Erling Grape

57

Stans velferdsprofitørene

De fleste av oss forventer at våre skattepenger skal brukes til å finansiere og bygge opp velferdsstaten.

Publisert: 21. okt 2016

Velferdsstaten er bygget på solidaritet, en for alle - alle for en. Dessverre er velferdsstaten under angrep. Spekulanter stikke sine sugerør ned i vår felles kasse og slik greier de å bygge seg opp enorme formuer, verdier som var ment brukt til felles goder.

 Sykehjemsdrift, eldreomsorg, barnevern, renhold i offentlige institusjoner, barnehager, utdanning, flyktningemottak har fått sine kommersielle aktører, det vil si at disse drives med mål om å skape profitt for eierne - ikke med mål om å gi best mulig tjenester til brukerne og befolkningen, det må vi ikke glemme.

Så er det enkelte som sier at dette er svartmaling, de kommersielle aktørene gjør samme jobb som det offentlige både billigere og med høyere kvalitet.

Aller først, også det offentlige har et forbedringspotensiale. Men da må ikke det føres en politikk som enten sultefôrer kommuneøkonomien eller som pålegger kommunene reformer og oppgaver som svekker mulighetene til å gi gode tjenestetilbud til sine innbyggere. Folk vil ha best mulige velferdstjenester for seg og sine. Når den offentlige velferden ikke dekker nødvendige behov, vil de som har økonomi til det, se seg om etter private løsninger. På det viset svekkes tjenestetilbudet ytterligere for de som er avhengig av offentlig velferd.

Dernest, vi bør gjennom ulike avisoppslag etter hvert være kjent med at privatisering ikke nødvendigvis medfører verken bedre kvalitet eller billigere drift. De ansatte i slike bedrifter opplever gjerne lavere lønninger og dårligere pensjonsavtaler. I tillegg har uskikken med bruk av kontraktører blitt økende problem, det vil si at i stedet for faste ansettelser, må de som utfører arbeidsoppgavene opptre som selvstendige aktører som oppdragsgiver leier inn. Kontraktører har verken oppsigelsesvern, rett til feriepenger, sykelønn fra oppdragsgiver eller er underlagt arbeidsmiljøloven.

Faste stillinger med ansatte som har den nødvendige kompetanse, sikrer en trygg og god omsorg. Ved bruk av private aktører opplever både tjenestebrukere og pårørende at gjennomtrekket av ansatte øker, noe som er svært uheldig i omsorgssektoren. Lav kompetanse gir lavere lønninger og billigere drift, men kvaliteten senkes.

Markedsliberalismen har blitt overklassens ledende ideologi, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. Når omsorg, utdanning, oppvekst, pleietrengende og flyktninger blir gjort om til en vare hvor pris og profitt er viktigere enn kvalitet, rammer dette store deler av befolkningen. Vi har sett opprør mot denne tankegangen, ikke bare i England, men også i en rekke andre land i Europa.

Vi må ta tilbake tjenestene som har blitt privatisert og trenger et forbud mot profitt i velferdssektoren.

Kommentar #1

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Et argument i mot

Publisert nesten 5 år siden
Erling Grape. Gå til den siterte teksten.
Markedsliberalismen har blitt overklassens ledende ideologi, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. Når omsorg, utdanning, oppvekst, pleietrengende og flyktninger blir gjort om til en vare hvor pris og profitt er viktigere enn kvalitet, rammer dette store deler av befolkningen. Vi har sett opprør mot denne tankegangen, ikke bare i England, men også i en rekke andre land i Europa.

Det eneste argumentet i mot er at statlig styrt velferd ikke nødvendigvis er kvalitativt bedre. Tidvis er den dårligere pga. samme type styring etter budsjetter, og ikke kvalitetsmål. Vi ser og opplever det i offentlige sykehus og andre offentlige omsorgsinstitusjoner. Hvor brukere blir anonyme i en velferdsprosess som hele tiden overskrider budsjetter. Innsparing styrt av ofte inkompetent ledelse fører til rovdrift på personell, brutal og dum personalpolitikk, hvor pengene sløses i ineffektivitet og overskygger klvaitetsmål.

Kommentar #2

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Enig i dette

Publisert nesten 5 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Det eneste argumentet i mot er at statlig styrt velferd ikke nødvendigvis er kvalitativt bedre. Tidvis er den dårligere pga. samme type styring etter budsjetter, og ikke kvalitetsmål.

Jeg er enig med det du skriver i denne kommentaren. Nå omfatter velferdssektoren mye mer enn sykehus, men mye av de problemene med sykehussektoren, skyldes organiseringen, foretaksmodellen, hvor sykehusene drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Selv om jeg er aktiv i et annet parti, kan jeg ikke få fullrost den sykehusplanen som Senterpartiet la fram for omlag 1 år siden. Der har Kjersti Toppe & co gjort en kjempejobb både i forhold til kampen for å ta vare på lokalsykehusene og prinsipper for organisering av sykehusdriften.

En annen reform som er gjennomført, er samhandlingsreformen. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. Det innføres også ny kommunal plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp - døgntilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon. Det heter så vakkert at dette skal fullfinansieres, men så enkel er dessverre ikke virkeligheten.

Styringssystemene i kommunene er også kraftig sentralisert, noe som innebærer sentralisert drift og personalansvar. Plassledelse på ulike institusjoner får ikke mulighet til å ivareta lokale funksjoner på en skikkelig måte - det mangler en lokal ledelse med ansvar og myndighet, alt styres av en sentralisert plassert rådmann.

I skyggen av disse reformene, er det et udekket behov som kommunene likevel er pliktig til å finansierere. Der ser spekulanter sine sjanser til å komme inn med sine sugerør. De som betaler dette gildet, er først og fremst de ansatte, dernest blir det vi andre. Det er ikke uten grunn til at formuene til spekulantene har vokst med mange hundretalls millioner, penger som kunne vært brukt til å utvikle og forbedre kommunale tjenester.

Kommentar #3

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Senterpartiets plan

Publisert nesten 5 år siden
Erling Grape. Gå til den siterte teksten.
I skyggen av disse reformene, er det et udekket behov som kommunene likevel er pliktig til å finansierere. Der ser spekulanter sine sjanser til å komme inn med sine sugerør. De som betaler dette gildet, er først og fremst de ansatte, dernest blir det vi andre. Det er ikke uten grunn til at formuene til spekulantene har vokst med mange hundretalls millioner, penger som kunne vært brukt til å utvikle og forbedre kommunale tjenester.

Jeg er enig hele veien igjennom, men med samme reservasjon som i min første kommentar på tråden.

Så hva er løsningen? Tydeligvis har profitørene funnet gullegget - og vi betaler. Hvorfor makter ikke det offentlige å selv levere, uten profitørene? Du nevner Senterpartiets plan, kan du beskrive den?

Kommentar #4

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

Senterpartiet: Folkets helsetjeneste

Publisert nesten 5 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Du nevner Senterpartiets plan, kan du beskrive den?

Senterpartiets plan, FOLKETS HELSETJENESTE, kom faktisk før Høie la fram sin nasjonale helse- og sykehusplan. De har utviklet en alternativ modell for sykehusene som viser hvordan sykehusene kan samarbeide og utfylle hverandre i stedet for å konkurrere

Nettverksmodellen tar utgangspunkt i Norges desentraliserte sykehusvesen med både små og store sykehus.

....

Nettverksmodellen legger til grunn at lokalsykehus fungerer som «eiker» i et hjul hvor regionssykehuset/universitetssykehuset er «navet». I en slik modell er det et gjensidig avhengighetsforhold mellom store og små sykehus. Flere slike faglige nettverk kobles så sammen til større enheter som dekker det samlede regionale og nasjonale behovet for spesialisthelsetjenester.


En forutsetning for modellen er at lokalsykehus skal sikres breddekompetanse
innen både akuttkirurgi, akuttmedisin, anestesi, røntgen og laboratorietjenester,
samt fødetilbud. I en slik nettverksmodell for sykehus vil store og flere små sykehus
samarbeide om helsetjenestene i sitt område.

I tillegg vil Senterpartiet avvikle dagens helseforetaksmodell . I stedenfor lanserer de en forvaltningsmodell hvor sykehusene styres med folkevalgt styring nasjonalt, regionalt og lokalt, et standpunkt jeg absolutt kan slutte meg til.

Hele planen er på 42 sider og kan lastes ned i PDF-format, anbefales for de som er interessert i helse og sykehuspolitikk.

Kudos til Senterpartiet for dette arbeidet!

Kommentar #5

Erling Grape

57 innlegg  1046 kommentarer

NPM, en ulykke

Publisert nesten 5 år siden

New Public Management (NPM) har vært en ulykke for både helsevesenet og offentlig tjenesteyting ellers. Ideologien er hentet fra USA og innebærer blant annet at alle mål kan tallfestes. For politiets vedkommende betyr et styringssystem basert på NPM at jo høyere oppklaringsprosent dess bedre jobb gjør politiet. Dermed blir prioriteringen innrettet mot å løse enkle saker, saker som ikke trenger de store etterforskningsressursene. Dermed blir oppklaringsprosenten bedre og politibyråkratene kan sole seg litt i glansen. (OK, dette har blitt rettet litt opp i etterkant av innføringen av NPM).

I helsevesenet innebærer NPM at det gjelder å skysse pasientene raskest mulig ut av sykehusdøra. Ny innleggelse av samme pasient kort tid etter teller som ny pasient. Slik går antall behandlete pasienter opp og alt er såre vel(!?!?). Når det i tillegg er kommunene som må ta seg av pasientene som blir skysset ut av sykehusene alt for raskt, så sparer det statlige helsevesenet penger mens kommunene får regningen og enten skaffe nye inntekter eller skjære ned på andre tjenester. Som oftest det siste.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere