Verdidebatt

Vil Gud at alle skal bli frelst? Del 2

Som Paulus selv sier det: Så kommer det ikke an på den som vil, heller ikke på den som løper, men på Gud som viser barmhjertighet

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I det forrige innlegget mitt problematiserte jeg noe rundt hvordan jeg mener Bibelen snakker om Guds suverenitet og vilje i lys av frelsen. I denne vil jeg forsøke å forklare litt grundigere mitt syn i lys av ett av de mest omdiskuterte skriftsteder i denne sammenhengen, nemlig Romerne 9.
    Først snakker Paulus om sitt sterke ønske om at jødene skal bli frelst og hvilket privilegium de har for at Gud utvalgte dem og gav dem paktene, loven, Sin herlighet, løftene, templet, historien, og ikke minst at Kristus selv kom fra dem  (v 1-5). Siden han nå forventer at spørsmålet da må bli om Gud ikke har sviktet sine løfter til dem som et folk, siden de fleste av dem ikke har tatt imot evangeliet, og derfor er fortapt, så går han over til å forklare nettopp dette. For det første så er det ikke slik alt det Paulus har ramset opp, tilhører de som er genetiske etterkommere av Abraham, men de som er etterkommere som et resultat av løftet Gud gav til Abraham. Det vil si at løftet ikke var knyttet til Abraham først og fremst, men Gud selv (v 6-9). Abraham forsøkte jo i egen kraft å gjennomføre Guds løfte ved å ligge med Hagar, slavekvinnen og fikk sønnen Ismael (Paulus utdyper dette i Gal 4.21- ). Men Paulus er ikke ferdig. Guds løfte er nemlig ikke bare knyttet til Abraham, men også til hvem Gud selv velger å velsigne.
    I de påfølgende versene går Paulus over til å snakke om Guds rett til å velge. Han peker på at Isak's kone, Rebekka, fikk to sønner, Jakob og Esau og at før de var født og hadde gjort hverken godt eller ondt (obs! viktig poeng!), så utvalgte Han seg Jakob som var den yngste. Gud utvalgte altså Jakob uten noe grunnlag i noen gjerninger eller til og med tro. Så siterer han fra Malaki 1, et utrolig utsagn fra Gud: "Jakob elsket Jeg, men Esau hadde Jeg uvilje mot". Vent litt, vil kanskje du, om du er som meg, automatisk tenke her. Hvordan kan Gud ha uvilje mot noen uten at denne har gjort hverken godt eller ondt enda? Vel, om vi tenker at Guds utvelgelse umulig kan gjelde alle slags typer mennesker, uavhengig av hva de vil gjøre med sine liv; viser ikke dette bare at vi tror at Gud tross alt ikke frelser utelukkende på grunn av nåde? Avslører ikke dette bare at vi innerst inne, i det minste ubevisst, tenker at Gud må like meg litt for den jeg er, siden Han har frelst meg? Men er det slik, så er det da ikke av nåde. Dette gjør Paulus helt klart i Rom 4.4: For den som arbeider, blir ikke lønnen regnet som nåde, men som fortjeneste. Ergo, er vi frelst vi nåde, så er det utelukket at vi har noen som helst grunnlag for å tro at det har noe med oss selv på noen som helst måte å gjøre. Paulus er altså klar på at Guds utvelgelse av Jakob framfor Esau skjedde før de var født og hadde gjort hverken godt eller ondt.
   Så, etter å ha slått fast at Guds utvelgelse skjer alene basert på Gud og ikke oss, fører Paulus et teologisk forsvar mot det han vet vil være et angrep på dette. Det er utrolig, men det samme spørsmålet stiller folk også til den som i vår tid hevder et slikt syn som Paulus gjorde for nesten 2000 år siden. "Om Gud velger en og forkaster en annen uten noen grunn hos mennesket selv, er ikke Gud da urettferdig?" (parafrase av v 14). Paulus gjør det så klart med henvisning til flere skriftsteder i Skriftene, altså det Gamle testamentet (Gt), at Gud er ikke urettferdig, men har all rett til å gjøre med skaperverket som Han vil. Han viser barmhjertighet mot den Han vil, og forherder den Han vil (v 18), alt til Sin ære (v 17).
   Så kommer nok et forventet angrep på denne tanken, nemlig at siden Gud uansett får det slik Han vil, om det er at noen forherder seg mot Han og gjør urett, eller de ydmyker seg og frykter Han, så hvorfor dømmer Han oss? (parafrase av v 19). Så Paulus går over til å poengtere noe grunnleggende enkelt, egentlig. Om Gud er Gud, og derfor er Skaper og Herre over alt, hvordan kan vi som er Hans skaperverk, anklage Han for måten Han finner det for godt å gjøre med Sitt skaperverk? Det er like absurd som om leirklumpen til pottemakeren skulle anklage og holdt til ansvar, pottemakeren for hva han selv velger å gjøre med den. Han har formet noen kar for å vise Sin barmhjertighet, andre for å vise Sin vrede og kraft. Igjen, alt dette for å vise Sin herlighet. Vi som tror, både blant jøder og hedninger, er slike kar skapt for at Han vil vise Sin barmhjertighet over oss (v 20-23).
  
Konklusjonen må da altså blir at Paulus lærer oss at Gud  Selv velger hvem Han vil vise barmhjertighet mot, og hvem Han vil forherde. Som Paulus selv sier det: Så kommer det ikke an på den som vil, heller ikke på den som løper, men på Gud som viser barmhjertighet. (v 16). Gud reiser opp og river ned. Det Gud vil, det gjør Han. Takk og lov, for Gud er god og allmektig. Om vi var overlatt til "skjebnen", tilfeldigheter, menneskets framferd, og ikke minst min egen tro og innsats, så ville jeg finne at der er mye jeg burde bekymre oss over. Men nå er jeg ikke overlatt til tilfeldighetene eller meg selv. Gud har lovet å virke alt til det gode for den som elsker Han. Hvordan skal Han kunne holde et slikt enormt løfte, om ikke både det gode og det onde er underlagt Hans kontroll og vilje?

Jeg tror at mye av årsaken til den motstanden som finnes hos mange kristne mot denne læren, er i det faktum at det etterlater oss selv fullstendig naken og avhengig av Gud. Vi står tilbake uten noe å klynge til i oss selv. Vi kan ikke stole på egen innsats eller egen tro. Alt vi kan holde ved er Gud selv og de løfter Han har gitt. De har alle Sitt fullbyrdelse i Jesus Kristus. Derfor sier Ordet at vi også skal takke Han under ALLE omstendigheter (hvorfor det egentlig, om ikke alle omstendigheter er under Guds kontroll?). Job sa det slik:

"Skal vi bare ta imot det gode fra Gud? Skal vi ikke ta imot det vonde også?» - Job 2.10b


I neste del om Guds suverenitet vil jeg ta opp spørsmålet: Gud får det slik Han vil uansett, hvorfor skal vi da bry oss?La meg bare få peke deg i en retning allerede nå: Paulus rammer inne hele avsnittet om Guds utvelgelse med å løfte fram hvordan han personlig skulle ønske at Israel måtte bli frelst (9.1-4 og 10.1). Guds suverenitet er forbeholdt Gud. Vi søker frelse for alle mennesker, uavhengig av hva Gud i Sin visdom og allmakt har forutbestemt fra før jorden ble skapt. Det er Gud som dømmer og bare Gud kjenner hjertene.

Denne ble først publisert på min egen blogg kalt Solus Christus

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt