Fortapelse? Eller evig liv hos Gud for alle?

Er dette en intern kirkelig problemstilling som folk flest ikke får med seg, eller er kanskje ganske likgyldig til dette? Nei, jeg tror ikke folk er likgyldig til hva som blir forkynt i kirkene i det ganske land. Min erfaring er at folk er engasjert, og for meg er det ikke noe a eller b lag i kirken. Alle som kommer til kirken er likeverdige medlemmer, om de forholder seg et en evt. fortapelse eller ei.

Jeg taler ofte til "folk flest" fra talerstolen, nesten hver søndag er det foreldre som bærer barnet/barna sitt/sine frem til dåpens sakrament. Og av og til må vi prester også tale over tekster som omhandler fortapelse og evig liv.

Hvordan løser jeg dette?

Dette er en tale jeg holdt for ett år siden. Det var et lokalt kor tilstede(ikke et kirkekor), og fire barn ble døpt, flertallet av de som var i kirken den gangen, er der en sjelden gang. Ca.250 mennesker med ulikt ståsted på den gudstjenesten. Det var for øvrig også høsttakkefest.

Jeg ville nok ha forandret noe i dag ett år senere, og begrunnet håpet om kristen universalisme enda bedre, men la gå:

Preken. 18.okt. 21.søn i et tre.

Det hellige evangeliet i dag står skrevet hos evangelisten Lukas i det 16. kap.

Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans.
    Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet.  Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham.  'Far Abraham', ropte han, 'ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.'  Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine.  Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.'  Da sa den rike: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.' Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene, de får høre på dem.'  Han svarte: 'Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.'  Abraham sa: 'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.'»

[ Luk 16,19-31 ]

Slik lyder Herrens ord.

Litt av en tekst. Håper du sitter godt i benkeradene fortsatt, eller har du blitt blåst over ende? Koret Nordvesten har iallfall blåst oss over ende i positiv forstand i dag med vakker sang.

Det vi hørte i evangeliet i dag er ikke akkurat barnekost for å si det mildt, så jeg er glad for at barna er på søndagsskolen nå.

Scenen i dagens tekst er faktisk i dødsriket(lignelse). Både den rike og den fattige Lasarus er i dødsriket, men i forskjellige avdelinger (det er iallfall minst to avdelinger, vonde og gode) ifølge de lærde. Etter sin død drog Jesus ned til alle avdelinger i dødsriket og forkynte evangeliet i følge bl.a. Peters brev i NT. Tradisjonen lærer at Han forkynte om tilgivelse og forsoning for de som hadde død før Jesu tid. Og jeg tror at Jesus faktisk «plyndret» dødsriket i positiv forstand, og tok med seg svært mange til Paradis/ himmelriket. De døde fikk nok med andre ord en andre sjanse.

Dagens tekst er en slags lignelse (selv om ikke det nevnes eksplisitt), og hvor mye som er bokstavelig og symbolsk her i teksten kan jo virkelig diskuteres. Hovedpoenget i teksten formidler dypest sett et kall til handling og tro, til å åpne portene for våre fattige medmennesker og ikke utsette det til seinere. Det er også viktig å få frem at Jesus var i en disputt med fariseerene her, noe han for øvrig var svært ofte. Og da ordla Jesus seg ofte ganske så skarpt. Men noe må vi nok ta bokstavelig også i dag siden Jesus snakker ganske mye om hva som skjer etter dette livet her på jorden, på godt og på vondt.

Det er iallfall nok av poeng i dagens tekst. F.eks. lærte Luther at de døde var i"drømmeløs søvn" frem til oppstandelsen, som i motsetning til katolikkene og de ortodokse som lærer at de døde er bevisste. Men de fleste kirkesamfunn er enige om at hvordan våre jordiske liv har vært, har en konsekvens for hvordan vi får det på den andre siden av dette livet. Nettopp fordi vi mennesker er skapt med et forvalteransvar,vi har mao et ansvar å ta vare på skaperverket, og være takknemlig for det vi har fått(høsttakkefest). Vi som er rike har også et særlig ansvar med å hjelpe de som ikke har så mye som oss. Og absolutt alle har et ansvar for sine medmennesker, både nært og fjernt.

Jeg snakket med en dame her en dag, og hun fortalte at Oslo ikke er slik det en gang var. Det gjorde inntrykk på henne da hun så en som satt og tigget på fortauet, og at en «rik» lenger borte matet endene med en loff fra bakeren. Livet er sannelig svært kontrastfylt, den fattige og rike har ofte to vidt forskjellige liv.

Så spør deg derfor selv i dag,hvem er det som ligger ved min port, er det en fattig Lasarus ved min dørstokk? er det flyktninger, tiggere, en nabo som sliter etc.? Speiler du deg selv i din nestes ansikt? Eller hever vi oss over andres smerter? Min oppfordring er å la våre hjerter være åpne for hverandre!

Det er mye som utfordrer oss her i livet, og i dag utfordrer bibeltekstene oss alle på en ubehagelig måte. Men vi skal ikke gå i den fellen at vi inntar en slags forsvarsposisjon der vi fnyser eller avskriver skriftens ord. Det er selvsagt mye som skal forståes kontekstuelt fra Bibelen. Det er likevel alltid noen sannheter i skriften som vi må ta til oss, og bære med oss, om vi vil eller ei. Og mye fra Skriften kan vi stole på, kristne sannheter er noe av de beste autoritetene vi har her i livet. Vi kan derfor være særlig frimodig med skriftens kjerne. Luther sa, sitat: «skriften er som vuggen Jesus lå i etter han ble født». Og det er en god illustrasjon, på hva som er sentrum i vår tro. Jesus er jo selv det evige livs Ord, til frelse og gjenopprettelse for oss mennesker. Det er et godt budskap. Det må vi alltid holde fast på når vi leser i Bibelen!

Jesus var som sagt i en disputt med de pengekjære fariseerne. Og Jesus beskrev en rik, grådig og egosentrisk mann som havnet på et mindre hyggelig sted etter at livet var endt. Og denne rike mannen hadde utnyttet andre for å oppnå sin rikdom. Han hadde også hatt mange muligheter i livet til å omvende seg, og til å be om tilgivelse for sine synder, men det var dessverre ikke interessant nok for han. Hans rikdom var mao viktigst i livet. Så de mulighetene Gud gav han gjennom livet avvist han nok glatt og freidig, dessverre. Men det å være rik er ikke en synd, men vi må være bevisst vårt forvalteransvar!

Et annet  svært viktig poeng her i dag er at Gud gir ikke opp noen. For Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst! Og hvis vi leser videre i kapittelet, så snakker Jesus om tilgivelse, han påpeker at alle kan få tilgivelse i livet sitt, alle kan få nye begynnelser, det er mao nåde nok for alle. Uansett synd, så er det tilgivelse, sier Jesus. Finnes det anger, så er det også alltid omvendelse og tilgivelse som følger. Mao er det Guds godhet og kjærlighet som fører mennesker til omvendelse, vi som kristne må derfor aldri bruke frykt og skremselspropaganda. Da støter vi bare folk bort ifra troen, og Gud støter jo aldri bort noen som kommer til Han! Vi som kristne har også et særlig ansvar i det å ikke fordømme noen, men peke på en nådefull Gud som står med åpne armer, for å selv gi  sin tilgivelse og veiledning.

Selv om vi ser en del strenge uttalelser i Skriften, må vi anvende de riktig og fortolke dem. Bibelen er mao ingen kokebok. Og kristenfundamentalisme er meget skadelig. Og personlig håper jeg at det vil være så få som mulig, og helst ingen i den evige fortapelsen etter dommens dag.Og vi hørte jo at den rike mannen angret på livet han hadde levd, han hadde altså fortsatt evnen til å angre, ikke bare angret han, han hadde også omsorg for sine brødre som fortsatt levde, han ville advare de. Det at den rike mannen fortsatt hadde de evnene, sier meg at lidelsen i dødsriket nok bare ville være for en periode.

La meg forklare min påstand: Livet her på jorden kan også være vondt for mange i et tidsrom,for mange mennesker så er derfor ikke helvete et abstrakt begrep i dette livet her og nå. Hva er det å miste et barn, se sin ektefelle drepe et annet menneske, eller det å vokse opp med alkoholiserte og voldelige foreldre, annet enn nettopp et "helvete"? Det betyr også at trøst, nåde og frelse heller ikke er abstrakter, men noe vi opplever, lengter etter, og får smake på her og nå. Mao er livet virkelig sammensatt på godt og på vondt allerede i vår tilværelse, og livene kan være så ufattelig forskjellig fra hverandre. Man kan dermed konkludere med at livet iallfall ikke er rettferdig.

Men jeg tror likevel at Gud er rettferdig, og elsker oss på tross av, og ikke på grunn av våre gjerninger. Vi er elsket i JK. Rom.8. «Ingenting skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i JK.» Gud elsker dermed oss ufullkomne mennesker, men han elsker ikke synden og det onde. Det avskyr Han. Men heldigvis har Gud tatt ansvar og ryddet opp, slik at både vi får fred pga Jesu forsoning, og den hellige Gud har også fått fred pga Jesu forsoningsverk. I forsoningen møtes Gud og menneskeheten, der finnes det hvile for alle.

Derfor håper og tror jeg at Gud en gang skal gjenopprette alt. Og mitt håp er jo ikke tatt utfra «løse luften», for jeg ser både i skriften og jeg ser den dag i dag at Gud gir mennesker sjanser etter sjanser, nåde etter nåde, til og med i dødsriket får mennesker sannsynligvis en sjanse til. Hvis ikke, så hadde den rike mannen aldri kunne hatt evnen til å angre, for Gud støter aldri angrende syndere fra seg, verken de levende eller de døde som kommer til Han. Så la oss glede oss over vår frelse i Jesus Lristus, at vi er tilgitt og himmelen verdige, ikke pga av egen fortjeneste, men pga Jesu verk og Guds fortjeneste! Og dåpen er det beste eksempel på at frelsen gis med en ubetinget kjærlighet. SÅ vær ved godt mot.

Ære være F, S og DHÅ som var og er og vil forbli en sann Gud.

NB: Etter denne talen ble den tatt imot svært positivt av mange. Det var f.eks. et menneske som sa at da hun hørte prekenteksten så grudde hun seg til hva dette skulle bli, men at hun var glad og lettet etter talen.  Men hos enkelte "kjerne" medlemmer ble den ikke tatt like godt imot, pga av jeg satte den tradisjonelle fortapelsesforståelsen i tvil.

Les for øvrig også dette; http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat14/thread11661471/#post_11661471