Knut Arild Hareide og Pride, nok en gang

Enkelte ganger føles holdningene og ytringene hos enkelte kristne som direkte pinlige. Som om  det ut fra "bibeltroskap"er viktigere å kritisere og rive ned enn å oppmuntre og bygge opp. Jeg kan ikke fri meg fra den tanken etter de negative reaksjonene på Knut Arild Hareides deltagelse i Pride-opptoget og i forlengelsen av det å trekke Krf's verdigrunnlag i tvil.

Det er helt ufattelig at Knut Arild Hareide alene blir kritisert for deltagelsen i Pride. Statsminister Erna Solberg både talte til deltagerne og gikk selv i toget sammen med flere Høyrefolk. Likestillingsminister Solveig Horne sammen med Frp-tilhengere gjorde det samme. Begge partiene godkjenner abortloven og likekjønnet "ekteskap." Ja, i Frp vil man også bli kvitt sexkjøpsloven. Men kritiserer de "bibeltro" dem? Det finnes til og med konservative kristne som heller slutter seg til de partiene fremfor Krf! Vel, det er nå deres valg. Men etter min oppfatning vitner det om dobbeltmoral.

Hva om de ivrigste kritikerne, (ja, jeg kaller dem det), som står på Skriftens grunn, brukte tid på å be for Knut Arild Hareide og Krf i stedet for å proklamere sin forargelse og advarsel? Ikke be om at de blir "omvendt" til deres syn, men at Gud får bruke ledelsen i Krf her og nå slik Han vil og til beste for land og folk. Men en fordomsfri bønnetjeneste er ikke så enkel og liketil som man skulle tro og forvente.