlighet og i Jesu nåde. Det holder i liv, død og evighet.

3.

Liberalt bibelsyn?

Er det noe galt med det? Nei, men dessverre har dette bibelsynet fått et ufortjent dårlig rykte i enkelte miljøer. La meg forklare kort hva som definere et liberalt/frigjort bibelsyn. Forfatteren var selvsagt påvirket av Gud da han skrev, i tillegg er bibeltekstene farget av forfatterens personlighet og erfaringer. Forfatterne, og selv apostlene så stykkevis i Guds mysterium. Les. 1.Kor.13. Et liberalt bibelsyn gir også større plass til den menneskelige fornuft, enn det en del andre bibelsyn gjør. Det aksepteres at det stilles vitenskapelig kritiske spørsmål til Bibelen, også når den påviser motstridende oppfatninger i spørsmål som angår tro og moral. Hver tid tolker skriften i lys av sin samtid og de spørsmål som reises. Et liberalt bibelsyn vil for mange også åpne opp for liberale svar på etiske spørsmål. I liberal teologi vil en finne langt mer frie holdninger til hva enkelt tekster formidler inn i dagens situasjon, ut ifra metodiske og historiske innfallsvinkler. Et liberalt bibelsyn er derfor ikke nødvendigvis bundet av hva Bibelen sier bokstavelig i enkelt tekster, og er dermed frie i forhold til etiske spørsmål som for eksempel synet på kvinnelige prester, gjengifte og homofilt samliv og ekteskap.
Guds dyrebare nåde gjelder alle mennesker. Gud er med oss i vår vandring igjennom livet. Gud har skapt oss og han elsker oss for den vi er. Vi er gode nok i Jesu nåde. La ingen ta fra deg din verdi av å være det mennesket du er. Husk at du som enkelt menneske er verdt mer enn all jordens rikdom tilsammen. Du er villet, du er elsket, du er tilgitt. Gå derfor i fred.

4.
Vær varsom.

Gjennom mange år har jeg lest hele bibelen noen ganger, og NT utallige ganger. Bibelen er ett særdeles viktig verk som gir næring til tro og liv. Likevel er det mye og mangt jeg har stusset på mens jeg er i min bibellesning. Jeg har kjent på hele følelses registeret, jeg har kjent på en inderlig kjærlighet, og jeg har kjent på avsky, og ristet på hodet mange ganger i sinne over det grusomme jeg har lest.
Det har gått opp for meg litt etter litt at bibelen er menneskers ord, men inneholder også til tider Guds ord. Bibelen beskriver menneskers gudsforestilling, menneskers opplevelse av Gud, hvordan mennesker mener at Gud har grepet inn opp gjennom historien, og hvordan de tror at Gud vil gripe inn i framtiden. Mennesker som har levd i sine ulike tider og kontekster. Vær f.eks. varsomme med å bruke GT som en historisk kilde. Det gamle testamente gir oss hovedsakelig en teologisk tolkning av Israels historie. Og det er noe helt annet, enn at alt er historisk korrekt ned til minste detalj.
Mye er derfor overlatt til troens domene om hva vi skal forholde oss til eller ikke i bibelen. Ta F.eks. Noahs ark. Kort sagt, om dette fant sted for ca. 10 000-5000 år siden? La meg ta et enkelt eksempel: Hvordan kan evt. 8 mennesker utvikle seg til så mange ulike folkeslag spredt utover hele verden på så kort tid? Stammefolk i Amazonas, og Aboriginene i Australia. Dette mangfoldet av menneske-raser utover hele den vide verden er jo en umulighet med utgangspunkt i Noahs ark? Og ta også f.eks. hvordan er det mulig å få plass til et par av alle verdensdyrearter i en liten tre ark? Dette er vitenskapelig umulig. De eksemplene er bare for å vise til logiske og enkle slutninger. Jeg lærte for øvrig på teologist. at syndefloden var av lokal art. Det kan så være. Poenget er følgende, bruk ditt hjerte, fornuften/ «sunt bondevett» når du også leser i bibelen din.

5.
Fortapelse?

Jeg har vært prest på Østlandet, og nå virker jeg her i Sør. Jeg har møtt og møter bl.a. mange mennesker i sårbare livs- og tros omstendigheter. I teorien er det kanskje enkelt for noen å tviholde på skriftens suverenitet i ett og alt? Men skriften er aldri alene, og den er heller ikke suveren i ett og alt. Skriftens datidens kontekst, forfattere, sjanger, adressat, metaforer, bilder etc. og vår tids kontekst med vår opplyste tid, og de vitenskapelige kunnskaper vi mennesker nå sitter på, tilsier at alle bibeltekster må eksegeres/fortolkes. Og ikke minst i møte med andre menneskers erfaringer, har iallfall jeg gjort meg mange tanker om troens domene.
Og noe jeg er minst stolt av som kristen, er bibelens til tider forståelse av fortapelsen, og kirkens bruk av dette, og utformingen av en grusom dogme som har til tider blitt misbrukt på det verste. Men bibelens mange nyanser om evig liv er heldigvis ikke så svart/hvitt som man kan få inntrykk av. Bibelens uttrykk om håp, forsoning, kjærlighet, gjenopprettelse, etc. gir iallfall en balanse imot alt det mørke og triste. Jeg møter som sagt mange ulike mennesker, alt fra de som er sterkt troende, og til de som ikke tror i det hele tatt. F.eks. om jeg forteller en ateist eller en agnostiker om det gudsbildet jeg har om at Gud er kjærlighet, og at jeg har et inderlig håp om alle tings gjenopprettelse, så lyser de opp. Og de får raskt sympati for Gud. Men forteller jeg de som ser på seg selv som rettroende kristne, det akkurat samme gudsbildet til dem, så blir jeg ofte møtt med avsky, sinne og fordømmelse. Rart, ikke sant?
En konsekvent og sort/hvitt fortapelsesforståelse som kirken og kristne har fremmet i sin tydelighet og skråsikkerhet i ulike tidsperioder har bidratt til at mange har fornektet Gud, og er skeptiske til Gud. La oss som kristne i sammen formidle en Gud som har skapt oss, som elsker oss, som vil ha samfunn og samvær med oss, fra nå til evig tid. Og det er bare Jesus som har gjort det umulige mulig igjen. Ved Guds nåde kan vi alle komme til vårt opphav. La denne troen få gripe ditt hjerte.

6.
Noen redskap.
Jeg er også utdannet tømrer, og vet derfor hvor viktig det er å ha gode redskap for å utføre et godt arbeid. Slik er det med troen og livet også, man trenger gode redskap. Og i denne ukens siste andakt, vil jeg gi dere også noen redskap til din egen bibellesning.
Allegorisk metode. Allegorisk fortolkning, en særlig måte å lese tekster på som ikke interesserer seg for den bokstavelige «overflatemeningen», men som ser etter tekstens skjulte «dybdemening». En metode som var vanlig i urkirken og i oldkirken. F.eks. i oldkirken innså man at skapelsesberetningen i Bibelen var en billedlig framstilling.
Hermeneutikk - sin tradisjonelle oppgave med å finne tekstens sannhet. Hermeneutikk (fra gresk: ἑρμηνεύω hermēneuō, som har en tredelt betydning 1) «å uttrykke eller uttale», 2) «å utlegge eller forklare» og 3) «å oversette eller fortolke»).
Det å arbeide med litteratur innebærer blant annet å finne fram til kjernen. Det samme gjelder for Bibelen. Dersom man finner kjernen, så finner man samtidig sannheten. Jesus er veien, sannheten, og livet. «Skriftens kjerne og stjerne», som Luther sa. Og «Skriften er vuggen som Jesus ble lagt i», sitat Luther. Bibelen vitner dypest sett om Jesus. Og hos Jesus kan vi komme for å finne hvile for vår tro og tvil. God helg, og hvil i Jesu nåde mens du også leser i din bibel.