Verdidebatt

Bioteknologi kan forme liv og samfunn

Det ligger store medisinske muligheter i bioteknologi, men også et behov for klare etiske grenser.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da jeg deltok i NRKs program På bortebane,­ besøkte vi en fertilitetsklinikk i USA. «Hvis jeg ønsker meg en jente med blondt hår og blå øyne, kan jeg få det da?» spurte jeg en av legene. «Det er fullt mulig, men vi har egne interne retningslinjer som ikke tillater det», svarte han.
Det er ikke science fiction med seleksjon av egenskaper hos fostre. Det er en realitet.

Tekno­logien sprenger grenser, og dette skaper nye muligheter for bedre medisinsk behandling og oppfølging av medfødte lidelser, men også fallgruver.
Bioteknologilovgivning dreier seg om problemstillinger rundt fosterdiagnostikk, forskning på genmateriale, surrogati, og donasjon av kjønnsceller, for å nevne noe.

Flere av problemstillingene berører grenseoppdragningen mellom å bruke teknologien til å hjelpe flest mulig, og grunnleggende spørsmål om identitet, menneskeverd og tilhørighet. Skal teknologien selv få avgjøre hvor grensene går, ­eller skal vi i fellesskap trekke opp noen etiske rammer? Hvordan skal bioteknologien reguleres i fremtiden? Hva skal være politikkens svar?

Uholdbart. Vi kan ikke ta utgangspunkt i laissez-faire. Det er etisk uholdbart dersom det teknologiske, og ikke det etiske, skal sette grensene for utviklingen.

Slik jeg ser det, er det spesielt to utfordringer som melder seg, som vi må ha gode politiske svare på. Det ene er at barnets beste må ivaretas. Alle barn er selvstendige individer med unike behov. Som politisk prinsipp må vi like fullt forutsette at hensynet til barnets beste alltid skal gå foran andre hensyn. Mulig-
hetene bioteknologien gir må ikke gjøre at vi setter rettigheten til å få barn først.

Samtidig mener jeg vi må sørge for at samfunnet gir plass til alle. Flere barn enn noen gang vokser i dag opp med to fedre, frivillig enslige mødre, eller to mammaer. Selv om det er forbudt ved norsk lov, finnes det i Norge i dag et økende antall surrogatibarn som er unnfanget i utlandet. Vi må aldri betvile at disse foreldrene elsker sine barn like mye som alle oss andre, eller anta at barna har dårligere forutsetninger for å klare seg godt i livet.

Vi må derfor være bevisste også på språket vi bruker. Når vi ikke tillater alle muligheter bioteknologien åpner for, er det for å ivareta visse prinsipper, ikke for å utpeke noen som syndebukk. Høyre skriver i vårt prinsipprogram at «Å bli forelder er et naturlig ønske for mange, men det er ingen rettighet. Staten har ikke rett til å fjerne barns mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav.» Dette må ligge til grunn for all vår politikk på dette området.

Norge restriktivt. Mange ­andre land har valgt en mer ­liberal linje vis-a-vis bioteknologi enn vi har i Norge. Dette mener jeg er den enkle vei. Faktisk også en utrygg vei. På områder der teknologien utvikler seg i større hastighet enn politikken og det allmenne verdisynet i befolkningen, er det klokt å ivareta en restriktiv linje. Vi vet simpelthen ikke hvordan fremtidens medisinske muligheter ser ut.

Etter mitt syn står vi best rustet for å møte en slik fremtid om vi holder fast ved noen tidløse verdier. Dette er verdier som ­ønsker sterke og selvstendige familier, og en stat som hjelper dem til å ta trygge valg. Når vi ikke har oversikt over konsekvensene, bør vi holde igjen. Dette føre-var-prinsippet bør fortsatt ligge til grunn for Høyres politikk.

Med dette vil jeg benytte ­anledningen til å invitere alle interesserte til å delta på frokostmøtet om bioteknologi vi i Høyres programkomité arrangerer på Høyres Hus torsdag 27. oktober kl. 08.00. Dette er et av de viktigste verditemaene vi politikere står ovenfor i dag, og vi trenger grundige diskusjoner om menneskeverd og teknologi.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 27.10.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt