Mammon og Vårt Land

Det er med en viss undring, blandet med en økende resignerende skuffelse, jeg igjen leser om Vårt Lands forhold til mammon og påståtte suspekte måter å tilegne seg økonomiske fordeler. Ikke minst fordi avisen profilerer seg som kristen i den forstand at den mener å drive på de verdier som avledes av Kristi forkynnelse og praksis. Vi husker ennå med en viss vond smak i munnen Helge Simonnes sín sluttavtale hvor han fikk med seg ca 15 millioner kroner. Til tross for at hans årslønn allerede var på hele 1,9 millioner (!). Ikke lenge etter presenterer avisen så at de må kutte kostnadene med minst 10 millioner de neste to årene, hviket får alvorlige konsekvenser for de ansatte... som Simonnes altså forlater på sin vei til sin bank. I dag leser vi så at Vårt Land har innrapportert for stort opplag slik at de har fått for stor pressestøtte (!).

Skal man ha troverdighet som avis i granskningen av samfunnets ve og vel på alle plan; ikke minst hva gjelder menigheters og kirkers økonomiske forhoild, samt andre sosialpolitiske samfunnsforhoild, bør man selvsagt ha feid fior egen dør først - ha sitt eget på det tørre. En ærlig synder er som kjent foretrukket fremfor en bortforklarende og diktende hykler.

Mulig vi kan få en forklaring av Vårt Land. Så spørs det da om den er troverdig; skal denne anses som gyldig, så må man jo ha tillit til det som sies.

Tillit er ikke noe man kan kreve, men noe man fiortjener.