Sølve E Salte

23

Vigselstriden: Tid for oppbrudd?

I disse dager kjemper flere med spørsmålet: Skal jeg forlate Den norske kirke? Meningene er delte og usikkerheten stor. Argumenter veies for og imot og man blir dradd i ulike retninger. Noen opplever stor uro: Gjør jeg det som er rett?

Publisert: 4. sep 2016

Hva sier Bibelen?

Når Gud kaller til oppbrudd

Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror. For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lys til felles med mørke? Derfor sier Herren: Dra bort fra de, rør ikke noe urent. Da vil jeg ta imot dere. 2. Kor. 6:14a,17

Her advares vi mot å gå inn under et fremmed åk. Bildet her er hentet fra jordbruket. Det var vanlig å sette to okser under samme åk. Dobbeltåket gjorde at oksene drog plogen sammen og holdt samme retning og fart. Som kristne er vi under Jesus sitt åk, jfr. Matt. 11:28ff. Åket er Hans ord og lære. Det er vi forpliktet på, det gir kurs og retning for livet. Derfor kan vi ikke gå i tospann med en fremmed lære som bryter med Kristi lære.

Er ikke kompromissvedtaket i vigselstriden et fremmed åk som blir lagt på våre skuldre? Her forenes tro med vantro, sannhet med løgn, Kristus med det som står Kristus imot. Hvordan kan vi forenes under et åk som både vil fastholde og forkaste Kristi ord?

Kirkeledelsen mener vi kan leve godt med to ulike syn. Men dersom vi godtar kompromisset har vi ikke da godtatt et fremmed åk? Kursen er da satt, med tiden vil vi bli ført langs veier vi ikke ønsker å gå. Slik virker åket.

Fra himmelen hørte jeg en annen stemme: Dra bort fra henne, mitt folk. Så dere ikke blir medskyldige i hennes synder og ikke rammet av hennes plager. Åpenb. 18:4

Disse ordene er talt for å hjelpe oss til oppbrudd når fortsatt «samliv» vil gjøre oss medskyldige i «hennes» synder. Kallet til å dra bort, er talt i en situasjon hvor Guds dom snart vil ramme Babylon. Denne byen står her som uttrykk for den verden, det tankesett og levesett, de verdier og den vei – som står Gud imot og er under Hans dom. Er dette ordet aktuelt inn i vår situasjon? Vil fortsatt «samliv» gjøre oss delaktige i det tankesettet og de verdiene som nå vinner frem i kirken? Kan vi bli regnet som medskyldige i det som nå skjer, selv om vi «reserverer» oss mot utviklingen?

Finnes det gode grunner for å bli?

Er kirkens store konfirmantkull, høye dåpstall og tette kontakt med lokalsamfunnet gode grunner for å bli værende? Går Norge «glipp» av evangeliet dersom vi ikke benytter Dnk som prekestol? Slike og lignende tanker er ikke avgjørende grunner for å bli værende. Spørsmålet blir heller: Er det mulig å forbli i kirken uten å bli medskyldig i utviklingen? Er det mulig å skape et brudd med Kirken uten å gå ut av den? Går det an å være i kirken men ikke av kirken, slik man er kalt til å være i verden men ikke av verden?, jfr Joh. 17. Uten et brudd med kompromisset og den nye læren er det over tid svært vanskelig å stå i kirken uten å bli påvirket av utviklingen, og delaktig i den.

Bryt opp mitt folk

Vi er nå i en situasjon hvor det er fristende å holde lav profil og vente på bedre tider for kirke og

folk. Kan vi ikke bare la vigselstriden ligge og heller gå videre med alt det gode arbeidet? Kan vi unngå det konfliktfylte og heller konsentrere seg om det viktigste: Forkynne evangeliet og vise mennesker Guds kjærlighet? På den annen side, når vår tro og Guds ord blir angrepet kan vi da overse det og late som om ingenting har hendt? Vinner vi seier gjennom passivitet og resignasjon?

Samme hvor veien går videre, kaller Gud oss til å bryte med det fremmede åket som kirkelederne ber oss gå inn under. La oss bryte opp fra kompromisset og den teologi som går imot Guds ord!

Mine kjære! Jeg har hatt ett inderlig ønske om å skrive til dere om den frelse som vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige. Jud v 3

For flere artikkler gå til vigselstriden.no

Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Ja det er en skjebnetime for Dnk.

Publisert over 5 år siden

Hvis det blir et ras av utmeldinger, så kan det underminere hele økomomien i kirka.

Da må  hele systemet med finansieringen av religionsamfunnene forandres.

Mange synes det er ille at de som ikke står i noe kirkesamfunn, må betale for buddisttempler, moskeer osv

Det beste ville være at medlemmene selv må  betalte omkostninger.  

Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

Jo flere ord, jo mer forgjeves er de!

Publisert over 5 år siden
Sølve E Salte. Gå til den siterte teksten.
I disse dager kjemper flere med spørsmålet: Skal jeg forlate Den norske kirke? Meningene er delte og usikkerheten stor. Argumenter veies for og imot og man blir dradd i ulike retninger. Noen opplever stor uro: Gjør jeg det som er rett?

Ut i fra skriften selv ser det ut til at alt er slik det er bestemt å skal være? Forkynneren sier: Alt som er til, er nevnt med navn for lenge siden, det er kjent på forhånd hva et menneske skal bli. Ingen kan føre sak mot den som er sterkere enn en selv.
Jo flere ord, jo mer forgjeves er de! Hva gagn har mennesket av det? Ja, hvem vet hva som er det beste for menneskene her i livet, i alle de flyktige dagene de lever som en skygge? Hvem kan fortelle menneskene hva som vil skje etter dem under solen? (Fork.6.10-12)

Når det gjelder den norske kirke er den underlagt den første pakten om man leser Heb.9.1-10 (v8 Dermed viser Den hellige ånd at veien inn i helligdommen ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste rommet ennå står - som er den jordiske helligdom - 9 Dette er et bilde på den tiden som nå er. De bærer fram gaver og offer som ikke kan gjøre den som dyrker Gud, fullkommen når det gjelder samvittigheten.10 Akkurat som reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter. De skulle gjelde fram til tiden da den rette ordningen ble innført.- Den som ikke er innført ennå.)

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere