Shadi Alzaghari

12

Å snakke med, ikke om!

Et grunnleggende prinsipp for å kunne yte hjelp til noen som trengerdet er at man evner å forstå dem og at man makter å sette seg inn ihvordan de har det. God kommunikasjon er et nøkkelbegrep dersom manskal unngå misforståelser og gale oppfatninger.

Publisert: 31. okt 2016

I den senere tid har jeg lest en rekke artikler, innlegg og diskusjoner i media der forsøket på å oppnå forståelse for hverandre er fraværende, og at det i stedet fokuseres på stereotypier og grunne oppfatninger. Slikt er med på å nøre opp for polarisering og fordommer. Dette er svært skuffende å være vitne til.

 

Hvorfor er vi så flinke til å snakke om hverandre, i stedet for med hverandre?

 

At noen politikere og offentlige personer forsøker å fremstille muslimer som farlige folk er en metode som øker fremmedgjøring og en oss/dem mentalitet. Hos dem som er i faresonen for å utvikle ekstremistiske holdninger vil en slik fremmedgjøring muligens fremskynde prosessen. Det kan bli brukt som et virkemiddel for å nå dem som allerede befinner seg på utkanten av samfunnet. Slik vil vi fortsette i en spiral av frykt og fordommer som ikke leder til noe godt, men som snarere bidrar til å vektlegge forskjeller og dualisme.

 

Ekstremisme

 

Et hyppig brukt begrep blant politikere, talspersoner for ulike organisasjoner og andre i offentligheten er ekstremisme. Enkelte lever av at det finnes ulike former for ekstremisme, og bruker sin stemme til å skremme de som lytter. Andre har et ønske om å bekjempe ekstremisme ut i fra en humanistisk ideologi.

 

Mitt råd er at man er nødt til å bevege seg vekk fra talestolen og dataskjermen, å avstå fra å snakke om ekstremister, men i stedet gå ut å møte dem. Man må være villig til å lytte og kommunisere i forsøket på å forstå, for deretter å kunne handle konstruktivt. Involverte instanser må banke på døra til de ulike grupperingene der det foreligger mistanke om at ideologien ikke er forenelig med samfunnets oppfatninger av normer og levevis.

 

I tillegg bør man være sikker på at de som sendes ut for å gå i dialog har den nødvendige kompetansen for å mestre oppgaven. I samtale med religiøse ekstremister er det åpenbart at religiøs kompetanse er et krav. Man må være i stand til å vurdere på hvilken måte ulike oppfatninger oppstår og på hvilke områder det lar seg gjøre å foreneoppfatningene.

 

I mange tilfeller preges diskursen av frykt, som igjen kan ha sitt opphav i mangelfull kompetanse. Frykt fører til stigmatisering og utenforskap, og hemmer således forståelsen som er avgjørende for inkluderingsarbeidet.

 

Ungdommens initiativ

 

I et integreringsperspektiv er ungdommer gode forbilder, og langt bedre enn den voksne befolkningen i å inkludere og å se bort fra ulikheter.

For kort tid siden hadde jeg gleden av å delta på et møte med organisasjonen Ung Dialog, der jeg fikk et meget godt inntrykk av delegatene. De representerte ulike land, ulike kulturer og ulike religioner, og diskuterte store og små temaer på en moden og reflektert måte. Diskusjonene bar preg av ungdommenes evne til å lytte og forstå, uten snev av forhåndsdømming, hat eller ignorering. De snakket med hverandre, og ikke om hverandre.

Ungdommer er deltakere i et multikulturelt samfunn i mye større grad enn foreldregenerasjonen. De evner i større grad å se forbi forskjeller i utseende, religion og kultur. De kan således bidra med sine erfaringer i integreringsarbeidet. De kan opptre som bindeledd mellom ulike kulturer og gjeldende samfunnsstrukturer.

Dagens ungdommer er tøffe, engasjerte og kunnskapstørste. De kommer til å spille en viktig rolle i bekjempelsen av all form for ekstremisme – både på hjemmebane og i samfunnet ellers.

 

1 liker  
Kommentar #1

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Shadi Alzaghari. Gå til den siterte teksten.
Et grunnleggende prinsipp for å kunne yte hjelp til noen som trenger det er at man evner å forstå dem og at man makter å sette seg inn i hvordan de har det. God kommunikasjon er et nøkkelbegrep dersom man skal unngå misforståelser og gale oppfatninger.

Premisset her er at det er mulig for muslimer og ikke-muslimer å leve fredelig sammen og at det er en misforståelse hvis man tror noe annet.

Jeg vet fra historien, fra de tre islamske grunntekstene koranen, Sira og Hadith og fra samtidens utvikling at det over tid IKKE er mulig for muslimer og ikke-muslimer å leve fredelig side om side i en stat styrt av uislamske lover.

De 57 OIC-statene forteller oss at islam erobrer og at man må underkaste seg, flykte eller dø. De islamske grunntekstene er ekstremt tydelige når man ser dem under ett - de forteller Muhammeds og islams tidlige og dermed endelige historie, fordi islam er uforanderlig. Dagens forsøk på å integrere muslimer i England, Tyskland, Frankrike, Sverige, osv forteller oss det vi allerede visste før vi forsøkte. At det allerede etter to tiår er umulig, fordi mange i den yngre garde blir mer ekstreme enn sine foreldre og man trenger så få ekstreme for å dominere den alltid tause (evt gode) majoriteten.

Du får fortsette å forsøke å få til dialog, jeg avviser dialog med djevelen og sier at vi må sette hardt mot hardt og avvise enhver islamisering av Europa på alle fredelige måter. Etterhvert som det parallellkulturelle marerittet utvikler seg kommer europeiske staters stadig sterkere grensesetting overfor islam. Du og alle PKere kjemper en kamp mot vindmøller, fordi snøballen forlengst har begynt å rulle. Demokratiet vil, når det oppdager alvoret, avvise å underkaste seg islam, selv om noen politikere har forsøkt å få til akkurat dette. Demokrati er et høyere syn enn islam og det er uforenlig med islam, fordi islam ikke kan underkaste seg uislamske lover - både teoretisk og praktisk.

Kommentar #2

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Holdninger

Publisert over 4 år siden

Vi har levd med innvandrere siden tidenes morgen. Hva er så spesielt med det? Her på Lørenskog måtte en nordmann fra Pakistan arrangere julaften for nordmenn i en årrekke fordi de ikke hadde noen å gå til eller være sammen med. Jeg leverte mange gaver, så jeg vet at det var et arrangement av dimensjoner. Vi må være forsiktig med å ta fra menneskene deres iboende verdighet og strippe dem. Samtidig har mange innvandrere som kom hit på 70- tallet nytt godt av NAV systemet når de i middelalderen (50 +) ble uføre. Vi husker at Norge har vært et fattig land. Nå er man rik og forgjeldet. I kaoset kommer misforståelsene. Det krever modenhet og samarbeide. En biskop gir fra seg tittelen. Han er 69. Alderdommen gir ingen kunnskaper. Man blir stuet bort for å dø. Samtidig må de unge få slippe til etterhvert. De trenger rettledning. I en verden der man tror at barnet er på rommet og leser lekser viser det seg at de enten skriver/møter en predator (overgriper ) eller blir manipulert inn i en ekstrem verden. Voksne må følge med hele tiden. Plutselig kan det være for sent. Frykt er nødvendig i visse sammenheng, men det kan ikke lede an. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere