Vil KrF følge nye råd for bistand?

En overskrift i en avis i ­Malawi lød slik jeg nylig var på reise der: «Lange avstander til skolen ­fører til graviditet.» Det de egentlig mener er at jenter i skole­alder blir voldtatt på vei til og fra skolen,­ noe som fører til uønskede svanger­skap. Uønskede svanger­skap fører igjen til at ­jentene føder barn før kroppen er klar til det, ofte med store skader som et underutviklet helsevesen ikke klarer å gjøre noe med. I tillegg slutter jentene på skolen og kommer ikke tilbake.

Forbudt. Abort er forbudt, med unntak av dersom det er nødvendig for å redde kvinnens eget liv, og kan straffes med inntil 14 års fengsel i Malawi. Hver dag dør ti kvinner i Malawi av komplikasjoner i forbindelse med utrygge­ aborter. Ti kvinner, hver dag. ­Incest, voldtekt og graviditeter hos jenter som er så unge at de selv er barn, er ikke god nok begrunnelse.

Malawiske myndigheter har beregnet at helsevesenet bruker rundt fire milliarder kroner i året på å hjelpe jenter og kvinner som trenger behandling etter å ha utsatt seg selv for livsfare gjennom å utføre aborter selv eller på et bakrom uten tilgang til strøm, rent vann og sanitære forhold.

Abortmotstandere kan selvsagt mene at dette er selvforskyldt, så de kan takke seg selv. Men man skal være usedvanlig ond for å mene at skolejenter som blir gravide på grunn av «lange avstander» selv er skyld i sin egen situasjon.

Hiv sprer seg. Dette er bare noen av de mest synlige resultatene av manglende seksuelle­ og reproduktive rettigheter i Malawi. Da har jeg ikke en gang begynt med hvordan hiv sprer seg fra voldtatte jenter til deres fremtidige barn og forfølgelsen av homofile. I tillegg sliter landet med en eksplosiv befolkningsvekst som gjør at Malawi ikke klarer å bygge og kvalitetssikre nok helsehjelp, skoler eller ­andre institusjoner raskt nok for befolkningen.

Hver kvinne får i gjennomsnitt 5,7 barn og det er forventet at befolkningen vil øke fra om lag 16 millioner i 2014 til 40 millioner i 2040. Landet er det fattigste av de norske samarbeidslandene i sørlige Afrika.

Malawi er dessverre ikke unikt. Med unntak av hiv-problematikken som er det største problemet i enkelte afrikanske land, så deler Malawi samme utviklingstrekk med de andre som ligger nederst på FNs utviklingsstatistikk.

Uten kontroll på befolkningsveksten klarer de ikke bygge nok infrastruktur til å sikre økonomisk vekst som finansierer nødvendige helsetjenester og utdanning til befolkningen. Dermed er de fanget i en ond spiral som bare peker nedover, og som gjør dem avhengig av bistand i all overskuelig fremtid, uten mulighet eller evne til å stå på egne ben og bygge befolkningens fremtid.

Abort. Seksuelle og reproduktive rettigheter er helt sentralt for å ikke bare få befolkningsveksten under kontroll, men også hjelpe utsatte jenter og kvinner til å få kontroll over sine egne liv. Arbeidet med å sikre disse rettighetene motarbeides aktivt av lokale kristne organisasjoner som finansieres fra utlandet.

I Norge vil KrF styrke ­arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap. Det er bra. Det abortforebyggende arbeidet må innbefatte god og etisk basert seksualundervisning i skolen, en tilgjengelig skolehelsetjeneste og tilgang på gratis prevensjon ­inkludert god prevensjonsveiledning.

I land som Malawi har unge knapt nok tilgang på et fungerende helsevesen, skolehelse­tjenester finnes ikke og seksual­undervisning i skolen motarbeides av kristne organisasjoner.

De samme organisasjonene motarbeider også rettigheter knyttet til lesbiske, homofile, transpersoner og andre seksuelle minoriteter, som gjør at disse er særlig utsatt for vold og forfølgelse. KrF derimot, vil at alle mennesker skal kunne leve åpent med sin seksuelle orientering og ha krav på respekt og en hverdag uten diskriminering og hatvold.

Viktig. KrF er en viktig premissgiver i debatten om bistand og utvikling her hjemme, og kritiserer stadig høylytt regjeringen for ikke å gjøre nok – det vil si følge KrF i ett og alt. Men Høyre og FrP i regjering har for første gang en norsk regjering maktet å holde bistanden over målet om én prosent av vår bruttonasjonalinntekt tre år på rad.

KrF skal om kort tid levere sin egen bistandsmelding og sier de vil utfordre regjeringens ­bistandspolitikk.

Det hadde vært forfriskende om det gikk på å følge opp anbefalingene fra blant annet OECD om å redusere antall bistandsland og refokusere bistand til områder der Norge virkelig kan gjøre en forskjell.

Utfordre tilbake. Så jeg har lyst til å utfordre KrF tilbake. Norge er i en særstilling for å kunne fremme programmer innen likestilling, seksuelle og reproduktive rettigheter og støtte til særlige utsatte grupper, som LHBT-miljøer. Dette er programmer som ikke får penger fra religiøst konservative land.

Hvis ikke Norge prioriterer dette arbeidet, gjør ingen det.Norge er i en særstilling for å fremme likeverd og menneskerettigheter. Vil KrF bidra til at Norge prioriterer å fremme seksuelle og ­reproduktive rettig­heter som sikrer jenters rett til egen fremtid og hindrer forfølg­else av homofile, lesbiske og transpersoner i våre bistandsland?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 24.09.2016