Håkon Hovda

151

Hva evangeliet er (og ikke er)

Det faller ikke naturlig for mennesker å si "Amen" til Jesus.

Publisert: 17. okt 2016

For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravet, og at Han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene,  og at Han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. - 1 Korinter 15:3‭-‬5


Det er ganske så utrolig at noe som er like sentralt til kristendommen som båten er for fiskeren, kan være så skjøvet ut på sidelinjen og neglisjert som evangeliet er blitt for kirken. Over hele verden forkynnes det i dag fra prekestoler eller scener om alt mulig annet enn selve evangeliet. Det holdes motivasjonstaler og selvhjelpsforedrag. Det snakkes om drømmer og visjoner, om hensikt og om mål. Det snakkes om prinsipper og om lederskap. Om engasjement og om positivitet. Og mange plasser hvor man påstår at man forkynner evangeliet er det et utvannet evangelium i beste fall, ribbet for synd, dom og omvendelse. I verste fall er det er direkte falskt og forvrengt evangelium som presenteres. Hvordan kan det være når Paulus advarer oss om at den som forkynner et annet evangelium enn det vi har fått overrakt ved apostlene (Nt), enten det er engler eller mennesker, ja, om han så enda til er Paulus selv som gjør det; da er han forbannet? 
   

Så hva er evangeliet? I siterte skriftsted, og mange andre steder, så er evangeliet i sin kjerne at Gud i Jesus Kristus, kom til oss, tok på Seg våre synder og sonte og betalte for den skyld vi aldri selv kunne sone eller betale for. Og ved oppstandelsen fra de døde brøt Han en gang for alle syndens makt over våre liv, så hver som vender om til Han og tror, skulle få Hans rettferdighet tilregnet seg, og ens egen skyld og urettferdighet utslettet ved Jesu død og soning. Slik ble vi rettferdiggjort og hellighet framfor Gud så vi skulle få evig liv ved troen på Han, ved Guds nåde. Det er et Guds verk, ikke av menneskelig innsats eller fortjeneste, så Han skulle få all ære.
   

Veldig mange kristene ville ha problemer med å beskrive dette i sin enkleste form. For ikke å snakke om hvordan dette relaterer til Gt og loven. Jeg tror at 2 av grunnene til at så mange kirker har sluttet å forkynne dette, er:
   

1. Man forstår ikke at evangeliet ikke bare er for den fortapte. Spørsmålet er: Lever fortsatt vårt gamle menneske etter vi er blitt frelst? Bibelen lærer oss at vi strever med synd også etter vi er blitt et Guds barn. Faktisk sier apostelen Johannes at om vi sier vi ikke har synd, da "bedrar vi oss selv og sannheten er ikke i oss." (1Joh 1.8).
   

Så kjøttet, vårt gamle jeg, lever fortsatt etter vi er blitt frelst. Hvordan kan vi så håndtere dette? Gjennom gode gjerninger? Mer innsats? Åndelig disiplin som faste og bønn? Nei, det er kun en løsning. Akkurat som den dag vi ble frelst av nåde alene, må vi se til Golgata for hjelp. Vi vender om til Han og stoler på tilgivelse for våre synder basert på hva Jesus har gjort. Og, som Herren selv gjorde, ved den Hellige Ånds kraft og hjelp finner vi styrke til å møte enhver fristelse med Guds Ord, så vi ikke lenger skulle leve som slaver av synden, men heller leve i den frihet som Gud har gitt oss i Kristus. Så synden lever. Det er en kamp, men vi er nå Guds barn og skal søke å bære frukt som er evangeliet verdig.
 

 Ethvert forsøk på å behandle syndenaturen med lov, så som "Tenk positivt", "Gjør slik eller slik", "Forsøk hardere"; det vil lede til at vi sitter enda mer fast i synden. For det eneste Gud, i og ved Sitt Ord har gitt oss som et evig og fast håp, er evangeliet. Ingenting vi gjør kan kjøpe oss fri. Ingenting annet enn Jesu blod. Derfor, all forkynnelse må være grunnet i evangeliet. Alle prinsipper, all innsats, all motivasjon, som ikke er grunnet i friheten i evangeliet, leder mennesker vekk fra Gud og inn i syndens slaveri i en eller annen form.
   

Under dette punktet faller også det at jeg tror mange kristne i bunn og grunn ikke tror at evangeliet er nok. Det virker for enkelt og tåpelig. Så man jager etter morsomme og følelsesladede historier, dype poeng, store åpenbaringer. Men slik setter vi oss selv i sentrum, og evangeliet i skyggen. Men den som taler for andre, om det er på tomannshånd eller for en forsamling, må alltid søke å sette Jesus i sentrum og seg selv i skyggen. Om den du deler Ordet med kun sitter igjen med evangeliet, da har du gjort en god jobb. Om du kommer hjem etter gudstjenesten og sliter med å finne Jesus og Hans verk i forkynnelsen du akkurat lyttet til, sangene du sang og ellers det som foregikk, da har kirken bommet på det som er essensielt og som Bibelen alene sier har kraft til å forandre våre liv.
   

2. Evangeliet er en anstøt. Så mange kirker idag er drevet av en visjon som veldig ofte setter agendaen for hva man gjør og hvordan man gjør det. Så man måler hvordan man ligger an i forhold til gitte visjon. I en slik kirke, ofte kaltvisjonsdrevet kirke/menighet, vil man forsøke å forsterke det man tenker drar og lokker mennesker til kirken, mens som det som kan støte folk vekk, vil man ned-tone eller kutte helt ut.
   

Det er ikke vanskelig å se at en slik kirke raskt vil kunne få en utfordring med tøffe skriftsteder i relasjon til hva som skjer i vårt samfunn. Bibelen lærer oss at evangeliet i seg selv er en anstøt for mennesker. Det faller ikke naturlig for mennesker å si "Amen" til Jesus. Istedet sier Paulus at vi er av naturen fiender av Gud, og det er kun et verk av Gud ved den Hellige Ånd vi blir forliket med Gud ved Jesus (Kol 1.21-22). Å dempe dette budskapet er å vanne ut evangeliet og gjøre det kraftløst.

Vi ønsker alle å se Guds rike gå fram. Vi ønsker å se mennesker bli berørt av Guds kjærlighet og kraft. Men skal vi se det skje, så må vi, som Spurgeon så treffende sa det, slippe løs "løven" som evangeliet er. Du trenger ikke hjelpe den. Du trenger kun å slippe den ut av buret så gjør den jobben.

Først publisert på min blogg Solus Christus

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Sannheten i sin enkelhet

Publisert over 4 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Så hva er evangeliet? I siterte skriftsted, og mange andre steder, så er evangeliet i sin kjerne at Gud i Jesus Kristus, kom til oss, tok på Seg våre synder og sonte og betalte for den skyld vi aldri selv kunne sone eller betale for. Og ved oppstandelsen fra de døde brøt Han en gang for alle syndens makt over våre liv, så hver som vender om til Han og tror, skulle få Hans rettferdighet tilregnet seg, og ens egen skyld og urettferdighet utslettet ved Jesu død og soning. Slik ble vi rettferdiggjort og hellighet framfor Gud så vi skulle få evig liv ved troen på Han, ved Guds nåde. Det er et Guds verk, ikke av menneskelig innsats eller fortjeneste, så Han skulle få all ære.

Det siterte er sannheten!

Allikevel blir vi avkrevd alt vi kan gi, for å få alt Gud har gitt. Detaljene står tydelig fram i skriften, men allikevel - bare den som gir Gud ære vil æres av Gud.

Kommentar #2

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Det siterte er sannheten!

Allikevel blir vi avkrevd alt vi kan gi, for å få alt Gud har gitt. Detaljene står tydelig fram i skriften, men allikevel - bare den som gir Gud ære vil æres av Gud.

Takk for hyggelig tilbakemelding. 

Jeg er allikevel ikke så sikker på at "vi blir avkrevd alt vi kan gi, for å få alt Gud har gitt". Kunne du tenke deg å utdype dette fra Skriften? Tenker at det kan se ut som om der er krav til noe utover tro for å kunne bli frelst. Forstå meg rett, jeg tror at det koster oss alt om vi vil følge Jesus. Men det eneste "kravet" for frelse er tro, så det skulle være av nåde og ikke gjerninger. 

Kommentar #3

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Men det eneste "kravet" for frelse er tro, så det skulle være av nåde og ikke gjerninger.

En gjerning?

Joh 6, 28-29

   28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

 

 

Kommentar #4

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
En gjerning?

Joh 6, 28-29

28 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?»29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.»

Dette om troen som en gjerning, mener jeg at resten av konteksten gjør klart for oss ikke er det Jesus vil fram til. Istedet er det i sammenhengen med gjerninger at Jesus peker på at det kun er en "gjerning" som leder til Gud, og det er å tro på Jesus. I vers 44 viser Jesus oss at selve troen også er et verk av Gud, og ikke å finne i oss selv:

Ingen kan komme til Meg uten at Faderen, som har sendt Meg, drar ham. Og Jeg skal reise han opp på den siste dag. 

Dette utdyper Jesus så i enda større grad vi versene som følger. Frelsende tro er altså ikke en egenskap eller gjerning i oss selv, men er Guds verk. 

Kommentar #5

Daniel Hisdal

60 innlegg  2194 kommentarer

Dette er

Publisert over 4 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Og ved oppstandelsen fra de døde brøt Han en gang for alle syndens makt over våre liv, så hver som vender om til Han og tror, skulle få Hans rettferdighet tilregnet seg, og ens egen skyld og urettferdighet utslettet ved Jesu død og soning.

de gode nyhetene. Bare synd du ikke tror at dette faktisk gjelder "hver den".

Kommentar #6

Kjell G. Kristensen

148 innlegg  13843 kommentarer

Litt kjipt kanskje...

Publisert over 4 år siden

Synes det høres litt kjipt ut å forkynne et evangelium som ikke har spor av sannhet i seg, og det er det masse eksempler på:

Matt.11.5: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.

Hvem er de fattige? (2.Kor.8.9?Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom.)

Og hva handler så dette evangeliet om da hvis det ikke er sant? "Blinde ser" Hva har dette med f.eks. Joh.9.32 å gjøre? "Så lenge verden har stått, har ingen hørt om at noen har åpnet øynene på en som er født blind."

Vær heller litt våken når man leser ordet, for ordet om oppstandelse er med i den samme setningen; døde står opp - Paulus  skriver om den i 1.Kor.15.13,16,20,22-23,26,45 og fra 51-57. Den siste basun er her med, akkurat som i Åp.1.9-10 og i Åp.10.7.

Det er ikke farlig å tro på noe man vet ikke er sant enda, men det kan ta litt av.



Kommentar #7

Mona Ekenes

9 innlegg  931 kommentarer

Alt til Guds Ære!

Publisert over 4 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Dette utdyper Jesus så i enda større grad vi versene som følger. Frelsende tro er altså ikke en egenskap eller gjerning i oss selv, men er Guds verk.

På samme måte gjelder: En tro uten gjerninger er en død tro, som også betyr å gå inn i de ferdiglagde gjerningene.

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem. Ef 2,8-10

Ved å gå inn i de ferdiglagde gjerningene følger også helliggjørelsen og det å bære frukt.

Et frø kan ikke spire uten vann og jord der røttene finner feste, heller ikke uten luft og nok lys. Uten alt dette som frøet selv ikke kan anskaffe selv, men må være tilstede for spiring og vekst. Slik har også Gud på forhånd tilrettelagt alle forhold for at vi kan vokse i Kristus Jesus. Takk og lov og pris for det! Alt til Guds Ære!


Kommentar #8

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Tro og gjerning er ett og samme

Publisert over 4 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Jeg er allikevel ikke så sikker på at

Tro er en gjerning, og uten en tro finnes det ikke frelsende gjerninger, og uten frelsende gjerninger finnes det ikke en tro.

Eksemplevis er tro en nøytral mental tilstand, inntil handlingen viser hva man tror på. En tro uten gjerninger er uvirksom, og avstedkommer derfor ingenting. Det er som med kjærligheten, bruker man den ikke har man den heller ikke og er for ingenting å regne.

Om jeg dagen lang gikk rundet og hevdet min tro på Kristus, men oppførte meg som djevelen selv, ville folk sagt - jeg hører du sier du er kristen, men det ser ikke slik ut.

Et annet ordtak er følgende: Dine gjerninger taler så høyt at jeg hører ikke hva du sier.

Så - for å få den fulle fortsåelsen av hva tro egentlig er, skulle men nesten hatt en egen tråd, men denne tråden åpner for å debattere begrepet tro. Hva man legger i begrepet "tro" er kanskje forskjellig fra den ene til den andre, Hva Jakob la i begrepet ser vi i det andre sitatet i denne kommentaren.

Et par eksempler: 

"20 Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon; 21 for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet. 22 Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund."

Det er mange slike vers i skriften hvor Herren sier: din tro har frelst deg!

"18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger!"

Dette viser at tro og gjerninger en og samme ting. 

Kommentar #9

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Et bredere grunnlag for debatt

Publisert over 4 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Dette om troen som en gjerning, mener jeg at resten av konteksten gjør klart for oss ikke er det Jesus vil fram til.

Gjerninger - hva legger du i gjerninger om du ikke mener Loven? 

Hvilke gjerninger eller hvilken gjerning gjorde gjorde røveren på korset, bortsett fra å si JA til Jesus?  Som gjorde at røveren fikk bli med til paradis.

Jeg synes det er lettvint å debattere med enkeltvers, og uten å ta med pakten inngått mellom jødene og Gud og den nye pakten med Jesus, menneskesønnen og da som menneske inngikk på våre vegne med Gud.

Har en dette som grunnlag så tror jeg det vil gi en bredere debatt enn diverse enkeltvers og forståelsen av de.

Jeg kan ikke se at Jesus inngikk en pakt med andre enn de som døpes i trorn på Han og de som tror på Han eller si Ja til Han.  Men Gud er Gud og gjør det som følger Hans plan. 

Den 1. pakt:

Ifølge 2. Mos 2, 4 beror Sinai-pakten på to elementer. Blod av offerdyr som ble stenket på alteret-symbol på Gud-og på folket; det andre var Guds ord og Israels lydighetsløfte. 2. Mos 24, 7 ff. "alt Herren har sagt, vil vi gjøre og adlyde.

Dette løftet om lydighet som er konstituerende for pakten, ble brutt rett etterpå da folket tilba gullkalven mens Moses var på fjellet. Etterfølgende historie er historien om frafall fra lydighetsløftet. Bruddet på pakten synes å være uhelbredelig i det øyeblikket Gud overlater folket til eksil og tempelet til ødeleggelse.

Nå trer håpet om den nye pakt i forgrunnen, en pakt som ikke lenger skal være grunnet på den menneskelige viljes skrøpelige trofasthet, men en ny pakt som for alltid skal være innskrevet i menneskenes hjerter. Jer 31, 33.

Den nye pakt Jesus inngikk på våre vegne:

Den nye pakten må med andre ord være bygget på en lydighet som er ugjenkallelig og ukrenkelig. Denne lydighet er Sønnens lydighet, som nå er rotfestet i den menneskelige natur. Sønnen gjør seg til slave og tar all menneskelig ulydighet inn i sin egen lydighet like til døden, gjennomlider og overvinner den.

Gud kan ikke bare overse menneskets ulydighet eller historiens ondskap, han kan ikke behandle det som uviktig eller uten betydning. Uretten, ondskapens realitet, kan ikke bare ignoreres, ikke bare bli stående. Man må konfrontere den, må beseire den. Bare det er sann barmhjertighet. Og at Gud nå gjør det selv, fordi menneskene ikke er i stand til det, er Guds betingelsesløse godhet som aldri står i motsetning til sannheten og rettferdigheten som hører sammen med sannheten. Er vi troløse, så er Han trofast, for Han kan ikke fornekte seg selv. 2 Tim 2, 13.

Hans trofasthet består i at Gud nå ikke bare handler som Gud ovenfor mennesker, men også som menneske (Jesus) ovenfor Gud og dermed grunnfester pakten ugjenkallelig.Derfor hører den lidende tjener-skikkelsen som bærer de mange synder (Jes 53, 12) sammen med løftet om den ukrenkelige pakt.

Ved Sønnens stedfortredende lidelse - Han som ble slave - ble denne pakten for alltid skrevet inn i menneskenes hjerter, i menneskeheten selv. Mot ondskapens skitne strømmer står nå Sønnens lydighet. I ham selv har Gud lidd og Hans lydighet er derfor alltid uendelig mye større enn all verdens voksende ondskap.

Kommentar #10

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Det er mange slike vers i skriften hvor Herren sier: din tro har frelst deg!

Ja, fordi det er troen som tar førersetet, ikke gjerningen. Troen er alltid rotfestet i Jesus. Gjerninger følger som en konsekvens av troen. Men det er troen, ikke gjerningen som frelser. Derfor er Jesus også klar på dette i eksemplet du viser til: Det er troen som frelser (helbreder) henne, ikke det at hun gjør en spesiell gjerning. Hennes tro er i Jesus, ikke i selve handlingen. 

Om du likestiller tro og gjerninger, så er det raskt å gjøre gjerninger til en form for magi og overtro, slik vi gjenkjenner fra blant annet katolikkene og de ortodokse med sine relikvier og ikoner. 

Igjen, Jakob snakker om at troen vises igjen i gjerninger, spesielt i omsorg og helliggjørelse. Men det er altså en frukt av troen, og kan således ikke likestilles med selve troen som er treet, om du vil. 

Kommentar #11

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Å tro er en gjerning

Publisert over 4 år siden

Enig i det Tore.

Jesus blir i Joh 6, 28-29 spurt:  "hvilke gjerninger  vil du vi skal gjøre." Og han svarer i entall.  Tro på Ham som Gud har sendt.

Tro er en gjerning.

Kommentar #12

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Jesus blir i Joh 6, 28-29 spurt: "hvilke gjerninger vil du vi skal gjøre." Og han svarer i entall. Tro på Ham som Gud har sendt.

Tro er en gjerning.

Ef 2.8: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. 

Enten taler Bibelen imot seg selv, eller en har misforstått sammenhengen og betydninge av hva Jesus sier i Johannes. Jeg vet hva jeg ville satset pengene mine på :-)

Kommentar #13

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Har alt fått sin lønn

Publisert over 4 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Ef 2.8: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.

Enten taler Bibelen imot seg selv, eller en har misforstått sammenhengen og betydninge av hva Jesus sier i Johannes. Jeg vet hva jeg ville satset pengene mine på :-)

Du kan ikke satse pengene dine på noe som helst egentlig :-), men jeg er nysgjerrig på hva du mener. Er gjerninger feil? Er gjerninger som fremmer troen feil? Hva er galt med å tro på Gud og gjøre de gjerninger Han vil vi skal gjøre? Biblen er stappa så full av gjerninger at jeg ser ikke nytten av å ramse dem opp, de kan ikke unngås når man leser - men hvorfor står de nå der, tydelig beskrevet?

Fortelle meg om en frelsende tro - hvordan virker den?

Ef 2.8: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.

Hvorfor står det skriftstedet der, hva betyr det egentlig. Hvis ikke gjerningen har betydning, hva er det som har betydning? Dette tåles det å gå i dybden med for å forstå, og ikke misforstå. Vi har massevis å ta av hva skriften angår.

Jeg kan komme med et hint slik jeg ser skriftstedet i sammenheng med resten av skriften; den som roser seg av sine gjerninger - har alt fått sin lønn.....

Kommentar #14

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Du kan ikke satse pengene dine på noe som helst egentlig :-), men jeg er nysgjerrig på hva du mener. Er gjerninger feil? Er gjerninger som fremmer troen feil? Hva er galt med å tro på Gud og gjøre de gjerninger Han vil vi skal gjøre? Biblen er stappa så full av gjerninger at jeg ser ikke nytten av å ramse dem opp, de kan ikke unngås når man leser - men hvorfor står de nå der, tydelig beskrevet?

Det ble mange spørsmål, men for å begynne i en ende så skal jeg forsøke å gi et avklarende svar på dette, slik jeg forstå det. 

a) Er gjerninger feil? Nei. Her snakker vi ikke om rett eller galt, men hva som gir frelse. 

b) Hva er galt med tro på Gud og gjøre de gjerninger Han vil vi skal gjøre? Ingenting. Sålenge de er drevet av troen, og ikke i den tro at vi forsøker å vinne Guds gunst og velsignelse gjennom gjerninger. Som Paulus siterer profeten på i Rom 1.17: For i det åpenbares (evangeliet) Guds rettferdighet, av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve av tro.

c) Bibelen er full av gjerninger. Ja, fordi det gjenspeiler vår tro. Troen i seg selv er usynlig inntil den bærer frukt i form av gjerninger. 

Rettferdighet ved gjerninger vs tro blir tydelig for oss i Paulus sine ord til romerne kap 9, hvor han legger ut om hvordan jødene forsøker å oppnå rettferdighet gjennom gjerninger, men ikke får det, mens hedningene får rettferdighet (til frelse) uten å ha søkt etter dette. Han sier i vers 30-33:

Hva skal vi da si? Jo, hedningene som ikke strevde etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. 3Israel strakte seg etter loven med dens rettferdighet, men de nådde ikke opp til loven. Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, slik det står skrevet: Se, Jeg legger på Sion en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.

Kommentar #15

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Tro er et bevegende prinsipp

Publisert over 4 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Ja, fordi det er troen som tar førersetet, ikke gjerningen. Troen er alltid rotfestet i Jesus. Gjerninger følger som en konsekvens av troen. Men det er troen, ikke gjerningen som frelser. Derfor er Jesus også klar på dette i eksemplet du viser til: Det er troen som frelser (helbreder) henne, ikke det at hun gjør en spesiell gjerning. Hennes tro er i Jesus, ikke i selve handlingen.

Om du likestiller tro og gjerninger, så er det raskt å gjøre gjerninger til en form for magi og overtro, slik vi gjenkjenner fra blant annet katolikkene og de ortodokse med sine relikvier og ikoner.

Igjen, Jakob snakker om at troen vises igjen i gjerninger, spesielt i omsorg og helliggjørelse. Men det er altså en frukt av troen, og kan således ikke likestilles med selve troen som er treet, om du vil.

Enig med deg om at troen på Kristus frelser - la oss ha det klart. Gjerningen som hun gjorde frelser ikke, men hadde hun ikke gjort gjerningen hadde hun ikke vist sin tro og stilt seg til disposisjon for frelsen.

Hennes TRO - fra hennes posisjon, og hennes opplevelse var at "bare hun kunne ta på Ham - ville hun bli frisk"! Det var en sterk tro - uten tvil - så hun tok på Ham - og ble frisk. Det hadde ikke skjedd om ikke hun beveget seg fysisk i Hans retning - kom Ham så nær som vel mulig, og da skjedde det - ikke før!

Det var en gjerning fra Henne og en gjerning fra Ham, de samsvarte og ble til ett- hennes tro hadde frelst henne!

"Din tro har frelst deg" med vekt på alle ordene.

Herrens frelsende kraft møter oss med vår frelsende tro - den er aktiv. Tro er et handlingsprinsipp som forener Gud med oss, og oss med Gud!

Men kunne hun rose seg av sin tro? Hun visste både før og etter at det var Guds nåde som frelste henne fra blodsotten, hennes ydmykhet var nok for nåden.

Du setter tro og gjerning opp mot menneskelige tradisjoner, jeg ser det ikke slik. De menneskelige tradisjoner kan likeså gjerne sammenlignes med hva fariseere og skriftlærde drev med, vi vet hva Kristus sa om det. Disse "gjerninger" har jeg forkastet - jeg bruker ikke tid på det.

Å åpne døren er en gjerning, å banke på døren er en gjerning, å be er en gjerning - tro er et fysisk handlingsprinsipp som setter naturlovene til side og forårsaker mirakler. Men det er nåden som gis oss som frelser- Uansett hvor mye vi selv anstrenger oss, kan ingen frelse seg selv. Beveger man seg bort fra Kristus, fjerner man seg fra nåden - det er det gjerninger som gjør. Nærmer man seg Kristus, blir nåden tilgjengelig - det er det gjerninger som gjør. Tvinner man tomler livet igjennom - uten en eneste gjerning - lukker øynene og ber av all kraft - hva skjer? Den type tro er dødfødt.

Det vi oppplever er at skriften virker tvetydig skriftsted for skriftsted, men sammenholdt med en rød tråd gjennom det hele, underbygger alle skriftstedene hverandre. Men så skjer det at noen ikke finner den røde tråden, og da har vi debatten gående i et par tusen år.

Kommentar #16

Tore Olsen

24 innlegg  5415 kommentarer

Da er vi enige da jo

Publisert over 4 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Det ble mange spørsmål, men for å begynne i en ende så skal jeg forsøke å gi et avklarende svar på dette, slik jeg forstå det.

a) Er gjerninger feil? Nei. Her snakker vi ikke om rett eller galt, men hva som gir frelse.

b) Hva er galt med tro på Gud og gjøre de gjerninger Han vil vi skal gjøre? Ingenting. Sålenge de er drevet av troen, og ikke i den tro at vi forsøker å vinne Guds gunst og velsignelse gjennom gjerninger. Som Paulus siterer profeten på i Rom 1.17: For i det åpenbares (evangeliet) Guds rettferdighet, av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve av tro.

c) Bibelen er full av gjerninger. Ja, fordi det gjenspeiler vår tro. Troen i seg selv er usynlig inntil den bærer frukt i form av gjerninger.

Rettferdighet ved gjerninger vs tro blir tydelig for oss i Paulus sine ord til romerne kap 9, hvor han legger ut om hvordan jødene forsøker å oppnå rettferdighet gjennom gjerninger, men ikke får det, mens hedningene får rettferdighet (til frelse) uten å ha søkt etter dette. Han sier i vers 30-33:

Hva skal vi da si? Jo, hedningene som ikke strevde etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. 3Israel strakte seg etter loven med dens rettferdighet, men de nådde ikke opp til loven. Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, slik det står skrevet: Se, Jeg legger på Sion en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på Ham, skal ikke bli til skamme.

Men da er vi enige da jo? Vi har bare et ulikt forhold til hva "gjerninger" betyr.

I sum betyr det at vår lit må settes til Kristus.

For meg blir fremdeles tro og gjerning ett og samme, men ikke den gjerning som du viser til i GT, de har jo forkastet Kristus- jeg har ikke forkastet Kristus. Alle gjerninger jeg gjør skjer i Kristus, og derigjennom viser jeg hvem jeg tror på - prøv å skill dem ad, og vi faller rett i hykleriets fallgrop. Har jeg gjort det? Ja, men den som reiser seg opp og går videre i Kristus har ikke fallt, men reist seg - det heter omvendelse, som jeg viser i mine gjerninger ;-) Dvs. jeg makter ikke å tjene min Herre og mester av meg selv - det innser jeg, derfor er Hans nåde tilstrekkelig til at min tro kan bære frukt - hvis ikke hadde jeg gitt opp, for å vise litt menneskelighet i denne teologien.

Egentlig er det teologisk flisespikkeri, men Paulus fant det altså nødvendig å påpeke det, så ingen skulle rose seg av seg selv. Men han sa vel aldri at vi skulle være passive tilskuere? Så prøv å skill gjerningen fra troen - det går ikke.

Kommentar #17

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Tore Olsen. Gå til den siterte teksten.
Men da er vi enige da jo? Vi har bare et ulikt forhold til hva "gjerninger" betyr.

Ja, vi er kanskje enige, selv om jeg sliter litt med noen formuleringer du bruker. Men det får bli for en annen gang. 

Kanksje vi har ulikt forhold til hva gjerninger er, kanskje ikke. Jeg ser du referer til fariseerne og de skriftlærdes tradisjoner. Det er ikke disse gjerninger jeg har snakket om, men lovgjerninger, uavhengig av om de nedskrevet i Bibelen eller ikke. Det vil si at vi gjør ting for å vinne oss gunst med Gud, i en eller annen form. 

Paulus gjør det klart at vi ikke forkaster, men bekrefter loven. I denne åpenbares Guds vilje for hvordan vi bør leve våre liv. Så det er på ingen måter noe galt med hverken loven eller gjerninger som flyter ut av troen vår. I Efeserbrevet så bruker jo Paulus selv loven for å vise de kristne hvordan de bør leve som troende (se f.eks kap 6.1-3). Så gjerninger og loven har definitivt en plass hos den kristne.

Jeg er bare nøye på at vi ikke blander disse to, troen og gjerninger, sammen i den forstand at gjerninger blir en vei til frelse. For faktum er at Jesus sier at der er mange av de som ser ut til å ha "kristne" gjerninger, men som allikevel ikke tilhører Jesus:

Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

Merk deg at deres gjerninger; profetere, drive ut demoner, mektige gjerninger - er ikke den type gjerninger Gud ser til. Spørsmål er om vi kjenner Jesus. Isåfall sier Bibelen at selv det som framstår som den minste og ubetydelige gjerning, vil bli belønnet av Han (Matt 25). 

Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» - v40.

Kommentar #18

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Det avgjørende er ikke hva munnen sier

Publisert over 4 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

Matt 7, 21-23

Det er dommen over falske disipler og falske profeter.  Det er altså ikke nok å si til Jesus - Herre, Herre osv.

Det er troen som frelser, ikke hva munnen sier.

Kommentar #19

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Nestekjærligheten til Guds flokk

Publisert over 4 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Isåfall sier Bibelen at selv det som framstår som den minste og ubetydelige gjerning, vil bli belønnet av Han (Matt 25).

Men kongen skal svare dem: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» - v40.

Det synes klart for meg at de som viser nestekjærlighet til Guds flokk (til de troende) blir belønnet med evig liv i paradis. Likeså de som viser nestekjærlighet også til de nedenevnte jeg viser til. De fattige, de uføre, de farløse osv. Nestekjærlighet mot de Gud har omsorg for belønnes av Gud.

Slik viser Gud sin store kjærlighet og omsorg for sin flokk. Så betydningen av nestekjærligheten utvides sterkt. Ettersom Gud ønsker og belønner de som gjør godt mot Hans flokk. For Gud er gjeteren som gjør alt det gode vi kan tenke oss og belønner de som gjør godt mot de troende. Det viser Ordet. det viser Matt 25, 44-46:

44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ 45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Og det er i Guds Ånd. Gud er kjærlighet og skapelsen er derfor initiert av kjærlighet og vi er skapt i kjærlighet.

Apgj 24, 15:

15 og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.

Jeg forstår det slik at de Gud har omsorg for også får evig liv hos Gud: Jes 66, 2:

2 Min hånd har laget alt dette,
slik er alt dette blitt til, sier Herren.
Det er den hjelpeløse jeg ser til,
den som har en motløs ånd
og skjelver for mitt ord.

De minste i blant oss - de fattige - de hjelpesløse - de som er nedbøyd i ånden - de syke og uføre osv.

Sal 145, 9: (Kan ta med vers 5-9)

9 Herren verner innflyttere.
Han holder enker og farløse oppe,
men gjør veien kroket for dem som gjør urett.

Her står det jo ganske så klart. Enker og farløse. De som har hatt det særdeles vanskelig i livet.

Esek 34, 20-22:

20 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom de fete og de magre sauene. 21 Dere driver bort alle de svake med siden og bogen og stanger dem med hornene til dere får spredt dem og drevet dem ut.22 Derfor vil jeg redde flokken min, den skal ikke lenger bli til bytte. Slik skal jeg dømme mellom en sau og en annen.

Djevelen og hans engler skal havne i den evige ild, altså i Guds vrede. Men ikke for å pine andre, men for selv å pines. Som jeg skrev i kommentaren.

Kommentar #20

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Matt 7, 21-23

Det er dommen over falske disipler og falske profeter. Det er altså ikke nok å si til Jesus - Herre, Herre osv.

Det er troen som frelser, ikke hva munnen sier

Ikke noen uenighet her. Det skremmende er at dette er ledere i kirkene våre rundt omkring. Mennesker som vi tror, pga de gjerningene de gjør, er Guds profeter og disipler av Jesus. Men det de bedriver kaller altså Jesus for lovløshet. Får en til å tenke på både hvem man lytter til, og se på sin egen relasjon til Jesus. 

Kommentar #21

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Det synes klart for meg at de som viser nestekjærlighet til Guds flokk (til de troende) blir belønnet med evig liv i paradis. Likeså de som viser nestekjærlighet også til de nedenevnte jeg viser til. De fattige, de uføre, de farløse osv. Nestekjærlighet mot de Gud har omsorg for belønnes av Gud.

Her er jeg uenig. Det ser for meg ut som du blander inn gjerninger som grunnlag for frelsen. Men det er ikke det Jesus sier. Han sier at ingen som gjør det minste gode handling for de minste av Hans disipler, skal miste sin belønning. 

I Matt 25 er de som mottar frelsen de rettferdige. Hvem, om ikke Jesus, er et som gjør rettferdige? Og hva annet enn troen?

At Gud har stor omsorg for de svake, de fattige, for enker og farløse er det ingen tvil om. Men i ingen av skriftstedene du siterte står det noe om at Gud lover frelse pga at man er å finne i noen av disse gruppene. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere