Politisk uvilje om kriminalitet og innvandrere.

Lørdag 27.august på Lørdagsrevyen hadde NRK et oppslag om gjengkriminalitet i Oslo,nærmere bestemt i området rundt Grønland bydel. Problematikken består av de samme klassiske problemene som mange storbyer i Europa sliter med, nemlig tett befolkede områder med innvandrere. Kombinert med høy arbeidsledighet , språkproblemer, lite utdannelse og sosiale problemer gir dette ofte utslag i kriminell virksomhet. Politiet i Oslo har i lang tid beskrevet situasjonen som bekymringsfull. I dag har en nærmere 100 gjenger som driver kriminalitet med narkotikasalg, knivstikking og andre aktiviteter som ikke hører med til dagens orden for lovlydige borgere.

Kriminalitet er og blir et samfunnsproblem som innskrenker den vanlig borgers frihet og skaper frykt og redsel for egen sikkerhet,selv om politiet skal ivareta borgerne trygghet.

Forebygging og vilje til å hindre kriminell aktivitet er en viktig samfunnsoppgave og derfor en viktig sak politisk. I dag når den kriminelle aktiviteten blir begått av nye landsmenn er uviljen til å lansere politiske løsninger på dette problemet fraværende hos de fleste politikerne på Stortinget. Ubehaget er stort fordi de fleste politikere har en  virkelighet hvor utfordringene med kriminalitet og andre etniske grupper ikke skal snakkes om. Sverige er et tydelig eksempel på hvordan høy innvandring, stor konsentrasjon av innvandrere og høy kriminalitet følger hverandre. Når svenske politikere forholdt seg til multikulturelle drømmer hvor islam , kriminalitet og innvandring ikke ble omtalt,ble resultatet slik vi når ser. Denne erfaringen har nå ført til en utvikling som ikke lenger lar seg stoppe takket være svenske vikrelighetsfjerne ledende rikspolitikere.

I dag ser vi også at vår egen innvandringsminister ofte blir stående alene om å ville å gjøre noe med denne situasjonen. Listhaug viser vilje og evne til å gjøre noe med problematikken og tør å sette ord på hva som er dagens virkelighet.Selvfølgelig er det også andre ledende politikere fra andre partier (Jan Bøhler og Borten Moe) som viser vilje og mot og lanserer sine analyser og løsninger.

Jeg har aldri noen gang hørt KrF sin leder Knut A Hareide eller Venstres Trine Skei Grande si et eneste ord om denne realistiske situasjonen.  Sammen med SV er disse partiene virkelighetsfjerne selv om dokumentasjonen på kombinasjonen mellom store konsentrasjoner av innvandrere og kriminalitetsutøvlse øker. Hjelpeløs blåøyd snillisme med sosiale løsninger uten grunnfeste i virkeligheten hjelper lite når sannhetens kriminelle bilde åpenbarer seg.Det neste kan bli "svenske tilstander" i egen hovedstad hvis ikke dette snart blir en felles utfordring for våre rikspolitikere uansett politisk tilhørlighet. Kanskje en studietur til Malmø eller Stockholm kunne vært en begynnelse?