Audun Hjertager

149

Hva er virkelig?

Kunnskap er den viktigste årsaken til menneskets suverene status i naturen. Vi har utviklet en enorm evne til å forstå sammenhenger og benytte oss av denne forståelsen. Likevel ser vi ofte ulikt og oppfører oss kunnskapsløst.

Publisert: 1. sep 2016

Mennesket er klodens ubestridte toppredator. Vår evne til å forstå omgivelsene og bruke kunnskap har gjort oss så suverene at det har oppstått en ny geologsk tidsalder. Vi setter spor etter oss overalt. 

Slik dyr vandrer mellom områder for å beite, flyttet vi når jorda ble for skrinn. Så lærte vi, og hentet ressurser utenfra for å kunne bli.  I vår tid bruker vi opp ressurser raskere enn kloden klarer å produsere, og vi produserer avfall raskere enn kloden klarer å omsette. Men vi har ingen planet å flytte til. Vi er ikke så kloke som vi trodde.

Vi er bare dyr

Mennesket har oppfattet seg som unike fordi vi kunne tenke, hadde husdyr og brukte verktøy. Vi var herrer i skaperverket! Dyr hadde «bare» instinkter, og planter var knapt liv.  I dag vet vi at slik kunnskap er gal. Ørsmå maur gjeter lus, mange arter bruker verktøy, aper kan læres til å telle langt raskere enn mennesker og noen trær kan kommunisere, lytte og respondere (ved kjemiske signaler). Religioner og ideologier formidler ulik tro, mens  naturvitenskapen formidler hva som er sannsynlig: Vi er dyr som ofte tar feil, og som langt ifra forstår alt vi trenger å vite for å ta kloke beslutninger. 

Sannsynligvis vet få dyr i en flokk at de løper utfor et stup før det er for sent. De følger bare på. – Det er først når man står utenfor flokken og vurderer den, at man ser hva som vil skje.  Vi må lære oss å erkjenne våre svakheter og aldri stole for mye på en leder, en kultur eller en ideologi. Vi må ta ansvar hvis flokken vi er i, er på vei mot et stup.

Flokkmentalitet

Ironisk nok er flokkmentalitet særlig tydelig blant mennesker som har så stor tro på mennesket at de benekter at vi er dyr. Slike flokker kan gå gjennom livet i blind tro på sitt eget virkelighetsbilde slik det formidles av en religiøs bok, og ikke vitenskapen. Paleogeologi, mikrobiologi og evolusjon er det særlig aktive religiøse som fornekter. I USA er «bibeltro»evangeliske protestanter særlig overbevist om sin egen, subjektive virkelighet. 

Fremmedfrykt og rasisme kan også knyttes til miljøbetinget flokkmentalitet. Noen biter på propaganda og aksepterer autoritære ledere lettere enn andre. Noen har hatt en vanskelig oppvekst. Man griper fatt i de syndebukkene og fiendene som presenteres uten å reflektere så nøye over det. "Der «politisk ukorrekthet» er tillatt, er det fristende å påpeke at forfektere av fremmedfryktpartier ikke synes å være spesielt rasjonelle. FrP har velgere med lav udannelse, svært mange trygdede. Velgermassen har lavest IQ i følge NRK.  Utenlandsk forskning viser tilsvarende. Flokkmentalitet er ofte farlig irrasjonell, og verdt å unngå.

  

Fordreie virkeligheten

Fornektelse av klimavitenskap kan ikke knyttes til "sunn skepsis". Tvert imot. Forholdet til klimavitenskap forteller mer om hvem vi er enn hvor kunnskapsrike vi er (*). Samtidig er det verdt å huske på at klimaskepsis først og fremst er noe vi finner blant fremmedfrykt-partier, og konservative og religiøse (1 2 3). En tydelig sammenheng mellom forholdet til klimavitenskap og grad av tro på frie markedskrefter, tyder også på at markedsliberalisme i ekstrem form har mer til felles med religion enn logikk.

Erkjennelse av menneskeskapte klimaendringer som forskningsinstitusjonene forfekter, innebærer en samtidig erkjennelse av at hverken individet, frie markedskrefter eller politikken vi har hatt, har fungert langsiktig nok med tanke på miljøutfordringer. For noen krever det altfor stor omstillingsevne å akseptere dette. Mennesket reagerer da ved å ikke forholde seg til de nye faktaene, eller lytte subjektivt til det man vil høre. Man overbeviser seg selv om at vitenskapen er så usikker at man har grunn til å tvile. Og gjør man det, er man troendes til hva som helst (Kulturell bias og kognitiv dissonans).

Fasiten

Mye er usikkert, noe kan være feil og mye er relativt. Man kan tro, føle og mene, men det nærmeste man kommer sikker forståelse av virkelighet og usikkerhet, er vitenskapelige artikler publisert i fagfellevurderte tidsskrifter som er anerkjent for å publisere forskning av høy kvalitet. Men de færreste forstår språket i slike artikler, som ofte forteller om sannsynligheten for en bestemt virkelighet innenfor gitte forutsetninger og innenfor et svært snevert emne. Spesialister, som leser mange artikler og fagfellevurderte sammendrag innenfor emnet, har mulighet til å danne seg et objektivt helhetsbilde, men bare andre spesialister eller forskergrupper innenfor samme fagfelt har kompetanse til å vurdere om en forsker uttaler seg subjektivt eller feil.

Det nærmeste man kommer objektiv virkelighet formidles av forskningsinstitusjoner, som representerer flere spesialister, og som kan uttale seg på vegne av alle. Guruene vi bør lytte til for å få en forståelse av virkeligheten rundt oss, er instituttenes ledere og forskningsformidlere!  

Kommentar #101

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Det ukjente er ikke et argument mot vitenskap

Publisert rundt 5 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
En svært stor og avgjørende begrensning for vitenskapen, er at den utelukkende egner seg til å undersøke det fysiske.

"Det fysiske" blir først fysisk når det avdekkes av naturvitenskapen. Lyn har vært "åndelig", og både elektrisitet og kvantepartikler var en gang ukjente (ikke fysiske). Gjennom logikk er vitenskap det vi kan enes om.

Tro knyttet til det ukjente, ikke-fysiske, har alle mennesker mer eller mindre ulik personlig oppfatning om. Personlig oppfatter jeg at at tro er en berikelse i livet, men siden jeg ikke ønsker å unngå lure meg selv (gjennom flokkmentalitet f.eks), må troen min tilpasses vitenskapen etterhvert som ny viten ommer til. Og fordi jeg erkjenner at mine evner til å vurdere hva som er fornuftig er begrenset, ønsker jeg først og fremst å stole på forskningsinstitusjonene.

Kommentar #102

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Vrangforestilling

Publisert rundt 5 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Det er IKKE irrasjonelt å tvile på forskningsresultater.

Det er ikke det jeg sier heller.

Som ikke-ekspert er det rasjonelt å stille seg tvilende til forskningsresultater først og fremst fordi egen tolkning kan være feil, etter min mening.

Skepsis tilknyttet eget fagfelt, er blant de viktigste egenskapene hos forskere, som generelt lever av å påvise feil. 

Forskningsinstitusjonene, konsensus, er derimot det mest objektive vi kan forholde oss til. (At det generelt er irrasjonelt å ikke mene dette, kan nok diskuteres...)

Begrunnelsen min (som jeg har formidlet før), er at forskningsresultater kan være feil, tolkingen kan være feil (inkl forskere, journalister og en selv). Det finnes en skjærgård der ute, full av vrangforestillinger som vi kan grunnstøte på. 

Kommentar #103

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.
Forskningsinstitusjonene, konsensus, er derimot det mest objektive vi kan forholde oss til.

Det er viktig å ikke gå i fellen med et argumentum ad populum når en forholder seg til såkalt vitenskapelig konsensus. En vitenskapelig konsensus garanterer ikke noe vedrørende forskningsresultater, det sier bare noe om at en gruppe forskere står sammen om en hypotese og predikasjon. Som sådan er en vitenskapelig konsensus like utsatt for feilkilder som all annen forskning. Derav er det viktig å være like kritisk til vitenskapelig konsensus som en er til forskning generelt.

Kommentar #104

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden

Nå snur det litt i Tyskland, skal vi tro Hårstad.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread11658454/#post_11658454

Vi har jo allerede sett norsk venstreside gradvis ta en høyre/konservativ/nasjonalistisk-dreining i islam- og innvandringsspørsmål og det skal bli moro å se såkalte forskere og såkalte forskermiljøer(jeg ser dem som ideologiske institusjoner som sprer politisk korrekt propaganda) fossro den andre veien når opinionen snur raskere og lengre vekk fra der de nå står. Elitisten Hjertager har vært på besøk og moderert seg litt fra begynnelsen, men for en lang, lang vei han snart må gå når det gjelder islam, innvandring og etterhvert klimahysteriet. Skal bli moro å følge opp, selv om elitister aldri tar feil, bare "visste ikke og forsto ikke".

Kommentar #105

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Vi må erkjenne våre svakheter...

Publisert rundt 5 år siden
Anders Haugen. Gå til den siterte teksten.
Det er viktig å ikke gå i fellen med et argumentum ad populum

Jada. Ingenting er garantert rett fordi mange påstår det, men det er et lite problem i forhold til det å styre landet basert på uvitenskapelig virkelighetsoppfattelse.

Det er bare flaks hvis man får rett hvis man er uenig med konsensus innenfor et fagfelt man ikke har peiling på. Man satser ikke på å vinne i lotto for å få budsjettet til å gå rundt, og man navigerer ikke på magefølelse, dersom ca 97% av de som har laget sjøkart for området påstår at man er i farlig farvann. 

Mennesket, meg selv inkludert, bør kjenne våre begrensninger og forholde oss til konsensus først og fremst. Selv om jeg har en del matematikk og litt meteorologi i fagkretsen, forstår jeg bare en brøkdel av regnestykkene meteorologene og klimaforskerne bruker på vei til konklusjonene sine. Jeg tror det gjelder mange. Likevel tviler mange på både konklusjonene og avsløringer av feil i enkeltpersoners alternative påstander... f.eks fordi forskere er "sosialister".

Kommentar #106

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.
Ingenting er garantert rett fordi mange påstår det, men det er et lite problem i forhold til det å styre landet basert på uvitenskapelig virkelighetsoppfattelse.

Det er et samfunnsvitenskapelig spørsmål i seg selv i hvilken grad det å styre et samfunn avhenger av en vitenskapelig virkelighetsoppfattelse; gitt at adjektivet vitenskapelig her hentyder på evidensbasert praksis. Formålet med en evidensbasert praksis er å oppnå en mer transparent resultatsikkerhet. En samfunnspraksis som tar utgangspunkt i kvantitative verdier kan enkelt måles i kvantitative verdier (Biesta, 2007). Dette står i motsetning til en rasjonell samfunnspraksis som av natur er kvalitativ, og som ikke uten videre kan måles kvantitativt (Bergson, 2001).


Visjonen med en evidensbasert praksis er å kunne predikere noe med til eksempel 97% sannsynlighet, en visjon som en rasjonell samfunnspraksis ikke kan gi. På den annen side er det gitt som en egenskap ved det rasjonelle at en rasjonell samfunnspraksis nødvendigvis medfører et rettferdig og godt samfunn (O'Brien, 2006), noe som vil gi en 100% resultatsikkerhet som ikke kan måles. Dette resulterer i et samfunnsvitenskapelig spørsmål om en skal ha tillit til en rasjonell samfunnsmodell, eller om en skal la tvilen komme samfunnet til gode og gå for en evidensbasert, empirisk, samfunnsmodell som i liten grad kan gi en 100% resultatsikkerhet.

Kilder:
Bergson, H. (2001). Time and Free Will: An Essay of the Immediate Data of Consciousness. USA: Dover Publications, Inc.

Biesta, G. (2007). Why "What Works" Won't Work: Evidence-Based Practice and the Democratic Deficit in Educational Research. Educational Theory 57(1), 1-22. doi:10.1111/j.1741-5446.2006.00241.x

O'Brien, D. (2006). An Introduction to the Theory of Knowledge. UK: Polity Press.

Kommentar #107

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Audun Hjertager. Gå til den siterte teksten.
Likevel tviler mange på både konklusjonene og avsløringer av feil i enkeltpersoners alternative påstander... f.eks fordi forskere er "sosialister".

Vil du påstå at dagens media og forskere innen humaniora er politisk uavhengige og ikke farger av på både forskningen sin og resultatene sine? Hvorfor problematiserer Torkel Brekke det overveldende flertallet av røde blant forskere? Tar han feil i forskningen sin? Politikere lyver mye, folk lyver mye og pynter på mange ting i livet sitt, mens forskere - de har en helt annen og høyere etisk standard enn gjennomsnittet av folket og politikerne? Har du noe forskning som underbygger denne svært subjektive og tvilsomme ideen?

Vi VET at klimahysterikere på høyt nivå, feks innen FN har løyet og bedratt. Vi vet at forskere kapper penisen av guttebarn. Vi vet at svenske forskere hevder at kjønn er en sosial konstruksjon, slik at barna kalles hen i barnehagen mange steder - og dermed fratar dem kjønn som identitet. Vi vet at politisk korrekthet, basert på forskning rundt innvandring i Sverige har ført svært galt avsted og langt verre blir det for hver dag som går. Hvis du ikke er en av "vi", så er du irrasjonell. Sosialister ødelegger forskning pga ideologien sin om likhet. Hvor mye hver enkelt forsker eller det totale forskningsmiljøet i hvert enkelt fag korrumperer egen forskning og resultater må kanskje mer ærlige og nøytrale forskere forske på, så vi kan få noen data å diskutere utifra.

Men at forskere ikke lyver og svindler for å fremme ideologien sin, i et miljø som er åpent for juks - slik det norske miljøet med politisk korrekthet blant politikere, kultureliten, media og til en viss grad kirken beviselig er i dag, det er rett og slett en absurd ide. Mennesket er født egoistisk, det er ikke født ærlig. Det fremmer sin sak og saken til sine nærmeste. Politiet holder hånden over sine, de rike holder hånden over sine, politikerne holder hånden over sine, osv. Er det noe vi vet, så er det at kameraderi og krumspring mer er regelen enn unntaket hos den jevne nordmann. Fra den høyeste politiker til den laveste arbeider gjelder regelen om pragmatisme, altså det motsatte av å være prinsipiell. Jeg er prinsipiell, så jeg vet hva det er. Man må rydde ut av tanker, ord og handlinger alt som fremmer egen sak på bekostning av virkeligheten og utelukkende holde seg til det beste argumentet, uansett hvem som har det. Man skal ikke nødvendigvis gi seg så lett, men man må til slutt alltid underkaste seg det beste argumentet. Sånn tenker og handler de færreste. Hvis forskere skulle være et unntak, så burde du kunne dokumentere det med forskning. Torkel Brekke er av en annen oppfatning enn deg.

Har du integritet, som Asle Toje, og dermed ikke underkaster deg de røde forskernes blanding av ideologi og "forskning", så sliter du med å få jobb: http://e24.no/kommentarer/e24-kommentarer/forskning-frp-ere-uoensket/3712979

Det forteller oss at forskning IKKE er nøytral. Ellers hadde man hatt NULL problemer med å ansette slike som Toje. Snipp, snapp, snute...

Kommentar #108

Audun Hjertager

149 innlegg  1187 kommentarer

Filosofi

Publisert rundt 5 år siden
Anders Haugen. Gå til den siterte teksten.
Det er et samfunnsvitenskapelig spørsmål i seg selv i hvilken grad det å styre et samfunn avhenger av en vitenskapelig virkelighetsoppfattelse; gitt at adjektivet vitenskapelig her hentyder på evidensbasert praksis

Det er vel i bunn og grunn et filosofisk spørsmål. Også om et samfunn skal styres i det hele tatt... og hvilke forskningsmetodikk man skal bruke for slå fast hvordan virkeligheten man har som utgangspunkt er  (Jeg tenker filosofene burde i større grad ta stilling til evolusjonspsykologi, men det er en annen sak)

Innlegget mitt tar utgangspunkt i at det er lurt å styre et samfunn sammen som i dag, men at man for å ta riktige beslutninger, må vite med størst mulig sikkerhet hva man har å forholde seg til: virkeligheten nå, og at det er forskningsinstitusjonene som vet best hva som er virkelig.

Når man sitter i en båt og lurer på hva man skal gjøre, og forskere har laget kart ut fra det de har observert. Bør man ta frem kartet og velge en av mange kurser. Som jeg har formidlet før, mener jeg at fremtiden bør planlegges på bakgrunn av både moral og vitenskap (humaniora og naturvitenskap).

Vi bør ikke neglisjere skjærene, og bør forstå at det er mange skjær som fremdeles ikke er oppdaget. Fra mitt ståsted ser det ut som vi i for stor grad både neglisjerer skjær (spesielt klima), og tar beslutninger på bakgrunn av ufullstendig vitenskap (for liten respekt for miljøet/økosystemet vi er en del av, som er uhyre komplekst).

Kommentar #109

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Ingen sammenheng mellom CO2 og klima - ingen positiv korrelasjon

Publisert rundt 5 år siden

http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2016/05/Fysiker-kler-av-hele-klimapanelet

Fysikeren Bergsmark kler av klimahysterikerne

"Norges totale bidrag til CO2-økning siden 1950 er 0,15% av økningen =

ETT ENKELT MOLEKYL PR 170 000 000

Så kan man beregne hva innsparinger i CO2 utgjør marginalt av dette igjen, all den innsatsen vi gjør og skal gjøre som ødelegger for feks økonomien og livene våre, la oss si 10% innsparing, så er vi på ett enkelt molekyl pr 170 milliarder molekyler. All jobben er altså irrasjonell = politikk = religion.

Lytt til sikre observasjoner og vitenskapelige fakta, ikke tilpasset "forskning" som skal underbygge den rådende klimareligionen.

Motarbeid klimareligionen med alle midler, den har helt andre mål enn det den hevder.

Kommentar #110

Bjørn Erik Fjerdingen

124 innlegg  7334 kommentarer

Hva er sikker kunnskap?

Publisert rundt 5 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Lytt til sikre observasjoner og vitenskapelige fakta, ikke tilpasset

Har noen i hele tatt et vitenskapelig og sikkert svar?

Da det gjelder CO2 står Norge for 2 promille av utslippene. Husk all energi vi bruker som kommer fra vannkraft. Norge er ingen miljøversting. 

"Den lille istiden som varte fra ca. år 1500 til ca. år 1900 var den kaldeste perioden i løpet av de siste 6-8000 år."

og så har temperaturen økt med 0,7 grader fra den kaldeste perioden de siste 6-8000 år'

"Den globale temperaturøkningen fra 1850 til mars 2009 har vært 0,7 grader."

Forskning.no skriver følgende:

"20 grader varmere om vinteren på Svalbard under Vikingtiden enn på midten av 1800-tallet!

Her er fra Forskning.no i dag, en sak de har plassert utenfor klima- og miljøbolken:

Det siste årtusenet har den gjennomsnittlige vintertemperaturen i Longyearbyen variert fra minus 5 grader rundt år 1000 til minus 25 grader rundt år 1850. Temperaturen i Vardø varierte fra 1 kuldegrad rundt år 1000 til 10 kuldegrader rundt år 1850.

– Historiene om hvor kaldt det var på Svalbard under fangstepoken på 1800-tallet er ikke overdrevne. Da må det ha vært virkelig iskaldt å oppholde seg på Svalbard om vinteren, sier Elisabeth Isaksson.

Sammen med forskerkolleger har hun brukt iskjerner fra tre Svalbard-isbreer til å fastslå vintertemperaturen i Longyearbyen og Vadsø gjennom tusen år."
 Sitat slutt.

Det debatteres om CO2. Men hvor mye CO2 i atmosfæren skal til for å gjøre kloden varmere?

Da det gjelder CO2 sin andel i dag i atmosfæren er den på 0,0039 %.

Og CO2 er en nødvendig del i lufta, en del av fotosyntesen og en fordel, en nødvendig bestanddel av alt levende.

Men er det noen som har svar på hvor grensen går før den utløser det "ragnarokket" enkelte mener er på gang?

CO2 er en klimagass, sammen med 8 andre klimagasser. Vanndamp regnes blant annet som en klimagass sammen med diverse KFK gasser.

Vår nobelprisvinner i 1973 i fysikk, Ivar Giæver har uttalt seg om temperaturutviklingen.

Han uttaler bla:

Det er noen mennesker, kanskje er de til og med vitenskapsmenn, som måler og regner ut gjennomsnittstemperatur for hele jorden for et helt år, og de har kommet til at jorden er blitt 0,8 grader varmere på 150 år. Når du måler temperatur i luften, måler du hvor fort molekylene beveger seg. Ved ca. 273 minusgrader slutter molekylene å bevege seg, og det definerer nullpunktet på Kelvinskalen, som fysikerne bruker. Jordens temperatur var derfor ca. 15+273=288 K i 1860 og etter 150 år hadde den steget til 288,8 K. Det er fantastisk hvor stabil temperaturen har vært!

Hvordan er det mulig å måle gjennomsnittstemperaturen over hele jorden over et helt år? Etter mitt skjønn er det simpelthen ikke mulig, og det hele minner meg om H.C. Andersens fortelling Keiserens nye klær. I dette tilfellet er det jeg som har rollen som den lille gutten.

Temperaturmålinger holder mange i arbeid ved NASA Goddard Institute for Space Studies. De har termometre plassert rundt om på jordkloden som leses av og man regner ut gjennomsnittet. De sier at det er ønskelig med et system som krever 2952 soner med termometre, men de har bare 600 soner i dag. Én sone tilsvarer rundt regnet halvparten av Norges areal, slik at det ville vært to termometre for Norge. Hvor skulle disse plasseres? Ifølge NASA er det bare åtte termometer sør for 60. breddegrad, så der er det langt mellom målepunktene!

Fra Forskning.no

– Isen på Grønland er blitt redusert de aller siste årene. Men den endrer seg ikke mye. Fortsetter smeltingen i samme tempo som de siste årene, vil all isen være borte om litt over 20 000 år.

– Legger man de mest dramatiske anslagene for smelting av grønlandsisen til grunn – at 250 gigatonn is forsvinner fra Grønland hvert år – vil isen vare i om lag 10 000 år til.

Det sier professor Ola M. Johannessen, som med forskningsprosjektet Greenland Ice Sheet Elevation (GreenISE) har bidratt med økt kunnskap om grønlandsisen.

Edruelig issmelting

Johannessen er forsker ved Nansensenteret for miljø og fjernmåling i Bergen. Han er meget klar på at menneskeskapte klimaendringer må tas med stort alvor. Men som forsker på nettopp grønlandsisen er han også opptatt av å ha et edruelig forhold til issmeltingen på verdens største øy.

– Gjør vi smeltingen av grønlandsisen til en større trussel enn den er, slik enkelte forskere, politikere og ikke minst media har gjort, så er jeg redd vi spiller ballen rett i bena på klimaskeptikere som hevder at både vi klimaforskere og media overdriver klimatrusselen, sier Johannessen.

Stiger og synker

Tidligere har Johannessen og hans forskningsgruppe, ved hjelp av ESA-satellittene, beregnet at grønlandsisen fra 1992 til 2002 la på seg 4–5 centimeter hvert år i en høyde over 1500 meter. Det vil si på det meste av Grønland.

Ser man hele perioden fra 1992 til 2008 under ett, konkluderte de med at grønlandsisen la på seg i gjennomsnitt 3,2 cm hvert år i høyden.

– Siden 2002 er denne veksten altså snudd til reduksjon. Nå legger isen bare på seg øverst på grønlandsplatået, men minker betydelig langs kantene.

Naturlig værfenomen

Johannessen har sammen med kolleger forsøkt å korrelere endringene i grønlandsisen med det kanskje aller viktigste klimafenomenet i Nord-Atlanteren, Den nordatlantiske oscillasjon (NAO).

NAO skaper naturlige klimaendringer og gjorde blant annet at de to siste vintrene (2010 og 2011) ble meget kalde i store deler av Norge og Europa.

– Når vi sammenligner endringene i isen på Grønland med variasjonene i NAO, finner vi at NAO kan forklare iallfall 50–60 prosent av endringene. Mye av endringen i isen kan altså skyldes naturlig variasjon, sier Johannessen.

Kommentar #111

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Hvordan er det mulig å måle gjennomsnittstemperaturen over hele jorden over et helt år? Etter mitt skjønn er det simpelthen ikke mulig, og det hele minner meg om H.C. Andersens fortelling Keiserens nye klær. I dette tilfellet er det jeg som har rollen som den lille gutten.

Ved å utplassere et par hundre målestasjoner, som gir deg måleusikkerhet på noen titalls prosent, som gjør hele ideen om å måle slik fullstendig ubrukelig:-)

Det er kritikerne av klimareligionen som stiller de gode spørsmålene, de som klimahysterikerne ikke har lyst å svare på, fordi de ikke kan svare særlig godt på de. Det er vel en grunn til at Clinton ikke har lyst å stille opp til intervju med pressen mer enn en gang i året. Eller at klimahysterikere ikke har lyst å svare på de kjipe spørsmålene. Videoen illustrerer dette meget godt.

Alle klimarealister er den lille gutten.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere