Verdidebatt

Et nødrop

Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi er kommet i egoismens tidsalder.

Eksemplene er mange og noen er groteske.

Som denne: To i et sameie ønsker noen centimeter bredere parkeringsplass så det blir litt lettere å åpne dørene på sine store biler.Inntil i fjor høst eksisterte en mangeårig gjensidig bytteordning der handikappede kunne bytte til en bredere plass og friske byttet til en alminnelig. En skulle tro at alt var duket for at friske og handikappede kunne leve og bo godt i samme blokk. Alle hadde en fast plass i garasjen. Men så ville ikke lenger de friske bytte til en alminnelig plass. Konsekvensen er at de handikappede ikke lenger kan parkere i garasjeanlegget, for plassene er for trange. Og da er det helt greit at handikappede blir kastet ut av den varme, tørre garasjen og henvises til å parkere ute i allslags vær. Hjelpemidlene kan ikke stå ute og kan derfor ikke nås fra bildøren. Helt greit så lenge den ikke-handikappede kan ha litt romsligere parkering tørt innendørs. For en frisk er det bekvemmelighet , for den syke er det avgjørende.

Så grotesk at du ikke tror det er sant? Jo det er sant i et sameie i Lyderhornslien i Bergen. Og ikke nok med det. Når den ene handicappede protesterer fordi norsk lov sier at ingen i et sameie kan gis fordeler på beskostning av en annen, så starter grov mobbing..(Hvor er du Elden som forsvarer de svake?)

Dette er et sykdomstegn i vårt land, og sotten finnes flere steder. Litte Steven som spiller med Bruce Springsteen sier at amerikanerne har erstattet kunst med et egoistisk behov for penger og suksess mens samhold og brorskap er borte.

Og i bedriftslivet er ærlighet ertattet av profittenkning.

Nibarnsmor netthetses fordi hun har så mange barn, og noen synes det er greit å dope ned en jente slik at man får bruke hennes kropp.Meg og mine behov er overordnet all anstendighet

Den barmhjertige samaritan var en gang et ideal, men er blitt en tulling som risikerer livet og til og med penger og på å hjelpe en stakkar. Vi er på gale veier.

Noen bukker under , de klarer ikke presset og tar sitt liv.Nylig ble en bedriftsledelse i Sverige dømt for å ha mobbet en ansatt inn i selvmord. Jeg har forrettet i noen begravelser der mennesker har drevet andre inn i døden med mobbing.

Den første saken gjelder min søster, mangeårig smertepasient med smerter som økte sterkt etteer en mislykket operasjon på isjasnerven. Noen dager kan hun gå, og det var nok til at noen var frekke nok til å stille spørsmålstegn om hun var handicappet. Dette er grov mobbing.Men mange dager kan hun ikke. All bruk av foten øker smertene, sterke nervesmerter er noe av det vanskeligste å lindre. Og halve året er hun forsiktig med å gå ut for hun vet at synkende temperaturer øker smertene på et blunk. Det er uverdig at handicappede ikke har trygghet for sin livssituasjon.

Hun og andre i tisvarende situasjon trenger et lovvern som gir trygghet i egen bolig. som her når de kjøpte bolig med "livsløpsstandard.Dette finnes ikke i dag. Loven sier ingen i et sameie kan gis en fordel på en annes bekostning,men da må en gå til søksmål, noe en uføretrygdet ikke tør fordi en ikke har tåd til å tape..

Så nødropet er dette.:

Finnes der en i rgjeringen eller en annen politiker som vil jobbe for at handicappede skal få ha trygghet i egen bolig og ikke settes i en langt vanskeligere livssituasjon p.g.a. andres egoisme? Mindretallsvernet må gjøres reellt.

Og/eller- finnes der noen med hjerte og penger til å føre en sak  for å se om lov om mindretallsvern kan være en hjelp til henne og andre i tilsvarende situasjon.

Dette kan være en  prøvesak som kan skape  presedens.

For noen står det om helse, for andre står det om livet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt