Kommentar

Det «lille vi»

Det er forunderlig hvordan et begrep som ‹‹folk flest» kan romme så få av oss, og bidra til å skape så dype kløfter.

Er statsråd Sylvi Listhaug egentlig «en politiker av folket»? En som ikke tilhører eliten, men likevel har fått plass ved kongens bord? For halvannen uke siden ble Listhaug omtalt på denne måten av Kristin Clemet i Civita i en kommentar i Vårt Land. Tittelen var: «Når folk flest er statsråd», og Clemet spurte om Listhaug kan hjelpe oss til å bygge bro mellom «folk» og «elite», slik at vi slipper de dype splittelsene vi har sett i mange andre land.

Populistisk modell. Overraskende nok bringer Clemet nærmest ukritisk videre den populistiske forestillingen om «eliten» kontra «folk flest». Dette er en samfunnsmodell som aktivt blir brukt av nye elitegrupper som definerer seg som «folk flest». Mange av disse lederne rir på frykt og misnøye som følge av økt globalisering, økte ulikheter og uoversiktlige folkevandringer.

Ser vi til både USA og en del europeiske land, bruker mange liknende modeller for å forstå uro, misnøye og mistro. Den underliggende virkeligheten er at det er vanskelig å finne enkle løsninger på de komplekse og krevende utfordringene mange vestlige land nå står overfor.

Med et populistisk utkikkspunkt til verden, blir det sagt at den gamle eliten ikke forstår folkets uro. Dermed begynner «urkrefter» i folket å bevege på seg.

Urolige tider. De fleste som tyr til denne modellen, hopper elegant over det faktum at urolige tider – gjennom historien – har hatt en tendens til å skape både frykt og misnøye. I historiens etterpåklokskap er det ofte mulig å skille dårlig lederskap fra godt. På den ene siden finner du politiske ledere som beholdt roen og viste vei. På den andre siden finnes de som brukte uro til å skape mer frykt og tegne fiendebilder.

På Erna Solbergs pressekonferanse på forsommeren, snakket hun klokt om sin bekymring nettopp for dette fenomenet. Hun er urolig for krefter som nører opp under aggresjon i vestlige land. For øyeblikket ser vi flere nye og populistiske «eliter» i både Europa og USA som nærer seg av misnøye, og samtidig også bruker all sin politiske kraft til å peke ut syndebukker: Det eksisterende politiske systemet på den ene siden, og ulike minoriteter av blant annen etnisk eller religiøs karakter på den andre.

Enkelte steder er konspirasjonstenkningen gått så langt at man mener disse to gruppene har som felles mål å ødelegge vestlige stater.

I USA har Donald Trump pekt ut en rekke syndebukker. Innvandrere fra Mexico er av dem. For presidentkandidaten er det ikke nok å si at han ønsker en strammere innvandringspolitikk. Han viser også vilje til å omtale gruppene med en respektløshet som skaper frykt blant meksikanerne og aggresjon blant egne tilhengere. Et videoinnslag laget av New York Times viser hvordan Trumps mest ytterliggående tilhengere går amok på partisamlinger etter hans ulike­ taler. De skriker hatefulle ­ytringer om både Hillary Clinton, meksikanere og muslimer: «Kill her», «Trump that bitch», «Build the wall – kill them all» og «Fuck Muslims».

Trump på sin side svarer blant annet med å hevde at ­Barack Obama har «grunnlagt IS». ­Målet med konspirasjonsteorien er å trekke det etablerte systemet ned i søla.

Bedre i Norge. Det er verdt å lytte når en så innsiktsfull samfunnsdebattant som Clemet mener det er Sylvi Listhaug som kan hjelpe oss med å minske kløften.

På lik linje med andre norske politikere ønsker Listhaug seg en strammere innvandrings­politikk. Men også hun går lenger enn andre, med uttalelser som at asylsøkere «må yte, ikke bare nyte».

Slik er hun med på å senke ­respekten for denne gruppen.

Samtidig har hennes partikollega Per Sandberg gått løs på politiske motstander. På samme vis som Trump gir Obama skylden for dannelsen av IS, sa Sandberg i fjor at KrF har et stort ansvar for at unge mennesker født og oppvokst i Norge reiser ut og «massakrerer barn og kvinner».

Dype kløfter. Det er forunderlig hvordan et begrep som ‹‹folk flest» kan romme så få av oss, og bidra til å skape så dype kløfter. I en populistisk verden blir store grupper politikere, forskere, intellektuelle, og en rekke etniske og religiøse grupper utelukket. Det som blir igjen er kun et «lite vi». Clemet mener Listhaug kan redde oss og bygge bro. Men ­begrepet «folk flest» er ikke ­beregnet på et stort og mangfoldig fellesskap, der broene går begge veier.

PUBLISERT I VÅRT LAND 20.8.2016

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar