Paradis på jorden - en fremtid for våre barn!

Tideligere publisert
. Der står også kildehenvisninger.

Vi lever i en bruk og kast økonomi. Råvarer, mange av dem ikke-fornybare, er pakket, behandlet og produsert for å dekke det daglige behovet for forbruksvarer. Disse produktene har i økende grad kort levetid, fyller opp deponier og forbrenningsanlegg eller ende opp i miljøet. Hele denne prosessen bidrar til klimakrisen, er svært forurensende for jord, vann og luft, og skaper store mengder avfall på tvers av verdikjeden. Denne lineære modellen er ikke bare uholdbar; det gjør også vår økonomi avhengig av en stadig økende mengde naturressurser for å opprettholde vår levestandard, ofte importert.

Hvis vi ønsker å testamentere en levelig planet med tilstrekkelige ressurser til fremtidige generasjoner, og ikke bryter miljøgrensene for planeten vår, må vi gå videre til et annet system: sirkulær økonomi. I en slik økonomi er det ikke avfall: kasserte produkter og materialer ender ikke opp som avfall, brukes mer effektivt eller blir delt, brukes på nytt eller reproduseres, og, som et siste alternativ, gjenvinnes eller brukes biologisk. Syklusen er lukket, forurensning hindres, og grønne arbeidsplasser skapes.

Vi grønne er forpliktet til å bruke vår politiske innflytelse på lokalt, nasjonalt og EU-nivå for å utløse overgangen til en sirkulær økonomi. På EU-nivå, Europakommisjonen har lansert sin pakkeløsning for sirkulær økonomi, som består av lovforslag om avfall og en handlingsplan med fremtidige tiltak for å fremme smartere design av produkter, gjenbruk og resirkulering. Det er en start, men mye mer må gjøres for å gjøre sirkulær økonomi en realitet i Europa.

I Norge jobber Rasmus Hansson trofast med å fremme grønne løsninger, men foreløbig  i motvind. Representantforslaget om å redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå i fjor, ble mottatt med relativt kalde skuldre. De største partiene i Norge i dag tror helt og fullt at velferdsstaten er avhengig av vekst og oljeøkonomi. Da er gjenbruk dårlig politikk.

De Grønne stormer frem mot målet om et bærekraftig velferdssamfunn. Sirkulær økonomi er helt vesentlig for å nå dette målet. Vi ønsker alle sammen et hav uten plastikk. Derfor er det lurt å bruke plastikken flere ganger, slik at den ikke havner i havet og man ikke trenger så mye av den! Det er til og med billigere.

Med sirkulær økonomi trenger man ikke like mye resurser fordi man bruker det man har smartere!

Reduksjon av ressursforbruk

The Commission’s pakke ignorerer ressursbruk. Europeisk økonomi er svært avhengig av en kontinuerlig im

port av naturressurser, vi er en netto importør. EU må erkjenne at de bruker mer enn sin rettferdige andel av naturressurser, og dermed bidrar til forurensning, avskoging, klimaendringer og tap av levebrød. Vi lever utenfor vår naturs tålegrense. For å snu denne trenden må vi bruke tydelige indikatorer som måler ressursbruk på tvers av ulike økonomier. Disse indikatorene må brukes i politiske konsekvensutredninger og makroøkonomisk politikk som the European Semester. Bindende mål for 2020, 2025 og 2030 på å redusere ressursforbruket må settes for å møte FNs Sustainable Development mål om å oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressursene innen 2030.

Det er ikke bare EU som lever over naturens tålegrense. Om mulig tar vi enda dårligere valg i Norge. Forurensning er resurser på avveie. Et gammelt ordtak er “Alt med måte.” Jeg skulle ønske vi klarte å komme dit. Synderen til at ressursene kommer på avveie er tanken om evig forbruksvekst, at det er en bra ting å alltid forbruke mer. Men selv ganske små barn vet at det er feil. Man kan ikke spise enda mer godis for hver dag. Til slutt blir det så mye godis at man kaster opp… Det har det vestlige menneske holdt på med en stund. Vi får presset så mye ned i halsen at vi kaster opp. På store søppelhauger, i havet, overalt.

Det er lov å si stopp! Jeg vil ikke mer! Jeg nekter å være med på forbruks-karusellen. Jeg vil ha et liv der jeg kan kjøpe trygge produkter i butikken, om de ikke virker lengre, ønsker jeg å kunne reparere dem, og når de ikke kan brukes lengre ønsker jeg at de skal kunne leveres til gjenvinning på en enkel måte. Det er vel ikke for mye forlangt, er det?

Det er ikke det egentlig, men for å få en verden der det er en realitet, må man velge politikere som tørr å tenke nytt, våger spranget, våger å være de som styrer Norge i kvantespranget til den nye verden!

En gang var “den nye verden” Amerika. Nå har verden blitt liten, det er ikke flere verdensdeler å forske ut. Så vidt jeg har registrert blir vi regnet for å være den beste. Den nye verden må vi skape selv, akkurat der vi er nå. Med plastikkposen i hånden, med to måneder gamle sko som har sprukket i sålen, med en forbruks-forventning uten like til skolestart. Og stakkars, stakkars de foreldrene som ikke klarer å henge med i alt dette forventede kjøpesirkuset.

Jeg håper vi er der snart, på det mentale stedet, der det er ok at unger møter forventningsfulle i 1 klasse uten ny ransel, uten kjempedigert pennalhus og uten helt nye klær, og at det er helt ok.