Gunn Pound

177

Utestengning - Det vir like mye hver gang

Fordi jeg er født med barneautisme har jeg ofte gjennom livet opplevd utestengelser, og det svir like mye hver gang

Publisert: 21. okt 2016

 En fetter fyller 60 år, og i kommentarfeltene på sosiale medier leser jeg «Vi sees på lørdag og vi gleder oss». Dette svir, for de andre er invitert og ikke jeg. Jeg er utestengt denne gangen også.

Dette svir fordi jeg uforskyldt er født med et handicap «Barneautisme» (en utviklingsforstyrrelse). Som barn var jeg annerledes enn andre barn og ikke alle voksne taklet dette. Prognosene var mørke, og den gang var det ingen som trodde at jeg skulle bli til noe.

Min fetters foreldre (tante og onkel) inviterte meg ALDRI til sine sammenkomster, men derimot ble mine foreldre og de andre i familien invitert. I barne- og ungdomsårene traff jeg tante og onkel og deres barn i familieselskaper arrangert av andre familiemedlemmer. Vi møttes alltid i en vennskapelig tone.

I voksen alder fortsetter barna i foreldrenes fotspor. Er det slik at vi arver foreldrenes holdninger til annerledeshet ? Stadig hører og leser vi i mediene om funksjonshemmede barn som blir utestengt fra leirskoler, bursdager og andre sammenkomster som for funksjonsfriske barn er en selvfølge.

Dette handler ikke om ondskap. For dette handler om frykt og usikkerhet for annerledeshet, dvs. frykt og redsel for det ukjente. Det må en holdningsendring til skal vi vinne kampen mot frykten for mennesker som av ulike årsaker faller utenfor A-4-formatet. Jeg skriver 2016 og dessverre har vi en vei å gå i kampen for full inkludering av mennesker med funksjonshindringer. Da tenker jeg på Inkludering i arbeidsliv, foreningsliv, familieliv, nabolag og alle andre samfunnsarenaer.

Er det en god ide om vedkommende jeg skriver og andre med lignende holdninger går inn på google og googler Gunn Pound? Da vil han og andre møte menneske Gunn bak funksjonsnedsettelsen, og vil da se henne som en ressursperson. De ser min funksjonshemning , men de ser ikke meg.

Tør man å møte menneskene bak deres funksjonshemning, er kampen vunnet. Blir du med i likestillingskampen da kan du signere oppropet Kampen mot diskriminering av psykiske lidelser, og du kan like siden min «Kamp mot diskriminering av psykiske lidelser».

Hilsen

Gunn Pound

 

 

Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Redsel, skyld og skam

Publisert nesten 5 år siden

har ødelagt mange familier og fellesskap. I stedet for å invitere og snakke med, velger de frykt og lytestenging. Noen ganger, eller ganske ofte, tenker jeg at HVPU reformen gjorde alt mye verre for de som skulle få det bedre. Jeg besøkte et hotell i fjellheimen på jobb for 10 år siden. De hadde ikke nedkjøring for rullestol, så vedkommende måtte bæres i bassenget. Banken i sentrum likeså. Stå utenfor og bestill dine tjenester... Holdningene er fortsatt hårreisende mange steder. De ligner mer på hersketeknikk enn service og nestekjærlighet. Eldre, syke, møter noe av det samme bildet. Er du ikke best får du stå utenfor. Et funksjonshemmet samfunn. 

Kommentar #2

Gunn Pound

177 innlegg  78 kommentarer

Tusen takk for flott innspill

Publisert nesten 5 år siden

Kommentaren redsel skyld og skam er noe av det beste jeg har lest. Jeg blir både rørt og glad når jeg møter så fin forståelse. Du har truffet spikeren. Blir man kjent med mennesket bak funksjonshemningen blir det slutt på utestengning og utenforskap. Jeg har valgt å stå frem for å hjelpe andre. Mange der ute lider i stillhet, og jeg er så glad for at jeg har fått evnen til å uttryke følelser både på godt og vondt. Igjen tusen takk. Hadde det vært mulig å gitt 1000 bra på innlegget så hadde jeg gjort dette. En dag vil vi oppnå full inkludering. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere