Verdidebatt

Frp bør snu om dødshjelp

Frp blir gjerne omtalt som et populistisk parti. Men dét betyr ikke at de trenger opptre uansvarlig i et så viktig spørsmål.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Som Knut Arild Hareide skriver (VL 26.8), har Siv Jensen selv omtalt Frps vedtak om aktiv dødshjelp som et "arbeidsuhell" (intervju i VL 13.5.11). Det er en god beskrivelse. Jensen, og andre framtredende Frp'ere, framsto i debatten etter prinsippvedtaket som i villrede om hva de hadde vedtatt, og på hvilket grunnlag. Siv Jensen sa at "i dag må de pårørende ta avgjørelsen" om at gamle og syke mennesker skal dø – mens Pasientrettighetsloven hun selv er medansvarlig for som politiker slår fast at det er legen/behandlingsteamet som fatter avgjørelsen (i dialog med de pårørende, det er sant) dersom pasienten selv ikke er beslutningsdyktig. Hun snakket om at dødshjelp ble gitt gjennom å øke morfindosen, enda det er godt etablert at myten om "dobbelteffekten" av smertestillende medikamenter i stor grad nettopp er en myte. Problemet, på sykehjem og sykehus, er oftere at døende får for lite morfin – til dels fordi uerfarent helsepersonell uten grunn frykter denne "dobbelteffekten".

Da jeg møtte Jensen i debatt i TV2 sa hun at dette bare ville gjelde svært få mennesker – mens erfaringen fra land som har legalisert aktiv dødshjelp tilsier at det ville omfatte hundrevis av dødsfall årlig (de nederlandske tallene tilsvarer ca. 2000 årlig, mens tallene fra Oregon tilsvarer 150-200 dødsfall årlig). Da hun skulle argumentere for aktiv dødshjelp viste hun til barn som led uutholdelig – men så ville hun visst ikke at barn skulle kunne få dødshjelp likevel (Belgia legaliserte eutanasi til barn i 2014, mens Canada vurderer om den ferske dødshjelpsloven skal utvides til "modne mindreårige").

Etter Frps landsmøte i 2009 uttalte et flertall av partiets stortingsrepresentanter at de ikke kunne stemme for dette i Stortinget. Det kan synes som om landsmøtet ble forført av pro-dødshjelpskrefter, kanskje anført av aktivister i ungdomspartiet. I radiodokumentaren "Cowboy og Wikipedianer" (NRK, 11.5.13) vises det hvordan Frp baserte sin dødshjelpsargumentasjon på feilaktige og dårlig funderte opplysninger hentet fra Wikipedia.

Fortsatt er det sentrale Frp’ere som baserer sin argumentasjon for aktiv dødshjelp på myter heller enn faktakunnskap. Morten Ørsal Johansen hevdet i Byavisa Drammen i 2015 at 2 % av dødsfallene i Nederland skjedde gjennom eutanasi, mens det reelle tallet (basert på nederlandske undersøkelser) er nærmere 5 % (i norsk sammenheng tilsvarer dette forskjellen mellom ca. 800 og 2200). Han hadde også – som mange legfolk – misforstått forskjellen på aktiv dødshjelp (det at legen avliver pasienten med en dødelig injeksjon) og behandlingsbegrensning (at legen avslutter eller avstår fra livsforlengende behandling av døende).

Jeg tror gjerne at mange i Frp skulle ønske at det var mulig å innføre aktiv dødshjelp på en forsvarlig og kontrollert måte, og at dette skulle forbli en mulighet for noen ytterst få som virkelig tenkte det. Men for et av Norges største partier er det skummelt å drive ønsketenkning. Canada og California har nylig legalisert aktiv dødshjelp basert på ønsket om at det skal være forsvarlig, uten at selve lovene har mekanismer for å sikre dette.
Nesten 15 års erfaring fra Nederland og Belgia viser oss konsekvensene av vage og svake dødshjelpslover – en klar skråplanseffekt, og stadig flere sårbare grupper (barn, psykisk syke og demente) som rammes.

Frp blir gjerne omtalt som et populistisk parti. Men dét betyr ikke at de trenger opptre uansvarlig i et så viktig spørsmål. Politikernes jobb er å lage klare og forsvarlige lover.

Først publisert i Vårt Land 30.8.2016

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt