Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
223

Når vi stoler på eksperter

De fleste stoler på legen sin. Derfor skurrer det for mange dersom en idrettsjente blir dømt for nettopp det.

Publisert: 1. nov 2016

Hva slags samfunn får vi dersom vi skal slutte å stole på eksperter og autoriteter? Er ikke denne tilliten selve grunnmuren i et fellesskap som er godt å leve i?
Eller kan det være at selvstendige og kritiske individer faktisk er et av kjennetegnene på et demokratisk og moderne samfunn?
Spørsmål av denne typen kommer naturlig til overflaten når kommentarfeltene i sosiale medier nå fylles med synspunkter på at et av landets mest populære idrettsidoler kan bli dømt for doping fordi hun trodde på legen sin.
«Jeg er helt uten skyld», sier hun selv. «Ikke uten skyld», sier Antidoping Norge.

 

Helt på jordet
Norges Idrettsforbunds lovparagraf 12-5 fastslår at utøver selv er ansvarlig for ethvert stoff som detekteres i en dopingprøve. Dette gjelder enten det er snakk om bevisste forsøk på juks eller det handler om feil begått i god tro. Graden av uaktsomhet blir imidlertid vurdert og vil være avgjørende for lengden på en eventuell straff.
Mange mener dette viser at dopingreglene er helt på jordet, og at systemet vil undergrave seg selv. Rett og slett fordi det ikke rimer med folk flests rettsfølelse.
Skal det virkelig være pasientens ansvar dersom hun blir feiloperert av en lege? Vil ikke det være konsekvensen dersom vi sier at det er pasientens ansvar hvilke medisiner hun får av legen?

Internett
Jeg har selv blitt feiloperert. Episoden viste meg at også leger er mennesker som kan gjøre feil. I likhet med journalister.
For femti år siden stolte de fleste gode borgere både på legen, presten og pressen. Etter internetts framvekst er det blitt lett å skaffe seg informasjon på egen hånd. Lurer man på et legemiddel i 2016, kan man google eller sjekke Wada-appen. Svaret er ikke lenger unna enn Iphonen.
I skiløperen Therese Johaugs tilfelle fantes også ordet doping med store bokstaver inne i et rødt varselsskilt på pakken.
Dette forhindrer ikke at mange mener hun hadde vært aktsom nok ved å høre på legen sin. Noe hun faktisk også er kontraktsforpliktet til i henhold til utøverkontrakten med Skiforbundet. En kontrakt som dermed er i konflikt med dopingreglements punkt om objektivt ansvar.

Nürnberg-lov

Flere har påpekt at det i dag er er misforhold mellom straffen for utilsiktetede regelbrudd og systematisk dopingbruk innen idretten. Ikke minst den delen av straffen som handler om tapt omdømme.

Problemet for Wada er at man vet fra dopinghistorien at mye av den systematiske dopingen blir kamuflert for å framstå nettopp som utilsiktede regelbrudd.

Det er lett å føle empati på grunn av det menneskelige i Therese Johaugs sak. Men det gjør ikke at man kan ta lett på det prinsipielle:
Det man aksepterer som praksis i denne saken må også gjelde som allmenn lov for andre idrettsutøvere.
Det vil si at man må akseptere at kinesere, russere – og juksere av Lance Armstrongs format – kan slippe unna med å si at de fikk medisiner av sine leger.
De fleste som blir dopingtatt kommer med slike forklaringer. Dette er hovedgrunnen til idrettens Nürnberg-lov: Man slipper ikke unna ved å si at man har handlet på ordre.


Råtne leger
Dessuten vet vi fra dopinghistorien at legene ofte er en del av den råtne kulturen. Italienske Ferrari, spanske Fuentes og amerikanske Conte var alle storleverandører av dop til et bredt utvalg av verdens beste idrettsutøvere. Skulle også disse stjernene slippe unna med å si at de hørte på legen sin?
Og hva med de norske utøverne som trente under Frank Evertsen, friidrettstreneren som opererte med forfalsket legelisens? Han satte sprøyter på sine utøvere og politiet fant veksthormoner hjemme hos ham. Hvis en av hans utøvere stolte på at han var en virkelig lege, skulle dette i så fall gi amnesti dersom det ble en dopingsak?


Godtroende
Det kan være vanskelig for alle å tenke kritisk om personer man ønsker å ha tillit til. Det vet de fleste som har ledere over seg – enten det er på arbeidsplasser eller i menigheter.
Hvis konsekvensene for ens eget liv er store nok ved å unnlate å undersøke de ordrene man får, kan det likevel bli kostbart å være godtroende.
Kan det tenkes at det voldsomme støtteapparatet i norsk langrenn kan ha bidratt til at utøverne blir sløve og overlater ansvaret til andre? Løperne har trenere, smørere, psykologer, fysioterapeuter, skitestere, kokker og medierådgivere som til enhver tid sørger for at det eneste de trenger å bruke energi på, er å trene og å sove.
Dette har gitt norske resultater som er konkurrentene like overlegne som det støtteapparatet vårt er. Etter to dopingsaker i norsk langrenn på kort tid – der to leger har fått skylden – er det lett å forstå at andre nasjoner nå ønsker likhet for loven.

 

Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Venn ?

Publisert nesten 5 år siden

Man vet forskjellen på kjæreste, venn og bekjentskap. Det handler om nærhet og tillit. I alle sammenhenger kan tilliten svikte. En kollega kan være en venn eller en bekjentskap. Grensen går på hvor godt man kjenner hverandre. Man har ikke full tillit til et flyktig bekjentskap. Ellers må man kune forvente ærlighet, åpenhet og tillit mellom mennesker som jobber daglig (ofte) sammen. Vi ser jo hvordan langrennskvinnene fremstår i et team. Når tilliten brytes ned føles den sterkest overfor kjæresten selvfølgelig. En man satser livet (alt) på. Et vennskap kan komme og gå. Det er innenfor. Når kolleger(overordnede) bryter tilliten oppleves det som en sorg, sjokk og skuffelse. Det går på god kommuniksajon. Vi ser det klart i togstreiken. Der har to parter drevet et spill i 5 uker på pendlernes bekostning, mens Staten kunne grepet inn fra dag 2. Ikke rart vi må bremse pengebruken. Tillit kommer av handlinger som virker fornuftig, logisk og åpenbare. Når kvinnene og mennene i idretten snakker om hverandre er det  i kjærlighet. Forholdet går foran konkurransen. De skiller ut profesjonaliteten. Knivingen i toppen stoppet der. Nå har den dessverre gått forbi dem. Idrett skal gå andre veien. Fra utøver til ledelse. I helsevesenet setter pasienten tonen for hvor synd man skal synes på dem. Ikke vi andre.

  

 

Kommentar #2

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Selvsagt skal alle ha rett til å forklare seg!

Publisert nesten 5 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Det man aksepterer som praksis i denne saken må også gjelde som allmenn lov for andre idrettsutøvere.
Det vil si at man må akseptere at kinesere, russere – og juksere av Lance Armstrongs format – kan slippe unna med å si at de fikk medisiner av sine leger.

Selvfølgelig skal selv den mest utspekulerte doperen ha rett til å få avgi sin forklaring. Hvis vi kommer dithen at vi ikke godtar en forklaring som Johaugs, fordi "alle kan skylde på legen", så blir det en prinsipiell avvisning av den tiltaltes rett til å uttale seg fordi "alle kan lyve".

Vi kan ikke lage en lov som avviser alle utsagn som forklarer et forbudt stoff med at det ble gitt av legen fordi "alle" kan si det.

Om en utøver skylder på legen, så må det selvfølgelig vurderes om det kan være sant på samme måte som man vurderer alle forklaringer i vårt rettsapparat. Vi kan ikke si at dersom en kriminell skylder på en annen så er det automatisk løgn, fordi det kan "alle" si.

Man kan selvsagt se for seg et scenario der en nasjon velger å "ofre" en lege for å gi "alibi" til en utøver. Men kan vi på grunnlag av en slik mulighet påstå at det alltid er løgn dersom en utøver forteller at det var legen som ga ham/henne salven og han/hun stolte på legen?

Dette er en helt umulig logikk som jeg ser mange forsvarere av dagens system kommer med. "Alle" kan lyve sier man, så hvorfor skal vi overhode høre på Johaugs forklaring?

Jo vi skal høre på hennes forklaring, for om mulig å finne ut om den er sann eller ikke. Vi må altså være forpliktet til å la enhver dopingmistenkt få anledning til å legge frem sin sak, og så må forklaringen vurderes opp mot de bevisene og forklaringene som andre personer avgir.

Om f eks en doper av Lance Armstrongs format blir tatt, og forklarer at han bare har tatt et middel han fikk fra legen, så må man f eks vurdere følgende: Ble stoffet oppgitt til dopingjegerne? Ble det oppgitt til treneren? Finnes det dokumentasjon for når middelet ble kjøpt? Kan det bevises nøyaktig hva stoffet inneholder, dersom utøveren ikke kjente innholdet osv.

Jeg tror ikke det vil være VELDIG vanskelig å kunne vurdere en forklaring opp mot eventuelle fremlagte bevis. Det er ikke bare å instruere en lege i å lyve. Det vil i de aller fleste tilfellene være svært lett gjennomskuelig. Det er ikke DER Lance Armstrong klarte å lure oss. Han lurte oss ved hjelp av et gjennomkorrupt lag, gjennomkorrupte leger, et gjennomkorrupt dopingregime og diverse bestikkelser og trusler.

Å si at vi ikke kan tro på Johaug fordi "alle" kan lyve, og "alle" kan ofre en lege, blir det samme som å si at vi ikke bør la mistenkte få forklare seg fordi "alt" de forteller kan være løgn.

Selvsagt kan alt være løgn, men det skal altså de som skal dømme vurdere ut fra forklaringer, vitner og beviser.

Jeg underviser forøvrig studenter i datasikkerhet. Et svært viktig poeng, er at alt som står på internett ikke automatisk er sant. På mange områder er det på ingen måte sikkert at det man finner ved å google et stikkord, faktisk er den hele og fulle sannheten. I mange tilfeller vil det være svært mye større sannsynlighet for å få et langt bedre svar fra en fagperson.

Man kan helt reelt spørre seg: Er internett en sikrere kilde enn en norsk idrettslege med 30 års erfaring?

Jeg er ikke sikker på at svaret er helt udiskutabelt.

Mvh Sverre

 

 

Kommentar #3

Lars Gilberg

223 innlegg  116 kommentarer

Selvfølgelig

Publisert nesten 5 år siden

...skal den som blir tatt i doping få forklare seg. Etterforskerne skal ettergå forklaringen. Det er de som skal avgjøre om den har troverdighet. Det har alle utøvere krav på.

Å forholde seg kritisk til "det som står på internett", som du sier, er noe alle bør gjøre. Kildekritikk og mediekunnskap burde vært fag allerede på grunnskolen, det blir viktigere og viktigere.

Men når det gjelder fakta om doping, er det ikke så vanskelig. Wadas service er bare et tastetrykk unna for utøverne.

Kommentar #4

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Ikke sikkert Johaug og/eller legen lyver

Publisert nesten 5 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Man kan selvsagt se for seg et scenario der en nasjon velger å "ofre" en lege for å gi "alibi" til en utøver. Men kan vi på grunnlag av en slik mulighet påstå at det alltid er løgn dersom en utøver forteller at det var legen som ga ham/henne salven og han/hun stolte på legen?

Vi kan slett ikke ta for gitt at det her er snakk om løgn, men forklaringene så langt henger ikke på greip. Johaugs lege har ennå ikke gitt en plausibel forklaring på sin oppførsel. Johaug på sin side hevder seg uskyldig fordi hun mener at hun hadde grunn til å stole 100 prosent på legen. Han er jo ekspert, og han har jo så solid erfaring, men nå vil Johaug at vi skal tro hva hun selv ikke fant den aller, aller minste grunn til å tro, nemlig at denne dyktige og erfarne legen kunne gjøre feil. 

Pressen har fra tid til annen store oppslag om sykehustabber og feilbehandling. Feilbehandling kan gi dypt tragiske konsekvenser for den som blir utsatt for dette. Feilbehandling skjer så ofte at samfunnet har opprettet en egen erstatningsordning, Norsk pasientskadeerstatning, for å bøte på noen av de uheldige konsekvensene av feilbehandling. Mange av oss har opplevd å få stilt feil diagnose, eller har familie, venner eller bekjente som har opplevd dette. Johaug vet nå hva hun derfor burde ha visst, nemlig at eksperter iblant gjør feil. Hun hadde altså ingen annen grunn til å stole 100 prosent på legen sin, enn at hun selv skulle slippe å ta ansvar for hva hun smurte på seg. 

Leger er sårbare mennesker, som kan gjøre menneskelige feil. Johaugs stygge oppførsel overfor legen sin på pressekonferansen da skandalen ble gjort kjent, er derfor dypt beklagelig. 

Idrettens regler og straffer kan absolutt virke urimelige, og mange synes å ha problemer med å forstå at idretten har sine egne regler. Istedenfor å ta innover seg dette vil man gjerne sammenligne med sivil strafferett. Slik sammenligning viser imidlertid at både regler og straffeutmåling innenfor idretten ikke er særlig sammenfallende med regler og straff utenfor. Reglene i idretten er sære. Slår du en person helseløs i bokseringen så risikerer du å vinne kampen, slår du en person helseløs utenfor ringen, risikerer du et langt fengselsopphold. Sparker du en motspiller på leggen på fotballbanen pådrar du deg kanskje et gult kort, sparker du naboen din på leggen risikerer du politianmeldelse.  

Det strenge regimet i idretten, der det ikke er god nok unnskyldning å si en handlet etter råd fra legen, skyldes tildels at idretten har begrenset myndighet. Påtalemakta i idretten har ikke politimyndighet. De mistenkte kan ikke anholdes eller varetektsfengsles (med brev og besøksforbud), og de mistenkte får således god anledning til å samkjøre forklaringer. Man har dessuten sterkt begrenset adgang til å framskaffe beviser, f.eks. gjennom ransaking og beslag. Isteden legger idretten uforholdsmessig stor vekt på meldeplikt og stikkprøver av blod og urin. 

Uansett utfall av Johaug-saken, så bør det i idretten være snakk om et gjensidig tillitsforhold mellom utøver og lege. Utøver og lege deler ansvar. Legen skal kunne stole på at utøveren gjør jobben sin, og at utøveren er seg sitt ansvar for sin egen helse bevisst. Det bør være en del av en idrettsleges oppgave å bidra til at utøverne lærer å ta ansvar. Både lege og utøver har nemlig felles interesse av at utøveren får riktige medisiner og god behandling. 

Dersom Johaug hadde tatt seg bryet med å sjekke salven kunne hun ha spart både seg selv og legen sin for å havne i det uføret disse to nå befinner seg i. Det er lettere å være etterpåklok enn føre var, men etterpåkloke er forhåpentlig hva Johaug og Skiforbundet nå er. Vi får tro at både ledelsen og utøverne nå er kloke av skade. Ting kan tyde på det. Noen rutiner er allerede endret. Nye rutiner er innført og forhåpentlig er utøvernes aktsomhet skjerpet.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere