Verdidebatt

Klarer vi å snakke om religion?

Åpenhet om religion i skolen er ikke nok for å forebygge radikalisering. Tråkker læreren feil i klasserommet, kan det snarere bidra til å fremme ekstremisme.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

(Skrevet av Aina Hammer 
og 
Nanna Paaske. Høgskolelektorer Høgskolen i Oslo og Akershus - HIOA)

Statsminister Erna Solberg uttalte til NRK-Nyhetene 15. september: «Vi må tørre å diskutere religion mer åpent i skolen, i menigheter og ellers i samfunnet». Bakgrunnen er regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Åpenhet er nøkkelen, blir det hevdet, og lærerens rolle er avgjørende.

Lærernes holdningsskapende muligheter er også understreket i Viggo Vestels bok om ungdom og politisk ekstremisme. Vestel­ p­eker på at følelser spiller en viktig rolle i radikaliseringsprosesser. Derfor er «ansikt- til ansikt-kontakten som klasserommet gir, en egnet arena for diskusjon og gjennomtenkning». Vestel og regjeringen har gode poenger. Læreren spiller en ­betydelig rolle i barne- og unges liv.

Men intervjuer med lærere, egne erfaringer som lærere i grunnskolen og som lærerutdannere ved HiOA, viser oss helt ­tydelig: Å lede dialoger 
som b­erører barn og unges kryssende verdier, er krevende. Multi­kulturelle klasserom fordrer lærere med rett skolering og en hensiktsmessig læreplan i ryggen.

Idyllisering. Lærernes avgjør­ende rolle gjør det nødvendig å spørre seg hvilken konsekvens det kan ha hvis læreren ikke forstår elevens synspunkter. Når ansikt-til ansikt diskusjonen i klasserommet medvirker til å bryte ned tillitsforholdet, og eleven opplever marginalisering og utenforskap? Et autentisk ­eksempel fra en rettslæretime i videregående skole for få uker siden er illustrerende:
Muslimsk gutt: «Jeg mener at homofili burde være forbudt! Det mener også imamen i moskéen min.» To fronter oppstår i klasse­rommet, og de muslimske jentene støtter guttens utsagn. Så følger en opphetet debatt, hvor de ulike frontene står steilt mot hverandre. Det hele ender med at læreren hever stemmen og slår fast: «Jeg håper du legger ­merke til at majoriteten i det norske samfunnet ikke støtter ditt syn!»

I møtet med verdier på kolli­sjonskurs har læreren valget mellom å stå i debatten, overhøre eller overkjøre. Et hinder for å åpne slike debatter i klasserommet er at verdidebatter mellom elever er brennbart. Elever er sårbare. Politisk ukorrekte ­meninger kan føre til utenforskap i klassemiljøet. Da kan det være fristende å overse kontroverser knyttet til kjønnsroller, religiøse hodeplagg, matregler og ekstreme ytringer.

Hindring. En annen hindring for verdidialoger er at lærer­hverdagen i økende grad handler om målbar progresjon. Vårens stortingsmelding «Fag–Fordypning–Forståelse» understreker at sosial og emosjonell kompetanse ikke integreres i fagene. Regjeringen er redd slike mål kan «underkommunisere hvor viktig det er at elevene tilegner seg faglige kunnskaper».

Å trene barn og unge i å sammenstille kunnskap, sosiale ­ferdigheter og etiske vurderinger,­ er altså mindre viktig enn innlæring av tradisjonelt fagstoff. Det er vanskelig for lærerne å bruke tid på spontane innspill, ekstreme ytringer og ungdom i gråsonen, fordi dette faller utenfor kompetansemålene.

Lærernes usikkerhet rundt egen kompetanse og ferdigheter kan likevel synes som den viktigste hindringen for å gå inn i vanskelige temaer i den religiøse- og politiske randsonen.
Brobyggere. På HiOA har vi laget et brobyggerkurs for jødisk ungdom som reiser ut i skolen og arbeider mot antisemittisme og rasisme. Her trenes studentene i demokratiforståelse. De blir kjent med menneskerettighetene­ og får erfare hvordan deres stemmer kan bidra til å styrke demokratiet og menneskerettig­hetene i Norge­ generelt og i skolen spesielt. Studentene øver på å se seg selv utenfra, og de forstår at verdier kan være på kollisjonskurs. Studentene ­lærer at Bibelen, T­oraen og Koranen har mange­ parallelle og rivaliserende­ fortellinger. Vi mener å se at slik innsikt åpner for likeverdige dialoger.

Våre studenter skoleres også i å avkle feilaktige generaliseringer. De trenes i å sette tydelige rammer for samtaler, og de lærer å møte fordommer med sokratiske spørsmål. Studentene lærer om etisk tenkning og arbeider med å analysere etiske dilemmaer. Videre øver de på å forstå at å være uenig ikke behøver å handle om mangel på respekt. Erfaringene fra dette brobyggerkurset tilsier at slik interkulturell og inter­religiøs kompetanse både kan læres og omsettes i brobyggerferdigheter.

Framtidas skole. Skal skolen være et sted hvor man bygger broer mellom mennesker, kreves politisk vilje og institusjonell klokskap. Derfor er det positivt at alle nye lærerstudenter fra høsten 2017 skal ha 15 studiepoeng i religion, livssyn og etikk. Slik vi ser det, står det likevel og faller på hvorvidt den enkelte utdanningsinstitusjon evner å omsette kunnskapen.

Framtidens skole trenger både nyutdannede og erfarne lærere med brobyggerferdigheter. Bare da kan udemokratiske holdninger og utfordrende verdisyn bli møtt på demokratisk vis. Skal en hel lærerprofesjon rustes til å arbeide mot radikalisering og voldelig ekstremisme, må det være samsvar mellom politisk ønsketenkning og faktiske initiativ. Målrettet skolering av lærere, tid i hverdagen og hensiktsmessige kompetansemål må til.

Det framstår som virkelighetsfjernt når statsministeren litt lettvint slår fast at skolen er en arena hvor vi må «tørre å diskutere religion mer åpent».

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 3.11.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt