Verdidebatt

omvendt til verden

kanskje er tiden inne for en sterkere omvendelsesforkynnelse. Omvend deg til verden

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Omvendelse er og skal stå sentralt i vår kirke. Og det handler i vår tradisjon ofte om å omvende seg fra verden, fra denne jammerdalen. Jeg tror det er viktig å omvende seg, ikke fra verden, men til verden. Og er vi omvendt til verden da er han midt i blant oss. Å være samlet i hans navn er å være opptatt av fellesskapet, våge å stille spørsmål, tenke høyt, ja risikere noe:

Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.

Å gråte er å bli oppfattet som svak.

Å komme en annen i møte e rå risikere å bli involvert.

Å vise følelser er å risikere å vise sott egentlige jeg.

Å gi uttrykk for sine drømmer er å risikere å tape ansikt

Å vise omsorg er å risikere å ikke få noe igjen.

Å leve er å risikere å dø.

Å håper er å risikere fortvilelse.

Når du risikerer - utsetter du deg for farer

Men den største faren i livet er å ikke risikere.

Den som ikke risikerer å gjøre noen ting,

Har ingenting, er ingenting.

Du kan kanskje unngå lidelse og sorg-

Men du kan ikke forandre deg,

føle, vokse, elske-leve

den som ikke risikerer, er lenket til sine holdninger.

Den som ikke risikerer, har forspilt friheten

Og blir en slave.

Vi er fri - fri til å leve. Det kan nesten stå som en overskrift over alt Jesus sa og gjorde – det handler om å leve! Et godt liv . Han som er sann gud og sant menneske viser oss at det jordiske og det evige er én og samme sak! Det er det jordiske vi vet noe om. Det er dét livet Gud har kalt oss til å gjøre noe ut av. Og det er dét livet Jesus har satt oss fri til å leve! Et liv med spenninger.

For mange er det vanskelig å leve i fellesskapet.

Det har vært så trangt.

Mange har opplevd å møte harde hjerter i kirken.

Kanskje det aller hardeste er å møte kulden fra et kirkelig fellesskap som kun har plass for dem som får det til, de vellykkete.

Et fellesskap der det er de med alle papirer i orden som regjerer. Det er hardt for den som ikke fikk det til, å møte en vegg av vellykkethet.

Derfor trenger vi å komme ut av det som er så trangt.

Derfor trenger vi i kirken å si noe hva det kristne fellesskapet er.

Og hva fellesskapet ikke er.


Det heter menighet.
Ikke ENIGhet.
Eller MENINGhet.

Fellesskapet skapes ikke av enighet eller sterke felles meninger. Det skapes av Han som ikke overlater oss til oss selv! Vi har en som er med oss - og vi har -håper jeg- en kirke lokalt med et felleskap som tolerer mangfold og spenninger.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt