Verdidebatt

Fugellis vaksine

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Noen er vaksinert mot Per Fugelli. Det har gått en debatt på verdidedatt.no om han. Protestfestivalen i Kristiansand i år (9.9) fanget opp temaet og etterspurte norske åndshøvdinger. Håvard Nyhus mener så definitivt at Fugelli ikke er en av dem. Men hva så?

Jeg har likt Per Fugelli lenge. Kanskje har det med hans stadige referanser til Værøy å Røst å gjøre - og hans fortsatte tilknytning til øysamfunnene ytterst i Lofoten. I tillegg er jeg svak for Stavangerdialekt med engasjement og iver. Det er noe birkelisk over han. Fra Fridtjov Birkelis gode bispedager i misjonsbyen. Men det som egentlig har tiltalt meg er hans uredde, offentlige tale mot "tidsånden". Inn i "åndskampen" om du vil. Jeg prøvde å få til en samtale i Bodø under litteraturfestivalen "Det vilde ord" i 2013. Det ble ikke noe av grunnet Fugellis sykdomstillstand.

Ny bok om vaksine

Nå har Fugelli utgitt en ny bok: "Vaksinen mot frykt, terror og rasisme". Det er egentlig en artikkelsamling av eldre bidrag. Men med et innledende essay som dels er en oppsummering av hans "epikrise" med utgangspunkt i de 15 årene som er gått siden 11. septermber 2001. Og med en viss justering av hans "vaksineprogram".

Vår største fare er, i følge Fugelli, at vi ikke ser vår egen rasisme som trer fram som muslimfrykt og som innvandringsfrykt. Men problemet vårt er ikke islam, eller innvandrere. Det er oss selv. "Folkesjelen vår".

Evaluering av egen medisin

Fugelli var optimistisk i 2001. At fornuften og godheten ville seire over frykten, og alle de tiltak frykten har skapt: krig, stenkte grenser, stigmatisering av muslimer. Han ser at han var for optimistisk og for ensidig i sin egen vaksinemedisin. Han har vært for lite villig til å gå inn i en mer nyansert debatt om de utfordringene både islam og innvandring representerer. I krigen mot rasisme og innvandringsmotstandere, har han oversett disse utfordringene. I tillegg ser han nå at at han har gjort FrP urett ved ikke å se verdimangfoldet også i dette partiet. Språket hans har også vært for krigersk.

Hæren av godhetstyranner

Fugelli maner fortsatt til kamp. Det må dannes et millionkor av alle dem som vil at likeverd, tillit og rettferdighet skal prege samfunnet vårt hvori opptatt innvandrere og flyktninger. "Hæren av godhetstyranner, hvori opptatt kristne, muslimer og hedninger", må nå stå fram.

Skapende multikulturalisme - fornyet solidaritet

Fugelli innrømmer at det ligger kimer til konflikt i et samfunn sammensatt av mennesker med ulike guder, pigmentceller, skikker, seksualiteter, rollevorventinger til kjønn, syn på ytringsfrihet, samfunnshåp. Men Norge som multikulturelt samfunn renger ikke bli en "dystopi, som vi bare må avfinne oss med". I stedet for å se landet vårt revet i fillebiter, må vi sammen med våre nye landsmenn og -kvinner hente ut de de positive anleggene som ligger i multikulturen: nye ideer, nye skikker, nye kritiske blikk på oss selv, mangfold i estetikk og kunst. Vi trenger en vitalisering av den gamle politiske dyden: solidaritet. Å utvikle sans for de lyse sidene ved multikulturen er et dannelsesprosjekt!

Om ikke å godta frykten

En del av sykdomsbildet er frykten! Vi må ikke la frykten få makt. Det er terroristenes mål. Vi skal kjempe mot terrorister, men en del av den kampen er nettopp ikke å la seg terrorisere av frykten. Av mulighetene for at en aksjon kan ramme oss. Og frykten er blitt større fordi noen har lykkes i å gjøre hver enkelt terroraksjon til en bit i et fiendebilde. Sivilsasjonskrigen er i gang. Muslimene kommer og tar oss. Kalifatet med sharialover, steining og hengig og skjæring av struper, er nær. "Hvis vi klarer å moderere vår emosjonelle respons på terror, vinner vi mye", skriver Fugelli.

Om religion og tro

Fugelli tror ikke på Gud. På tross av Stavangerdialekten og sitt patos. Men han taler vel om religionen. Han er opptatt av det som forener de forskjellige religiøse tradisjonene. Han skriver nestekjærlighetsbudet og om å sette seg i den andres sted, som et utangspunkt for å forstå hverandre. Det åpner for en grunnleggende velvilje også over for muslimer/islam. Det er mange som har tenkt, snakket og skrevet som Fugelli. Men det gjør ikke hans tale mindre viktig. Ikke minst fordi han selv ikke er "religiøs".

Velferdstaten som trippelvaksine

Det går an å lese - og høre - Fugelli som en lettvint forvalter av store ord. Men jeg tror vi trenger røster som holder fast på en visjon om at våre verdier og vår velferdsstat har bærekraft til å kunne leve videre inn et mer mangfold, framtidig samfunn i stadig endring skapt gjennom nye og dynamiske prosesser. Her tenker Fugelli velferdsstaten som trippelvaksine. Den første vaksinen er: "Vi skal være et snilt land". Vi skal bry oss om hverandre. Det skaper tillit. Den andre vaksinen: "Vi skal beskytte hverandre". Når farer truer, når nød kommer. Det skaper trygghet. Og den tredje vaksinen: "Vi skal være et rettferdig land som deler på godene og har likhet for loven". Det skaper likeverd. Konklusjonen er: "Når vi bygger Velferdsstaten sterkere, styrker vi vårt immunforsvar mot frykt, terror og rasisme".

Om Protestfestivalen og åndshøvdinger

Jeg var med på en samtale om åndshøvdinger på Protestfestivalen. Utgangspunktet var en artikkel her i Vårt Land/Verdidebatt av Håvard Nyhus som spør hvorfor Sverige har så mange åndshøvdinger, mens vi i Norge ikke har noen. Per Fugelli "på sin floskelferd" (Nyhus), plasseres langt utenfor svenskenes kvaliteter og betydning. Det synes jeg er et sært perspektiv. Fugelli har vel ikke ment å være en åndshøvding? Han mener han har et viktig moralsk budskap og bruker uvørne og kanskje ikke alltid like gjennomtenkte bilder og metaforer. I god vekkelsestradisjon. At Nyhus støtter seg til Espen Søbyes slakt av Fugelli i Morgenbladet, etter Fugellis forrige bok med sitater av egne aforismer, tar fokus bort fra de problemstillingene Fugelli søker å reise. Etterspørselen etter norske åndshøvdinger er interessant nok, men det betyr ikke at ikke Fugellis stemme i den pågående samfunnsdebatten om verdier, ikke er viktig.

PS om samtalen på Protestfestivalen

Verken Nyhus eller Fugelli var i Kristiansand. Men svenske Owe Wikstrøm, nevnt som svensk åndshøvding av Nyhus, og Filadelfia-pastor Andreas Hegertun, som hurtigerstatter for en annen svensk åndsperson, Ann Helen Heberlein. Fugelli var knapt nevnt i debatten. Bruken av begrepet åndshøvding var vi vel enige om var vanskelig. Kanskje er det forskjeller mellom svensk og norsk kulturtradisjon, og ikke minst på kirkelig hold. Og nettopp kirkas rolle i den offentlige norske diskursen ble en viktig del av samtalen. Ikke minst takket være kritiske og verdifulle innspill fra pinsevennen Andreas Hegertun. Fortsetter gjerne den samtalen, Andreas.

Og så håper jeg vi kan få til samtalen vår, Per Fugelli. Gjerne sammen med en muslimsk samtalepartner, og en statsråd for den sakens skyld? Om vaksinen din.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt