Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
223

Heier jeg på makta?

Esten Sæther skriver at jeg heier på makta. Jeg tror han vil finne få maktpersoner som er enige med ham i det. Også Vladimir Putin.

Publisert: 29. okt 2016

Jeg skrev i en kommentar i Vårt Land 25. 10 at det ikke er pressens oppgave å gå god for (eller dømme) utøvere som er under etterforskning. Vår oppgave er å stille spørsmål og få fram informasjon.
Som et eksempel på en som har gått god for kulturen i norsk langrenn, både før og etter de to sakene hvor verdens to beste langrennsløpere har brutt dopingreglementet, nevnte jeg Dagbladets kommentator Esten Sæther.

Han svarte i Vårt Land 27. oktober med å si at Gilberg mangler grunnleggende innsikt i sportens virkelige maktforhold.

Heie på russerne. Som kommentator ønsker jeg all saklig maktkritikk velkommen, også den som retter seg mot profilerte stemmer i mediene. Når Sæther kritiserer meg, bør jeg kanskje ta det som et kompliment, i og med at han under OL i Sotjsi 23. januar 2014 skrev følgende om kulturen i russisk langrenn:

«Hei gjerne på en russer. For nå ­bestemmer ikke lenger det gamle doping­reglementet alt i russisk langrenn», var tittel og ingress. Videre: «Nå som Putin er tilbake som sjef i alle roller, er grepet om den viktige langrennssporten stramt. Det gjør sjansene for dopingavsløringer få».
Dette ble skrevet samtidig som det statlige kontrollerte russiske dopingregimet var så gjennomgripenede at det best kan sammenlignes med det gamle DDR. Styrt av agenter fra FSB ble dopingprøver byttet ut i stor stil under vinterlekene, og Wadas McLaren-rapport er klar på at langrenn ikke var noe unntak.

Slik gikk det altså da Sæther ville at vi skulle heie på russerne. Jeg får vel være glad for at han ikke går god for meg.

I godt selskap. Der er jeg for øvrig i godt selvskap. Så sent som i august gikk Sæther ut og kalte mine kommentatorkolleger Leif Welhaven (VG), Ola Bernhus (Aftenposten) og Kjetil Kroksæter (Adresse­avisen) for «så kunnskapsløse som overhodet mulig». Dette fordi de var kritiske til ledelsen i Olympiatoppen etter OL i Rio.

Det er et sunnhetstegn at ikke pressen løper i flokk og at profilerte kommentatorer inntar ulike posisjoner. Mitt ståsted når jeg skriver i Vårt Land sammenfaller som regel med idrettens egne vedtatte grunnverdier: Glede, helse, ærlighet og fellesskap. Jeg ga kulturministeren ros for at hun har krevd åpenhet om penge­bruken hos lederne i idretten. Men jeg skrev også at hun selv har en agenda om å komme inn i Wada, og jeg har tidligere kritisert henne for å invitere til ny OL-debatt rett etter at et stort flertall i folket sa nei til OL i Oslo.

Med Esten Sæthers måte å lese på blir dette til at jeg «helt ukritisk løfter kultur­ministeren fram» og at «Gilberg heier på makta».

Jeg tror han vil finne få maktpersoner som er enige med ham i det. Heller ikke Vladimir Putin.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 29.10.2016

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Lars Gilberg har forhåndsdømt norske langrennsløpere.

Publisert over 4 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Jeg skrev i en kommentar i Vårt Land 25. oktober at det ikke er pressens oppgave å gå god for (eller dømme) utøvere som er under etterforskning. Vår oppgave er å stille spørsmål og få fram informasjon.

I hans første innlegg om denne saken, fortalte han at han har skrevet om det "norske misbruket" av astmamedisin helt siden 1994. Her påstår han helt klart at det norske landslagets bruk av astmamedisin er et "misbruk". En åpenbar forhåndsdom.

Han påstår også at det forekommer bruk av astmamedisin til "friske utøvere", og påstår at Skiforbundet har innrømmet at det brukes astmamedisin til "friske utøvere"!

Jeg har konfrontert Gilberg med hva han mener er en "frisk utøver", og spurt direkte om en utøver med luftveisproblemer i form av irriterte lufveier og pusteproblemer er en "frisk utøver". Det har han ikke svart på.

Meg bekjent har flere tidligere og nåværende leger i langrennsleiren fortalt at de kun har gitt astmamedisin til utøvere med astma eller med andre luftveisproblemer! De har altså aldri gitt astmamedisin til helt friske utøvere!

Jeg har tidligere sitert en uttalelse fra astma og allergiforbundet der det går tydelig frem at astmamedisin brukes til behandling av en lang rekke ulike plager og IKKE bare astma. Det er altså ikke umoralsk eller i noen "gråsone" å bruke astmamedisin som en del av behandlingen av tette og irriterte luftveier.

Dettte vet jeg godt av personlig erfaring, da ingen i min familie har astma, men både jeg og mine døtre har fått foreskrevet astmamedisin ved et fåtall tilfeller da vi hadde tette lufveier. En av mine døtre ble sågar behandlet med en forstøver, som av de mest konspiratoriske  nærmest blir betraktet som et umoralsk dopingapparat, men som er noe så enkelt som et apparat som omgjør medisinen til damp, slik at den kan inhaleres.

Skiforbundets lege har også fortalt at de oftest bruker en saltvennsoppløsning i slike forstøverapparater. Umoralsk? Vel, sikkert ikke mer umoralsk enn å drikke sportsdrikk som inneholder stoffer som hjelper utøveren å restituere seg.

Har Gilberg fulgt sine egne mål som journalist når han mener det er hans oppgave å få frem så mye informasjon som mulig, når han helt ensidig omtaler bruken av astmamedisin som "misbruk" og når han utelukkende refererer til påstander som taler FOR sine egne påstander og fortier alle svarene, forklaringene og oppklaringene?

Det kaller jeg IKKE å stille spørsmål og få frem informasjon. Det kaller jeg ensidighet og forhåndsdømming!

Og Esten Sæther har helt rett i at den omtalte artikkelen til Gilberg var så godt som helt ensidig kritisk til idretten, og nesten ensidig støttende til den egentlige maktpersonen i dette tilfellet, nemlig kulturministeren. Legg merke til at jeg skriver "nesten" for han nevnte at hun aspirerer til en høy posisjon i WADA og kan være preget av det.

Mvh Sverre

 

Kommentar #2

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Gilberg gjør en grei jobb

Publisert over 4 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Her påstår han helt klart at det norske landslagets bruk av astmamedisin er et "misbruk". En åpenbar forhåndsdom.

mens Esten O. Sæther og Sverre Avnskog er useriøse. Sæther er inhabil og Avnskog vil ikke ta innover seg at norske utøveres misbruk av astmamedisin er godt dokumentert. Sundby er til og med dømt for misbruk. 

 
Avnskog er mer interessert i å kritisere kritikere, enn å ta problemene som langrennssporten nå befinner seg i, på alvor. Her anklager han Gilberg for forhåndsdømming (men unnlater her å nevne at han selv har antydet 2-3 måneders utestengelse, som en passende straff for Johaug). Annetsteds har Avnskog absurd nok anklaget en kommentator i VG for at kommentatoren har fått knust gleden over norsk langrennssport i uoverskuelig framtid. Som om det skulle være helt umulig å bli skuffet og forarget over norske utøveres og legers skjødesløse omgang med medisiner? Hovedproblemet er ifølge Avnskog ikke ansvarsløs omgang med medisiner, men misunnelsen, skadefryden og andre av menneskets laveste instinkter han finner hos oss kritikere, jf. innlegget hans «Skadefrydens søte kløe» her på VD.

 
Situasjonen for langrennssporten er alvorlig, for det er et åpent spørsmål om i hvilket omfang og på hvilke måter misbruk for øvrig skjer og har skjedd. Johaugs misbruk av anabole steroider har forsterket problemene, men verst, og kanskje mest ødeleggende, er ansvarsfraskrivelsene fra både utøverne selv og ledelsen. Det virker som om disse ikke forstår at utøverne er ansvarlige for hva disse tar av medisiner. Ansvaret skyves isteden over på leger, som blir stående alene med skylden og skammen når tabber skjer.

 
Det er langt fra bevist at norske utøvere driver med systematisk doping, eller at Johaug har dopet seg bevisst. Johaug opplever derfor fremdeles stor sympati og finner støtte hos mange, men det kan likevel bli et problem for langrennssporten og dens sponsorer på sikt, at så mange nå mistenker norske utøvere for fusk. I Sverige er det ifølge en nylig undersøkelse veldig mange: 


Norsk skidåkning är nerfläckad av astmamedicin och läppsalva. Anklagelserna, misstagen och de etiska överträdelserna kan ha legat till grund för att 41 procent av de svarande i Aftonbladet/Inizios undersökning trodde att norrmännen sysslar med systematisk dopning.  

 
Ja, det virker som det er tilliten til langrennssporten i det store som har fått seg en knekk, ikke kun respekten for det norske landslaget:

 
Enligt Aftonbladet/Inzios undersökning tror fyra av tio svarande att det också förekommer dopning i det svenska landslaget.

– Det som har hänt sista tiden påverkar inte bara Norge som nation utan hela skidsporten, säger Ida Ingemarsdotter.

 
Jeg tror mye av hva som kommer til å skje med omdømmet på sikt, vil avhenge av hva mer som kommer fram rundt bruken av astmamedisin. Her er det flere uavklarte problemstillinger, først og fremst i hvilken grad astmamedisin kan sies å være prestasjonsfremmende, men også i hvilken grad bruk av slik medisin er forebyggende. 

 
I kjølvannet av Sundbys misbruk fikk vi først vite at astmamedisin blir gitt til utøvere med astma. Få av oss var klar over at dette ikke var hele sannheten. Anonyme utøvere kunne fortelle at astmamedisin benyttes ikke kun for å kurere astmasyke, men også for å helbrede luftveisinfeksjoner på ellers friske utøvere. Skiforbundet forsikret så at medisinsk personell stilte diagnoser, og at medisin ikke ble gitt dersom det ikke var gode medisinske grunner for dette. Så kom nye avsløringer. Astmamedisin blir ikke kun gitt til utøvere med infeksjoner, men også til utøvere med lettere irritasjoner og slim i luftveiene, slikt slim og slike irritasjoner det er normalt å få ved anstrengelse, som f.eks. etter en prolog i sprint. 

 
Siri Halle, tidligere juniorverdensmester og landslagsutøver i langrenn på 1990- og 2000-tallet, sto fram i VG og fortalte at hun aldri hadde astma eller pustevansker, men likevel ble hun bedt om å ta astmamedisin (Ventoline). Avnskog og andre som bagatelliserer og stikker hodet i sanden, mener kanskje at Halle lyver, men hensikten med å gi astmamedisin til friske utøvere skal angivelig være å forebygge utvikling av astmasykdom. Landslagssjef Vidar Løfshus sier det slik:

 
– Dette er forebyggende helsearbeid. Lungesystemet er det viktigste redskapet til langrennsløpere og da må vi sørge for at luftveiene er i orden. Og da medisinerer vi på linje med bruk av for eksempel paralgin og ibux.

 
Vi som ble overrasket over den utstrakte bruken av astmamedisin i norsk langrenn er i godt selskap. Lege og nestleder i medisinsk komité i FIS, Inggard Lereim, en nestor i arbeidet mot doping, ber Norge snarest fortelle FIS bakgrunnen for at man skal ha tilbudt astmamedisin til friske langrennsløpere:

 
– Dette er svært overraskende, og meget uheldig, sier Inggard Lereim.

Han nærmest måper av nyheten – publisert av TV 2 – at norske langrennsløpere skal ha fått tilbud om astmamedisin gjennom forstøverapparat foran en internasjonal konkurranse forrige sesong.

– Jeg kan ikke tenke meg at det skal være nødvendig å behandle friske mennesker med astmamedisin. Dette er helt ukjent i FIS. Og hvis dette er riktig vil jeg be om at medisinsk avdeling i FIS (det internasjonale skiforbundet) går på Norge for å få utredning om dette, sier Inggard Lereim.

 
I Antidoping Norge reageres det slik:

 
– For oss er dette helt ny informasjon, og vi reagerer sterkt på de opplysninger som har fremkommet i media, sier Per Wiik Johansen, farmakolog og medisinsk sjef i Antidoping Norge.

 
Det er mulig friske utøveres bruk av forstøvere og astmamedisin kan forebygge utvikling av sykdom, men dette er misbruk så lenge FIS og Antidoping Norge ikke er informert om at astmamedisin brukes slik landslagssjef Vidar Løfshus opplyser. 

 
Hvis Skiforbundet kan dokumentere at landslagets bruk av astmamedisin kan forebygge utvikling av astma, så har Skiforbundet ikke bare latt være å informere FIS og Antidoping Norge, men også forført befolkningen og sviktet yngre løpere. Forbundet burde i fall av dokumentasjon ha informert bredt om forebyggende effekter straks dokumentasjon forelå. Barn kan utvikle astma, så det burde ha vært opplyst om hvor tidlig i talentutviklingen av unge løpere man burde begynne med forebyggende medisinering. Slik halvveis skjult medisinering, som hittil er avdekket i smørebussen, er ingen tjent med. Forbundets halvkvedete viser nører opp om spekulasjoner. Forbundet gjør med sin dulgte praksis friske barn og unge utøvere usikre på om de løper unødvendig høy risiko for å bli syke, dersom disse ikke medisinerer sine friske lunger.

 
Over mange år har vi hørt gjentatt til det kjedsommelige, at astmamedisin ikke er prestasjonsfremmende. Så viser forskning at astmamedisin kan virke oppkvikkende (som adrenalin) og muskelbyggende (som anabole steroider). Dette gir grunn til å tro at astmamedisin kan være prestasjonsfremmende. Man kan med andre ord ha hatt vikarierende motiver for å benytte astmamedisin på friske utøvere. I tillegg til at dagens løpere, som f.eks. Johaug og Sundby, kan ha hatt prestasjonsfremmende nytte av astmamedisin, så setter denne forskningen tidligere prestasjoner, som f.eks. dem til Bjørn Dæhlie og Oddvar Brå, i et nytt lys.

1 liker  
Kommentar #3

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

La oss nå vente på resultatet av kommisjonens arbeid.

Publisert over 4 år siden
Alf-Erik Hallert. Gå til den siterte teksten.
Avnskog er mer interessert i å kritisere kritikere, enn å ta problemene som langrennssporten nå befinner seg i, på alvor. Her anklager han Gilberg for forhåndsdømming (men unnlater her å nevne at han selv har antydet 2-3 måneders utestengelse, som en passende straff for Johaug).

Jeg har meget grundig tilbakevist Hallerts påstander i tidligere debatter, men kan ganske kort gjenta:

Jeg har gitt uttrykk for at jeg tror på Johaugs forklaring, og at jeg håper hun blir behandlet på mildest mulig måte. Jeg antydet i den forbindelse at vi kanskje i beste fall kan håpe på 2 måneders utestengelse. Er det forhåndsdømming å ønske at en "tiltalt" skal behandles på aller mildeste måte? Da tror jeg Hallert har innført en helt ny språkforståelse. Er det forhåndsdømming og ønske at noen skal frikjennes også, da?

Hvorfor tror jeg ikke at Johaug kommer til å bli blankt frikjent? Det skyldes flere faktorer. For det første er det et enormt press for å få henne dømt. Kanskje vil det føles helt umulig for domsutvalget å frikjenne henne fordi reaksjonene sannsynligvis vil bli meget sterke, skal man dømme etter de mange, harde forhåndsdommene som er avsagt i pressen, blant annat av Johaugs egen øverste arbeidsgiver, presidenten i FIS som offentlig har uttalt at han tror hun lyver og at straffen bør bli minst 4 års utestengelse, og hvis dommen blir mildere skal han selv sørge for at straffen blir anket.

Kan Hallert tenke seg at han var uskyldig mistenkt for å ha begått underslag på sin arbeidsplass, og så gikk sjefen hans ut i mediene og påsto at han var sikker på at Hallert var en løgner og at han håpet på strengest mulig straff? Og så visste Hallert selv at han var uskyldig? Er dette en rettferdig opptreden av en sjef?

Noe annet som selvsagt påvirker en eventuell straff, er at Johaug utvilsomt har fått i seg et forbudt stoff og i følge lovverket har hun brutt det objektive egenansvaret hun har. Det er altså ikke tvil om at noen regler er brudt. Det er ikke forhåndsdømming å påpeke det. Men det er altså en god del formildende omstendigheter, om man fester lit til Johaugs og legens forklaring. Og Johaug oppga salven både til dopingjegerne som tok hennes urinprøve og til sin egen trener. Hun har altså IKKE forsøkt å skjule noe.

Men avisene er fulle av folk som krever strengeste straff og folk som er skråsikre på at Johaug lyver, og opp mot det massive hylekoret, som Hallert slutter seg til, er Johaugs sjanser selvsagt ørsmå. Men Hallert og andre identifiserer seg åpenbart med makten, med de som sitter med eneveldig makt til å dømme Johaug, og fatter ikke at det at en helt ubetydelig skribent på VD ber om at hun må behandles på mildest mulig måte er som en dråpe i havet mot det massive maktapparatet.

Det er IKKE dokumentert at det har foregått et "misbruk" av astma blant norske skiutøvere generelt. Det er kun dokumentert ETT eneste tilfelle av misbruk. Alt annet er rene påstander som er udokumenterte. Det at en enkeltstående utøver mente han/hun fikk astmamedisin helt uten grunn, er også blitt forklart fra skriforbundets side. Utøveren hadde misforstått begrunnelsen.

Flere leger i skilandslaget, tidligere og nåværende, har oppgitt å ha gitt astmamedisin til utøvere som enten har astma eller andre luftveisplager. Og astma- og allergiforbundet har gått god for at astmamedisin kan brukes for å behandle en rekke andre plager enn bare astma.

Det er dermed bare tull å påstå at atsmamedisin har blitt brukt til friske utøvere. En utøver med tette bronkier, slimete hals og pustevansker er selvsagt ikke frisk.  Og når han/hun har fått astmamedisin som behandling av tilstanden, har det vært medisinskfaglig begrunnet, i følge de norske legene. Er Hallert lege, som mener han er kvalifisert til å trekke legenes kompetanse i tvil?

Dermed anser jeg meg som ferdig med diskusjonene med Hallert om dette. Han gjør ikke annet enn å gjenta påstander som jeg har tilbakevist grundig fra før av.

Påstandene blir ikke mer riktige av at han stadig gjentar dem og feller harde dommer over norske skiidrettsutøvere som ikke bør dømmes før bevisene er fellende.

Og så avventer jeg kommisjonens granskning av bruken av astmamedisin. Dersom det blir entydig fastslått at det har foregått et "misbruk", altså en behandling som IKKE er medisinsfaglig begrunnet, så skal jeg akseptere det. Inntil videre synes jeg det er en form for forhåndsdømming å påstå at det har pågått et misbruk og medisinering av friske utøvere. (Med unntak av Sundby, som er blitt dømt til 2 mnd utestengelse for å hatt for høye verdier av astamedisin. En uhyre mild dom, som må ses som en innrømmelse av at forseelsen er svært liten.)

Mvh Sverre

 

 

 

1 liker  
Kommentar #4

Alf-Erik Hallert

2 innlegg  232 kommentarer

Gilberg begår ikke forhåndsdømming

Publisert over 4 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Kan Hallert tenke seg at han var uskyldig mistenkt for å ha begått underslag på sin arbeidsplass, og så gikk sjefen hans ut i mediene og påsto at han var sikker på at Hallert var en løgner og at han håpet på strengest mulig straff? Og så visste Hallert selv at han var uskyldig? Er dette en rettferdig opptreden av en sjef?

Nei, det ville ikke være rettferdig oppførsel av en sjef. Hallert hadde dessuten blitt dritsur og sint på Avnskog, dersom Avnskog var Hallerts kollega, eller kunde, som mente Hallert burde få en straff på 2-3 måneders fengsel. Avnskog ville framstå som snillere enn sjefen, men både sjefen og Avnskog burde vite bedre enn å forhåndsdømme Hallert. 

Avnskog forstår visst ikke hva forhåndsdømming er. Gilberg har nemlig ikke gjort seg skyldig i å forhåndsdømme norske langrennsløpere ved å kalle norske langrennsløperes bruk av astmamedisin for misbruk. Utvalget som skal undersøke medisinbruken i norsk langrenn er ingen dømmende instans. Det er dessuten ikke kun opp mot hva dette utvalget finner ut, som medisinbruken bør vurderes. Selv om utvalget skulle komme til at ingen regler er brutt, så går det fint an å mene den norske medisinbruken er misbruk, akkurat som det går an å mene finske langrennsløperes bruk av oksygen er en form for misbruk, selv om den er fullt lovlig.

Det kan være at utvalget finner at friske utøveres bruk av astmamedisin er medisinfaglig forsvarlig, men likevel kan slik bruk være en form for misbruk. Dersom det finnes sunnere, alternative behandlinger, som f.eks. hvile, så går det an å mene norske utøveres bruk av astmamedisin er misbruk. Det går dessuten an å mene, slik den svenske landslagslegen gjør, at forstøvere ikke hører hjemme hos eliteutøvere, men på sykehus.  

Det hjelper ikke stort å vente på utvalget, slik Avnskog vil. Isteden for å vente bør vi mene mye allerede. Blant annet bør vi mene at vi trenger ytterligere forskning. Tre av de viktigste problemstillingene, som den norske medisinbruken reiser, er om astmamedisin kan virke prestasjonsfremmende, om den norske bruken kan virke forebyggende, og om den norske behandlingen av astma er bedre enn den svenske, som foregår uten forstøvere. Utvalget vil ikke kunne gi særlig tilfredsstillende svar på dette, bare peke på den forskningen som allerede foreligger, men som ikke gir noen klare svar. 

Som Gilberg forteller Avnskog i sitt svar til ham i tråden med overskriften «Smilene som stivnet», så er det flytende overganger mellom bruk og misbruk. Dette handler nemlig like mye om hvordan vi syns langrennssporten bør være, som det handler om eventuelle brudd på idrettens allerede nedfelte regler. Før vi ønsker oksygenmasker og forstøvere velkommen inn i langrennssporten, som deler av en langrennsløpers standardutrustning, så må vi spørre hvordan dette eventuelt vil fremme idrettens egne grunnverdier, som glede, helse, ærlighet og fellesskap: Hvilke signaler sender eliteutøvere med masker og forstøvere til publikum, juniorer og barn?

1 liker  
Kommentar #5

Lars Gilberg

223 innlegg  116 kommentarer

Idrett og helse

Publisert over 4 år siden

 

 

 

Først: Dette er et langt innlegg, og ingen må føle seg forpliktet til å lese alt.

Det er åpenbart at det er utfordringer med hensyn til diagnosen astma hos toppidrettsutøvere. Mange skiløpere rapporterer at de har fått luftsveisproblemer av å konkurrere i kald eller tynn luft.

Noen mener da at medisin er rette resept for å kunne fortsette med en aktivitet som på dette området er skadelig for helsen.

Andre mener at man kanskje bør justere aktiviteten i stedet, for eksempel ved å justere grensene for hvor kaldt det kan være under renn. Dette er det imidlertid ikke enkelt for en individuell utøver å endre på, og dermed vil utøverne være i et dilemma.

Skiforbundet kan imidlertid jobbe for å endre på rammebetingelsene hvis de er bekymret for utøvernes helse.

Helse er en av norsk idretts fire grunnverdier. Skal Skiforbundet da drive med en praksis som bryter ned helsen? Når sju av ti medaljevinnere i norsk langrenn har brukt astmamedisin, og enkelte hevder at det er fordi de ikke er friske, så må man spørre om det er en menneskerett å konkurrere i toppidrett hvis man er syk? Skal det også gjelde andre sykdommer? Kan man ta EPO dersom man har lave blodverdier?

Som andre medisiner har også astmamedisiner bivirkninger. Inhalerer man store doser med adrenergene stoffer, som salbutamol, så vil det påvirke hjerte- og karsystemet. Man kan få hjertebank og hjerteproblemer. Dette kan virke paradoksalt, ettersom flere eksperter også sier at astmamedisiner kan gi en anabol og prestasjonsfremmende effekt. Kan en medisin virkelig være prestasjonsfremmende og helseskadelig samtidig? Kanskje er det ikke så merkelig: Også bruk av anabole sterioder gir prestasjonsfremmende effekt i idrett, samtidig som bivirkningene over tid er alvorige og helseskadelige.

I figuren under ser vi Wadas egne tall for korrelasjonen mellom utøvere med astma og medaljer vunnet i OL. Utøverne med denne sykdommen (diagnosen) tar prosentvis flere medaljer enn dem som ikke har sykdommen. For vinter-OL viser tallene at man bortimot dobler sine medaljesjanser dersom man har fått diagnosen astma:

 

 


Forfatteren Thomas Hjelde Thoresen har presentert en gjennomgang av relevante studier som har vært gjort om astmamedisin. Thoresen har selv vært kroppsbygger, vært styremedlem i Kroppsbyggerforbundet  og har frivillig innrømmet at han har brukt doping. Det følgende er ganske detaljert, men for lesere som eventuelt er interessert i en fordypning: her er det han har funnet ut (med kilder) når han gått dypt inn i det som nå blir kalt «astmadebatten»:

«Er astmamedisiner prestasjonsfremmende innenfor tillatt dose iht. WADA-reglement?

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest i norsk media at astmamedisin generelt, og salbutamol spesielt ikke kan være prestasjonsfremmende. Her er et sammendrag av tilgjengelig forskning på området. Håper det kan bidra til å gi et litt bredere perspektiv enn det Norges Skiforbund og deres pensjonerte lege Kai Håkon Carlsen, ser ut til å ha. Takk til Petter Orvik Grønningsæter for hjelp til å finne flere av disse studiene.

 I en gjennomgang av studier som er gjort for å undersøke hvordan beta2-agonister påvirker idrettsprestasjon hos mennesker fra 2010 (https://drive.google.com/…/0BzyWvJ0zpMgAZjNsbzdYYWNET…/view… ) konkluderer forfatterne med:
«It is clear that almost all the trials conducted after acute therapeutic inhalation failed to show an improvement in performance, irrespective of the exercise intensity. The most probable explanation is the lack of significant systemic bioavailability with such low-dose local administration. In contrast, almost all the trials after acute or short-term oral administration of salbutamol at therapeutic dosage demonstrated a significant improvement in performance, whatever the type of exercise.»

 

Det er viktig å merke seg at de aller fleste studiene som er gjort for å avdekke mulig prestasjonsfremmende effekt av inhalasjon av salbutamol er gjort på terapeutiske doser, og veldig få studier har oversteget 1200 mikrogram. En av de studiene som har demonstrert økt utholdenhetseffekt (Van Baak et al. 2004) skriver også at en mulig årsak til at andre studier ikke har avdekket denne effekten er at testen som ble utført i denne studien var av en lengre karakter(65-67min), og inkluderte en sluttspurt, som en ikke ser i tradisjonelle tid-til-utmattelse-tester. For å avdekke prestasjonsendringer av en relativt liten karakter (1,9% i dette tilfellet) er en slik test langt mer sensitiv enn en tid-til-utmattelse test.

Denne lille prestasjonsendringen er dog ikke så liten likevel om en tenker på en konkurranse på elitenivå. Prestasjonen bedret seg med 1min 22sekunder.

I motsetning til det Skiforbundet og Carlsen uttaler, er salbutamol definitivt vist å være prestasjonsfremmende. Salbutamol er vist å forbedre styrke, sprint-egenskaper, og utholdenhetsprestasjon i moderat trente personer. (Collomp et al., 2000, 2005; van Baak et al., 2000; Le Panse et al., 2007), Det er dog ikke godt dokumentert at det er prestasjonsfremmende ved inhalasjon, høyst sannsynlig grunnet de relativt lave dosene kontra oral administrasjon. Grenseverdiene i urin som er satt av WADA er for å kunne skille mellom inhalasjon og oral administrasjon (https://drive.google.com/…/0BzyWvJ0zpMgAOG1IN1NNUUVRa…/view… ), da sistnevnte er vist å være prestasjonsfremmende. Når disse overstiges, slik tilfellet med MJS var er det da enten pga. Inhalasjon i mengder over tillatt dose(som er over det dobbelte av normal terapeutisk bruk fra før) eller grunnet oral administrasjon. Det er da ikke ulogisk å tenke at inhalasjonsdoser som medfører urinverdier som tilsvarer verdier for oral administrasjon, så vil effekten også være tilsvarende. Denne teorien fremmes også av Carlsen et al i denne studien. https://drive.google.com/…/0BzyWvJ0zpMgAWnd2b0hnUUYwd…/view…

I en artikkel publisert på nettavisen.no 30.07.2016 (http://www.nettavisen.no/…/carlsen-har-avgj…/3423246929.html ) viser Carlsen til en studie de gjennomførte som viste reduksjon i prestasjon ved inntak av salbutamol.
Studien Carlsen refererer til som de gjennomførte i 1997 oversteg heller ikke 800 mikrogram salbutamol. Der står det heller ikke noe om når inhalasjon ble uført, utover at det var samme dag som testen ble utført. Det kan ikke sammenlignes med en dose på 1600 mikrogram som inntas like før konkurranse. Carlsen gjennomførte også en studie for å avdekke om formoterol virker prestasjonsfremmende. Dosen som ble brukt i studien var på 9 mikrogram. Lovlig døgndose iht. WADA-reglement er 54 mikrogram.

Heldigvis er det flere forskere ved Bispebjerg Hospital og København Universitet som er langt mer oppdatert enn Carlsen, og nylig har gjennomført flere langt mer relevante studier, der de benytter doser nærmere de WADA-tillatte grensene. Anbefaler journalister som leser dette å kontakte Anders Kalsen, Morten Hostrup, Vibeke Backer eller Jens Bangsbo. De er forskerne bak mange studier på beta2-agonister og deres prestasjonsfremmende effekt, samt sammenheng mellom astma og eliteidrettsutøvere. Kalsen skrev i 2015 også sin doktorgrad om dette emnet. En kan vel trygt si at disse hver for seg er langt større eksperter på området enn noen her til lands.

I mai i år publiserte Kalsen et al. en studie(https://drive.google.com/…/0BzyWvJ0zpMgATDdURU9SMlg0V…/view… ) som demonstrerer en betydelig prestasjonsfremmende effekt ved inhalasjon av formoterol i en dose tilsvarende tillatt døgndose iht. WADA-regler. Bl.a. viste de 3,9% høyere gjennomsnittlig kraftutvikling på en ergometersykkel-sprint for gruppen som inntok formoterol.

Formoterol er et av to virkestoffer i astmamedisinen Symbicort, som brukes bl.a av Marit Bjørgen(!). Forfatterne av den nevnte studien konkluderer med: «According to the World Anti-Doping Agency’s (WADA’s) list of prohibited substances from 2016, athletes are allowed to inhale up to 54 g formoterol over 24 h. Thus, the present study shows that it is possible to enhance muscle strength and sprint performance legally, which may promote uneven competition among athletes. To avoid misuse of formoterol, WADA should consider adding more restrictions to inhalation of formoterol on the future list of prohibited substances without compromising treatment of athletes with respiratory diseases»

De samme forskerne gjennomførte også en studie fra 2014(http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23834392 ) der de demonstrerte at inhalasjon av astmamedisin innenfor lovlig WADA-dose førte til økt prestasjon både blant astmatikere og ikke-astmatikere på en svømme-ergometer. Dog fant de ikke den samme effekten på en svømmetest til utmattelse.

Skulle gjerne sett denne studien gjennomført med en svømmetest over litt lengre varighet som også inkluderer en sluttspurt.

Terbutaline er en annen beta2-agonist, som i motsetning til salbutamol, formoterol og salmeterol ikke kan brukes uten TUE. Dersom en har fått innvilget TUE kan denne riktignok inntas i ubegrensete mengder.

De samme danske forskerne gjennomførte bl.a. en studie i januar 2016 som demonstrerte 8,3% økt kraftutvikling på ergometersykkel-sprint ved inhalasjon av terbutaline. (http://journals.lww.com/…/Inhaled_Beta2_Agonist_Increases_P…)

Morten Hostrup og Jens Bangsbo skrev en artikkel publisert i American College of Sports Medicine i februar 2016 (https://drive.google.com/…/0BzyWvJ0zpMgARjNPU1VWRW9jY…/view… ) der de oppsummerer nyere forskning på beta2-agonister som demonstrerer prestasjonsfremmende effekt, og oppfordrer WADA til å se nærmere på sitt regelverk mht. bruk av disse.

For å oppsummere så er det dokumentert prestasjonsfremmende effekt av lovlige astmamedisiner, innenfor tillatt dose iht. WADA-regelverket. Det er riktignok ikke demonstrert effekt på utholdenhet, med unntak av Van Baak et al. 2004. Håper fremtidig forskning vil gjennomføre tester av lengre varighet(>60min) som også inkluderer en sluttspurt, slik at testene blir sensitive nok til å avdekke en mulig effekt også på utholdenhet.

Ville jeg som eliteutøver innen utholdenhetsidrett følt meg trygg på at mine konkurrenter ikke hadde hatt en fordel av å bruke astmamedisin, selv om de holder seg innenfor tillatt regelverk? Svaret er definitivt nei.

Når en også ser at astmatikere har prestert bedre enn ikke-astmatikere i hvert OL siden 2000 er det vel på sin plass å stille noen spørsmålstegn? (Ifølge artikkelen av Hostrup og Bangsbo)

Lund et al. Gjorde i 2009 en studie på 54 eliteutøvere, der hele 42 av disse hadde astma-symptomer, mens kun 12 hadde en positiv mannitol-test(brukt for å diagnostisere astma, metakolin brukes også). 19 av de 54 hadde likevel fått en astmadiagnose fra legen».

—-

Fortsatt for spesielt interesserte: Her er en VG-artikkel som drøfter temaet. DEROM STRIDES DE LÆRDE 

VG 29. jul Enkel visning

Forfatter: Av Christer Sævig, Even Braastad, Morten Stokstad

Har astmamedisiner prestasjonsfremmende effekt for skiløpere? Ja, mener noen eksperter VG har vært i kontakt med. Nei, sier andre. Flere er også kritisk til andre forhold ved saken som ryster norsk langrenn.

-

Det slo ned som en bombe forrige uke: langrennsstjernen Martin Johnsrud Sundby er utestengt for brudd på dopingreglene gjennom feil bruk av astmamedisinen Ventoline.

- Det er en meget uheldig og ergerlig dom for Johnsrud Sundby. Etter min oppfattelse er det et klart brudd på dopingreglene, sier Morten Hostrup til VG.

- Øker muskelkraften

Han er fysiolog, astmaekspert og assisterende professor ved Institutt for idrett og ernæring i København. Instituttet og hans overordnede bisto også WADA i saken mot Martin Johnsrud Sundby. Så selv om han er dansk, kjenner han langrennssaken godt.

I motsetning til Skiforbundet og undersøkelser de viser til, mener den danske fysiologen at astmamedisiner kan ha prestasjonsfremmende effekt. Men ikke i alle tilfeller.

- Astmamedisiner, og salbutamol (Ventoline), kan være prestasjonsfremmende i høye doser. Dog finnes den effekten mer på intensive og korte økter. Det er ingenting som tyder på at det er prestasjonsfremmende på lange økter, for eksempel skiløp på 15 til 50 kilometer. Det kan faktisk ha gitt en negativ effekt for Sundby, fordi salbutamol, i høye doser, øker stoffskiftet (forbrenner mer energi) og den anaerobe energiomsetningen i musklene. Det vil ha en negativ effekt på prestasjonen under lengre økter fordi muskellagrene blir brukt opp raskere.

- På korte sprintrenn da?

- På langrennssprinten (ca. 3-4 minutter å gjennomføre) vil høye doser med salbutamol, som er tatt akutt og over en lengre periode, for eksempel hver dag i en måned, potensielt kunne forbedre prestasjonen, mener han.

Hostrup får støtte fra nabolandet Sverige. Göran Engberg er farmakolog, ekspert på medisiners virkning, ved Karolinska institutt i Stockholm:

- Salbutamol har en prestasjonsfremmende effekt. Luftveiene vil utvides, og midlet gjør at melkesyren forsvinner fortere og det øker muskelkraften. Som alltid i vitenskapen er det delte meninger, men mange dyreforsøk og kliniske studier på mennesker viser forbedret muskelfunksjon, sier Engberg til VG.

Tause norske leger

VG har den siste tiden også vært i kontakt med norske leger som stiller spørsmål ved Sundbys bruk av astmamedisiner og dosering. Men ingen av disse ønsker å stå frem med offentlig kritikk av Skiforbundet.

Flere eksperter, VG har snakket med, spriker uansett i sine vurderinger om astmamedisiners effekt. Som for eksempel Kjell Larsson, spesialist på lunge- og luftveisforskning, og kollega med nevnte Engberg ved Karolinska institutt.

- Det finnes nesten ingen studier som finner noen effekt på den fysiske prestasjonen. Da vi gjorde en gjennomgang av litteraturen om effektene på de fysiske prestasjonene av beta-stimulerende, som for eksempel salbutamol, observerte vi en liten effekt i én studie, og i en annen fant man en forverring i prestasjonen. Øvrige studier viste ingen effekt på prestasjonen.

Forstøverkritikk

- Selv fant vi ingen effekt, og idrettsutøverne ble ikke ett «dugg» bedre når de anstrengte seg maksimalt i kulden, forteller Larsson, om en studie han gjennomførte på idrettsutøvere i 22 minusgrader.

Skiforbundet har kalt astmaskandalen rundt Sundby «en ærlig misforståelse» - og henviser til at CAS skriver det samme i dommen. Forbundet og WADA har hatt forskjellig oppfattelse av hvordan astmamedisinen skal benyttes.

At Skiforbundet lot Johnsrud Sundby bruke en forstøver, også kalt nebulisator, til å inhalere sine salbutamol-doser på tre ganger 5000 mikrogram Ventoline (med virkestoffet salbutamol), er noe ekspertene i våre naboland stusser på.

Regelverket sier at utøverne kun kan ta én dose på maksimum 1600 mikrogram per døgn. Skiforbundet har i sine forklaringer henvist til undersøkelser som sier at man kun tar opp 10 prosent av dosen gjennom et slikt forstøverapparat.

- Argumentet fra Skiforbundet et meget spekulativt og usannsynlig - forholdet er nok snarere opp mot 20 og 25 prosent, hevder Hostrup.

Johnsrud Sundby fikk diagnostisert astma som barn. Den 13. desember 2014, i Davos, ble han tatt med 1340 nanogram salbutamol per milliliter urin, før nivået ble målt til 1360 i Toblach den 8. januar under Tour de Ski. Det er over WADAs grense på 1000 nanogram per milliliter urin. Skiforbundet søkte aldri om medisinsk fritak for større doser. Dermed ble en av Norges største skistjerner utestengt.

- Veldig uvanlig

Göran Engberg mener, generelt, at en forstøver gjør det vanskelig å ha kontroll på hvor stor mengde medisin man får i seg.

- Jeg kan tenke meg at det finnes store individuelle variasjoner. Mengden legemiddel man får i seg kommer til å variere med tanke på lungevolum, hvor stor drag man tar og frekvensen på dem, forklarer professor Engberg.

- Det er synd på Martin, for det virker som han har vært omgitt av dårlige rådgivere. Det er jo kjedelig, for han blir dømt uten at han har fått noen fysisk effekt av dette selv, sier kollega Larsson.

- På generelt grunnlag; hvor vanlig er bruk av et forstøverapparat (nebulisator)?

- Det er veldig uvanlig. Nebulisering brukes normalt kun til små barn eller i forbindelse med kolsforverring og astmaanfall, hvor det ofte gis sammen med oksygen, forteller Hostrup.

- Det er heller ingen tegn på at Sundbys lungefunksjon var så dårlig at han ikke kunne inhalere gjennom en vanlig inhalator. Det er også uvanlig at Sundby har tatt så store doser gjennom forstøver, gjennom en periode på en måned, og i forbindelse med to konkurranser. Det tyder på at hans astma ikke har vært bra behandlet. På tross av dette har han vært i stand til å konkurrere og vinne på høyeste nivå, legger Hostrup til.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere