Skolen trenger et verdiløft

Barn skal lære mye i løpet av skoleårene. De skal knekke lesekoden, lære å regne, lære engelsk, naturfag, historie og mye, mye mer. Vi har satt klare mål for hva elevene skal kunne, og vi bruker stadig mer tid og ressurser på å teste og dokumentere at elevene når de kompetansemålene vi har satt for dem. Og det er viktig at elevene lærer det de skal. Det er avgjørende for at den enkelte skal få realisert sitt potensial og bli i stand til å ta del i samfunnet på en positiv måte, og det er viktig for å dekke samfunnets behov for kompetanse i fremtiden.

Men skolen har et samfunnsoppdrag som er både videre og dypere enn det å gi elevene grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Skolen skal også være en aktiv verdiformidler, sette elevene i stand til å mestre sine egne liv, og legge grunnlaget for at elevene kan bli gode samfunnsborgere og medmennesker. I læreplanens generelle del, er ambisjonen for skolens rolle som verdiformidler tydelig formulert; Samfunnets idealer og verdier må levendegjøres, slik at de blir en virksom kraft i folkets liv.

Men hvilke verdier skal skolen bygge på? Hvilke idealer skal skolen løfte fram i et samfunn som er i stadig endring, og som blir stadig mer flerkulturelt og fler-religiøst?

Svaret finner vi i skolens formålsparagraf. Dette er en paragraf i Opplæringsloven som blant annet definerer skolens verdigrunnlag, og i 2008 ble alle partiene på Stortinget enige om en ny formålsparagraf. Her slås det fast at opplæringen skal bygge på «grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet – verdier som også kommer til uttrykk i andre religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene».

Verdigrunnlaget utdypes og forklares nærmere i den generelle delen av skolens læreplan. Der står det blant annet at «den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie – en arv som forener oss som folk på tvers av trosretninger». Videre står det at «oppfostringa skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser». Det legges vekt på likeverd, et ukrenkelig menneskeverd, tilgivelse, og en åndsfrihet som både omfatter en romslighet overfor andre syn, og mot til å ta personlige standpunkt.

Dette er et godt utgangspunkt, og et godt verdimessig fundament for skolen. Men vi må være på vakt, slik at disse verdiene ikke kun blir honnørord i overordnede dokumenter. Verdiene må løftes fram og vektlegges i skolehverdagen, og de må gjennomsyre hele skolens virksomhet. Hvis vi mener alvor med at skolen skal formidle verdier og holdninger til elevene, må dette prioriteres og jobbes med kontinuerlig. Da må det også gjenspeiles i hele læreplanverket, som legger føringer for lærernes arbeid.

I et samfunn som er i rask og kontinuerlig endring, blir verdiformidlingen særlig viktig. Når den teknologiske utviklingen gir oss stadig nye muligheter, og samfunnet blir stadig mer mangfoldig, blir fellesverdiene våre både et lim, og et kompass å styre etter.  Skolen er en av de aller viktigste arenaene for å skape forståelse og oppslutning om disse fellesverdier.

Denne høsten har utdanningskomiteen på Stortinget behandlet en stortingsmelding om innholdet i fremtidens skole. KrF fremmer forslag om et verdiløft for skolen. Vi ber regjeringen sikre at verdiene som fremheves i skolens formålsparagraf bedre innlemmes i alle fag og på alle nivåer i skolen. Kunnskapsløftet har gitt resultater, men nå må det videreføres og støttes opp gjennom et verdiløft.