Flertallet i Høyres programkomité foreslår å erstatte barnetrygden med gratis barnehage og skolefritidsordning, samt målrettede tiltak for å støtte lavinntektsfamilier. Dette mener Vårt Land på lederplass 7. september vil føre til større ulikhet. Jeg mener det motsatte. Dette er et forslag for å bekjempe ulikhet, bidra til god integrering, mer likestilling og en god start i livet for alle barn.
Sparekonto. De økonomiske forskjellene i Norge øker, og mye av økningen skyldes innvandring og frafall i skolen. Dette kan vi lese i en rapport fra Nav fra 2014.
Halvparten av fattige barn i Norge i dag bor i familier med innvandrerbakgrunn. Samtidig bruker staten årlig 15 milliarder kroner på å utbetale barnetrygd. En undersøkelse gjort av IPSOS MMI på oppdrag fra DnB i 2012, viser at nær halvparten av denne summen settes på sparekonto.
Med andre ord, halvparten av de foreldrene som mottar barnetrygd i dag, har råd til å spare den i stedet for å bruke den hver måned. Disse foreldrene gir barna sine den oppsparte barne- trygden når de blir voksne, gjerne til å bruke på en førstegangsleilighet eller utdanning. Dette forsterker sosiale forskjeller, og skaper ulikhet i samfunnet. Det tror jeg også Vårt Land vil måtte være enig i.
Det er på tide å bruke disse store pengene smartere. At flere barn får mulighet til å gå i barnehage og SFO fordi familiens økonomi ikke lenger vil være en barriere, vil være positivt for barna og forhindre frafall og sosiale forskjeller. Samtidig kan det føre til at flere kvinner deltar i arbeidslivet, og at færre kvinner ser seg nødt til å jobbe deltid. For en småbarnsfamilie med barn i barnehage og SFO, vil også det de vil spare i måneden på barnehage og SFO, utgjøre en langt større sum enn det barnetrygden gjør i dag. Familiens økonomi vil bli bedre.
Begynner senere. I Norges barnehager er det færre barn med flerkulturell bakgrunn, og de begynner senere i barne- hagen enn andre barn. Undersøkelser fra Oslo viser at 60 prosent går i barnehage ved fylte tre år og at bruken av barne- hage har økt i bydelene hvor barna har hatt gratis kjernetid. 85 prosent av barnehagestyrerne mener den viktigste årsaken til at minoritetsspråklige barn har svake norskferdigheter ved skolestart, er at de har gått for kort tid i barnehage. Å gi alle barn mulighet til å gå i barnehagen vil bidra til at færre barn faller fra senere i utdannings- løpet.
Forsøk med gratis kjernetid i barnehagen har vist at barne- hagen bidrar til at barn med innvandrerbakgrunn lykkes bedre med både lesing og regning. Den første norske studien av langtidseffektene av den store barnehageutbyggingen viser også at barnehagen har store positive effekter på barnas utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder.
Viktig SFO. Fire av ti barn i lavinntektsfamilier går i SFO, mot sju av ti barn av foreldre med høy utdanning. I noen bydeler i Oslo er andelen nede i 13 prosent, ifølge integreringsmeldingen til den forrige regjeringen. SFO er en viktig arena både sosialt og som en læringsstøtte med lekse- hjelp. Det å delta på SFO kan gi elevene bedre forutsetninger for å lykkes i skolen både sosialt og faglig. Vi ønsker derfor at alle elever skal kunne få gå på SFO om de ønsker det, og at foreldrenes økonomi ikke skal være et hinder.
Samtidig sier vi at de med lav inntekt, eller som allerede mottar dobbel barnetrygd og har redusert foreldrebetaling i barnehagen, skal få målrettede ordninger som kompensasjon for bortfall av barnetrygden. Vi har ikke konkludert på innretning og ønsker gjerne forslag og debatt på hvordan vi best sikrer de økonomisk svakeste familiene i samfunnet.
FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10.09.2016