Tone Wilhelmsen Trøen

Stortingspresident (H)
6

Hvor langt er vi villige til å gå?

Høyre sier nei til surrogati. Men det er ikke enkelt.

Publisert: 5. sep 2016

Det er ikke vanskelig å forstå lengselen mange som gjerne skulle vært foreldre, har. Likevel mener vi at å tillate surrogati i Norge er å gå betydelig lenger enn vi ønsker for å hjelpe barnløse med å få barn. Det går for langt i forhold til hva vi etisk kan akseptere.

Bioteknologirådet omtaler surrogati som «en ordning hvor en kvinne inngår avtale om å bli gravid og føde et barn, for deretter å overlate barnet til den andre avtaleparten». Allerede her skurrer det for meg. Det er en transaksjon mellom to avtaleparter, der transaksjonen innebærer å fjerne barnet fra kvinnen som føder det.

Kjøp og salg. Man skiller gjerne mellom kommersiell surrogati og ikke-kommersiell eller altruistisk surrogati. Ved kommersiell surrogati mottar surrogatmoren betaling fra bestillerforeldrene, barn blir et objekt for kjøp og salg, og kvinners livmor blir en handelsvare. Det er en fare for at surrogatmorens økonomiske situasjon vil kunne presse henne til å stille kroppen sin til disposisjon for å bære et barn frem for noen andre. Enhver graviditet innebærer en risiko for en gravid kvinne. Jeg mener det er uakseptabelt at en kvinne skal bære denne risikoen for å føde andres barn.

Altruistisk surrogati har også etisk vanskelige dilemmaer. Det er stor risiko for emosjonelt press på venner og familie om å stille opp. Grensen mellom ikke-kommersiell og kommersiell surrogati er også vanskelig å definere.

Det kan være glidende overganger, avhengig av størrelsen på kompensasjon og andre ytelser. Derfor vil ikke nødvendigvis ikke-kommersiell surrogati fungere som en buffer mot kommersiell surrogati i det lange løp. Og vi vet lite om hva barn, foreldre og hun som bar frem barnet vil føle av uklarhet og rolleforståelse senere i livet.

All form for surrogati bryter med den tryggheten barn til alle tider har hatt om at den som føder deg er din mor. For mange mennesker er vårt biologiske opphav en stor del av identiteten vår. Barn bør, og skal, ikke bli et middel for voksne. Surrogati oppfyller et ønske to voksne har om å få barn. Men jeg mener at barnets rettigheter er viktigere enn de voksnes. Mitt nei er tuftet på at barn ikke skal være et middel for å sikre voksne rettigheter.

Sette grenser. Slik bioteknologien utvikler seg, er det snart ingen grenser for hva som er mulig. Unnfangelse av barn er ikke noe unntak. Vi har en restriktiv bioteknologilov i Norge, fordi vi mener det er etikken som skal sette grenser, og ikke den medisinske utviklingen alene. Det er vanskelig å sikre at surrogati foregår på en etisk og juridisk forsvarlig måte uten at barnas beste og surrogatmorens rettigheter settes i fare. Høyre mener derfor fortsatt at alle former for surrogati bør forbys i Norge.

Kommentar #1

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Solide argumenter fra Høyre

Publisert rundt 5 år siden

Svært gode - og almengyldige - argumenter fra Trøen her. Det hadde vært ønskelig at Venstre hadde tatt for seg disse argumentene - og prøvd å formulere et tilsvar. Men dét ville nok være vanskelig? Dette er solide argumenter som rett og slett ikke er så lett å avfeie - uansett hvor stor sympati man har med de som er ufrillig barnløse (og den sympatien bør være store - svært, svært stor).

Begrepet "altruistisk surrogati" er fremmedord i begge ledd - det høres flott ut, men det tilslører at man slett ikke kan konkludere med at de som er eller vil være altruistiske surrogatmødre virkelig vil være komfortable med sin oppofrende rolle. Spesielt er det underlig at man ikke forstår - eller kjenner til, fra organdonasjonsdebatten - det presset som vil kunne oppstå overfor kvinnelige slektninger og nære venner av barnløse kvinner. Eller enslige menn, som ønsker å få barn helt alene.

Det har lenge vært argumentert for at "teknologien er her, vi må bruke den" og "det hjelper ikke at vi i Norge forbyr alt vi ikke liker, så lenge dette er tillatt i andre land."
Men når det gjelder surrogati har India og Thailand nå forbudt kommersiell surrogati for utenlandske bestillere. Det er ikke lenger slik at folk møter forbudet i Norge med å dra til disse landene og utnytte fattige indiske kvinner. Eller - kanskje gjør de fortsatt det, men da gjør de de på kriminelt vis. Kriminelt også i det landet der det foregår.

Andre land, f.eks. Øst-Europa, har åpnet seg som markeder for kommersiell surrogati. Men det er ingen automatikk i at disse landene, bare fordi de er tidligere østblokk-land og har en forhistorie med korrrupsjon etc., i lengden vil avfinne seg med at deres kvinner benyttes som surrogater for velstående vest-europeiske kvinner.
Disse landene består også av mennesker, med verdier og følelser som tross alt ligner våre. Som oss, og som inderne og thailenderne, vil de kanskje kunne komme til å reagere på businessen som kommersiell surrogati er. Man kan like gjerne si at tendensen går i retning av et internasjonalt forbud - noe som for kort tid siden ble latterliggjort av surrogati-tilhengere.

Samtidig er det åpent spørsmål hvor lenge "altruistisk surrogati" vil være et tilbud i USA. Kanskje vil også myndighetene der begynne å se nærmere på helse-avtaler og andre former for gjenytelser som, angivelig, nå inngår i surrogati-transaksjoner der.

Det er også et åpent spørsmål hva som vil skje dersom vi legaliserer altruistisk surrogati i Norge: Hva med de kvinnene - for ikke å snakke om enslige mennene - som ikke har noen tilgjengelig søster eller venninne? Er det rimelig at noen skal få barn fordi de har en søster som stiller opp - mer eller mindre rimelig? Hvorfor skal ikke søsterløse-barnløse kunne betale en annen kvinne for å få samme muligheter til å få barn?

Rettferdighetstenkningen ligger i stor grad til grunn når man ønsker innført surrogati, eggdonasjon, og for den saks skyld sæddonasjon. Selv om mange sier at "det er ingen menneskerett å få barn", så mener også mange at alle mennesker bør ha lik rett til helsemessig bistand for å få egne barn.
Det er ikke retten til å få barn som står sentralt, men retten til å få ta i bruk de nødvendige reproduksjonsteknologiske tjenester for å få barn.
I et slikt perspektiv er det lite trolig at vi vil makte å holde fast ved en åpning kun for "altruistisk" surrogati.

Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Ja

Publisert rundt 5 år siden
Tone Wilhelmsen Trøen. Gå til den siterte teksten.
Sette grenser. Slik bioteknologien utvikler seg, er det snart ingen grenser for hva som er mulig. Unnfangelse av barn er ikke noe unntak. Vi har en restriktiv bioteknologilov i Norge, fordi vi mener det er etikken som skal sette grenser, og ikke den medisinske utviklingen alene. Det er vanskelig å sikre at surrogati foregår på en etisk og juridisk forsvarlig måte uten at barnas beste og surrogatmorens rettigheter settes i fare. Høyre mener derfor fortsatt at alle former for surrogati bør forbys i Norge.

Her er jeg også helt enig med Høyre. Trøen peker ellers på noe svært viktig, når hun i et annet avsnitt skriver følgende:

All form for surrogati bryter med den tryggheten barn til alle tider har hatt om at den som føder deg er din mor. For mange mennesker er vårt biologiske opphav en stor del av identiteten vår. Barn bør, og skal, ikke bli et middel for voksne. Surrogati oppfyller et ønske to voksne har om å få barn. Men jeg mener at barnets rettigheter er viktigere enn de voksnes. Mitt nei er tuftet på at barn ikke skal være et middel for å sikre voksne rettigheter.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere