Svindel og svik

Hvor pill råtten Den ­internasjonale olympiske komité er, ble pånytt demonstrert søndag. Da bestemte IOC-president Thomas Bach følgende:

• Russiske utøvere får delta i OL 
i Rio, til tross for at Russland i forrige OL stjal 15 medaljer ved hjelp av doping organisert av sportsdepartementet. Hele 30 idretter var involvert i dopingprogrammet.

• Julia Stepanova får likevel ikke delta i Rio, til tross for at hun tidligere i sommer hadde fått grønt lys i egenskap av at hun var den som varslet verden om det systematiske dopingjukset i sitt hjemland.

Feiger ut. «Russland har lurt oss trill rundt», uttalte den norske IOC-medlemmet Gerhard Heiberg da verdens antidopingbyrå, Wada, i forrige uke la fram sin rapport om hvordan Russland bedro verden under OL i Sotsji. Hemmelige agenter byttet­ ut dopingprøver og sportsminister­ Mutko overvåket manipuler­ingen.

Men hva gjør Heiberg og hans kolleger i IOC fem dager etterpå? De feiger ut og tør ikke utestenge Russland fra OL i Rio – slik det internasjonale friidrettsforbundet faktisk har gjort. IOC over­later nå avgjørelsen til hvert ­enkelt særforbund, noe Heiberg utlegger som at «alle russere i praksis blir utestengt».

Så dum er han ikke. Ved å ­delegere avgjørelsen, kan IOC tilsynelatende toe sine egne hender. Men Heiberg vet at de fleste særforbund er mest opptatt av å beskytte egne interesser. Det ­internasjonale tennisforbundet og triatlonforbundet trengte faktisk bare timer på å fortelle oss at de slipper til sine russiske ­utøvere i OL.

Det er stor variasjon i viljen og evnen til å kjempe mot doping fra idrett til idrett. Derfor er det dessverre grunn til å anta at IOCs beslutning fører til at forbundene som er verst i klassen, er de som slipper til flest russere i OL.

Forrædere. Her hadde IOC en gyllen mulighet til å vise at de mener alvor med de verdiene de flotter seg med i festttalene. 15 antidopingbyråer fra hele verden – inkludert det norske – ba innstendig IOC om å utestenge Russland. Når pampene valgte­ det motsatte, faller de anti-
dopingarbeidet i ryggen.

IOC dolker også varslerne. ­Julia Stepanova er selve kronvitnet. I 2014 sto hun fram i den tyske dokumentaren «Top secret­ doping, how Russia makes its winners». Sammen med ektemannen Vitalij gikk hun med skjult mikrofon og kamera for å dokumentere hva som foregikk. Uten hennes heltemodige innsats ville ikke opprullingen av den russiske dopingkulturen vært mulig.

Julia og Vitalij ble stemplet som forrædere av det offisielle Russland. De bor nå på hemmelig adresse i vest. De vet hva som er skjedd med andre som har fortalt sannheten om Putins system.De har grunn til å frykte for sitt eget liv.

Velgjører. «Å nekte Julia­ ­Stepanova å delta i Rio, vil utvilsomt hindre varslere å stå fram i framtiden», fastslår Travis ­Tygart, leder for det amerikanske antidopingbyrået USADA.

Som amerikaner mistenker kanskje noen at han er mest ute etter å svekke erkefienden Russland? Vel, Tygart var mannen som nærmest på egen hånd rev ned det amerikanske nasjonal­ikonet Lance Armstrong, syklisten som dopet seg til topps og som pleide­ omgang med Bill Clinton og ­George W. Bush.

Disse vennskapene gjorde ham lenge urørlig. Akkurat slik Thomas Bachs vennskap med Vladimir Putin gjør det vanskelig for IOC-presidenten å trosse sin velgjører i Russland. Bach ville­ neppe blitt valgt til IOC-president uten støtten fra den russiske presidenten. Og IOC har ikke glemt at Putin brukte over 300 milliarder kroner på å lage et vinter-OL på et sted hvor det ikke fantes vinteridrett tidligere.

Skammens OL. IOC har forsvart sin avgjørelse med at det ikke er uproblematisk med kollektiv avstraffelse av utøvere. Men når disse utøvernes nasjonale myndigheter har organisert kollektiv doping, så finnes det neppe noen mer hensiktsmessig reaksjon.

Skal den russiske dopingmaskinen stoppes, må landet utestenges helt til uavhengige kontroller viser at de har lært.

Den muligheten har IOC nå ødelagt. Dermed får vi et skammens OL i Rio.