Verdidebatt

Forbud for den gode sak?

Mange vil bruke autoritære og totalitære midler for å sikre andres frihet. Mangelen på prinsipiell tenkning er påfallende i diskusjonen om burkini, hijab og barns verdioppdragelse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I det siste har kritikken av religiøs oppdragelse, religiøse symboler og religiøs klesdrakt blitt ekstra forsterket. I en interessant kronikk i Aftenposten (14.08.16), skriver Zahid Ali om problematisk religiøs opplæring - og skriver at det han kaller indoktrinering burde være forbudt. Andre har gitt tilslutning til tanken - dog uten å konkretisere.

Samtidig har plagget burkini blitt aktuelt - gjennom forbud flere steder i Frankrike. Kvinner har blitt tvunget til å fjerne seg eller kle av seg andre plagg for å vise at de ikke har burkini på stranden.

Hvor er vi på vei? Stadig flere synes å tro at vi kan tvinge mennesker til frihet gjennom forbud. Jo, det er en del ting som bør være forbudt. Som er påviselig skadelig og uønsket.

Men alt for mange demonstrerer at de ikke forstår hva menneskelig frihet er, med alle sine mangler, alle sine eksternaliteter - tradisjon, mote, oppdragelse, peer pressure osv. - som former hva hver og en av oss oppfatter som frihet for seg.

Vi har alle våre oppfatninger, mer eller mindre fritt formet, og vi har en grunnleggende rett til beskyttelse av vår autonomi. Den beskyttelsen leveres av menneskerettighetene. Som gir oss rett til å tro, mene og praktisere det som andre blir provosert av - så lenge vi ikke krenker andres menneskeverd og grunnleggende friheter.

Hijab og burkini krenker ikke andres menneskeverd. Derfor skal disse plaggene tåles. Det er det toleranse handler om.

Og nettopp fordi vår autonomi vokser over tid, gjennom alderens vekst og erfaring, har foreldre (og andre foresatte) en soleklar rett til å påvirke egne barn med sine verdier. Det innebærer også en selvsagt rett til å gi barn en religiøs oppdragelse.

Så må vi gjerne kritisere denne oppdragelsen, fortelle foreldre at de bør oppdra sine barn til frihet, til toleranse, til kritisk tenkning osv., osv. Men det tilkommer ikke andre å overta foreldreoppdraget - annet enn i helt spesielle tilfeller.

Viljen til å ville forby det man ikke liker, er grunnleggende autoritær og totalitær. Forestillingen om at man kan tvinge folk til frihet er illusorisk.

Et ekstra paradoks får vi når det argumenteres mot religion med frihetsargumenter fordi religionen - og det er jo stort sett islam det dreier seg om - i seg selv er undertrykkende. Og så vil man bruke undertrykkelse som virkemiddel for å skape frihet? Selvmotsigelsen er åpenbar - for dem som evner å se, som ikke allerede er forført av sine egne autoritære holdninger.

Lars Gule

PS: Idet dette skrives kommer meldingen om at den franske konsitusjonsdomstolen opphever de lokale forbudene mot burkini. Og godt er det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt