Verdidebatt

Helbredelse = redskap til frelsen

Bibelen lover at “når vi legger hendene på de syke, så skal de bli helbredet”. Mange biskoper, prester og predikanter mener at undrenes tid er forbi. Kan vi velge å tro?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Erling Rimehaug skriver i Vårt Land 21. juli under tittelen "Sårende helbredelse". Jeg ønsker å komme med noen innspill til hans tanker. Artikkelen kan leses her: http://www.vl.no/meninger/kommentar/sarende-helbredelse-1.755731

Rimehaug stiller spørsmålet "Er det noe som har påført folk mer frustrasjon og sår enn forkynnelse av helbredelse?" Ja, jeg tør påstå at djevelen, som går omkring som en brølende løve og forsøker å sluke dem han kan, har påført folk mer frustrasjon og sår enn forkynnelse om helbredelse. Helbredelsesforkynnelse prøver å hjelpe folk til å leve i frihet, en frihet som er kjøpt og betalt med Jesu blod på korset. (Gal 3,13-14)

Helbredelse er tross alt en gave fra Gud som skal hjelpe mennesker under vår tid på jorden.  På den nye jord skal bladene på Livets tre være til helbredelse for folkeslagene (Åp 22,2).

Rimehaug skriver"Jeg tror at de problemene vi får med helbredelsesforkynnelse, ofte skyldes at vi har oppmerksomheten feil sted. Vi har oppmerksomheten på at vi vil oppleve noe overnaturlig, noe som kan være et bevis på at troen er virkelig, at Gud finnes. Jeg er litt overrasket, for Bibelen lover at når man forkynner helbredelse for de syke, og legger hendene på de syke i Jesu navn, så skal de bli friske (Mark 16,18).
Det er ikke noe usikkerhet over det løftet. Mange kristne ledere velger å tro at siden de ikke ser helbredelser lenger, så eksisterer de ikke. Spør de kristne lederne som ser helbredelser, så vil din tro og ditt håp økes i forhold til at det kan skje her også. 

Så kommer vi til et viktig punkt i forhold til guddommelig helbredelse. Hvorfor vil Gud helbrede mennesker? Hvorfor startet han dette, i første omgang? Fordi han elsker sine barn og vil dem vel. Rimehaug virker veldig bastant i sin beskrivelse på hvorfor man forkynner helbredelse, og jeg stiller meg ikke bak den beskrivelsen. Jeg har forkynt helbredelse siden jeg ble en kristen i 1993, og har ennå ikke hatt dette som bakgrunn for å be for folk. Jeg ønsker å be for folk til helbredelse, så de kan oppleve den samme Gud som jeg har opplevd. Samtidig er Jesu ord at det viktigste er at folk blir frelst, for det er bedre å gå enøyd inn i himmelen, enn å ha begge øynene i sving og gå fortapt. Mer om dette senere.

Så skriver Rimehaug;For mange år siden gikk jeg inn i en kristen bokhandel og spurte etter en bok av Hans Christian Lier – en av ­Oases grunnleggere. «Han er syk, så den vil jeg ikke selge», var svaret. Så tydelig har jeg sjelden møtt vrangsiden av forkynnelsen av at helbredelsen er din dersom du tror nok, tror rett, ikke har skjult synd, er fylt med Den ­ hellige ånd. Her vil jeg være uenig med Rimehaug på flere punkter. For det første er det Gud som har befalt oss, hans barn. om å forkynne og legge hendene på de syke. Om vi ikke gjør dette, så er vi ulydige. For det andre, så er vi budbringere. Vi er postmenn, med andre ord. Hvis postmannen kommer med et brev som inneholder enorme nyheter for deg og ditt hus, har det noe å bety om budbringeren - postmannen - snufser eller har høysnue? Budskapet er fra Gud, og det er Bibelen som lover oss helbredelse. Jeg har ikke noe problemer med at helbredelsespredikanten har sykdom(mer), for vi er tross alt mennesker, alle mann.

Da Reinhard Bonnke ikke kunne komme til Oslo for å forkynne under Jesusfestivalen på Ekebergshallen i 2011, grunnet ryggproblemer, så mistet ikke jeg troen på helbredelse. Jeg ba istedet for helbredelsespredikantens helse, så han kunne få sin helse tilbake og forkynne evangeliet om helbredelse til enda flere millioner. Roberts Liardon forteller meg at de fleste av helbredelsesforkynnerne opp gjennom historien hadde sykdommer og plager selv. Skulle det være diskvalifiserende med hensyn til å forkynne om helbredelse? Langt derifra! I den følgende historien kan du lese om den svenske mirakelpredikanten Rolf Karlsson, som selv ble blind av diabetes-komplikasjoner, men som forkynte helbredelse og opplevde at mange ble helbredet under sin tjeneste:
http://www.narrator.se/narratorse/boken/vyer/80419%20trons%20kraft%20rolf.htm

Rimehaug fortsetter:Det finnes flere ­varianter av troskravet – alle har det til felles at det er noe feil med den som ikke blir frisk. Da forkynnes det for syke mennesker at de ikke er bra nok. Budskapet blir i praksis at det er de friske som står nærmest Gud, at det er de som helbredes som har troen i orden. Her ønsker jeg å reise flagg. Det er Guds ønske at alle mennesker skal være friske, ha det bra, like bra som vår sjel har det (3. Joh 2). Dette viser han gjennom å gi oss en kropp som helbreder seg selv. Åpne sår blir hud og du får til og med det samme fingeravtrykket når huden på fingertuppene gror. Gud har gitt planter legende effekter, kall til helsepersonell, og i tillegg har han sendt predikanter som forkynner helbredelse med frimodighet. På toppen av dette virker han kraft og helbredelsesgaver i folks liv, så syke kan bli helbredet uten tro. Så kjærlig er vår Gud. Men i Norge forkynnes det jo nesten ikke om helbredelse ved tro, ei heller om mirakelgaver i funksjon. Da er det heller ikke å forvente at troen på helbredelse ved bønn skal være særlig stor her til lands, siden Bibelens ord er at troen kommer ved forkynnelsen (Rom 10.14-17).

Rimehaug skriver også:Syke mennesker kan bli et middel. Helbredelsen skal bekrefte menighetens fortreffelighet, bekrefte forkynnerens autoritet. For noen er det også et middel til å bli rik og få innflytelse. Derfor publiseres helbredelsene for all verden, enten de er bekreftet eller ikke. Her vil jeg si noe som ligger meg tungt på hjertet. Nei, Rimehaug, syke mennesker er ikke et middel for å bekrefte forkynnerens autoritet, eller for å bli rik eller få innflytelse.Mangel på helbredelseer Satans mål. Helbredelse er et redskap for å få folks øyne åpnet for Jesu guddommelighet.

Jesu ord i Matteus, Markus og Johannes' evangelium er "for at dere skal tro at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synd -så helbredet han den lamme(Matt 9,6;  Mark 2,9.10; Luk 5,23-24)  Helbredelse er altså med på å hjelpe folk til å tro at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synd. Helbredelse er altså ethjelpende redskaptil å få verden til å skjønne at Jesus er Guds sønn,den enestesom kan tilgi oss for våre synder. Jesus som den eneste veien til Gud. Da er det ikke så rart at den vestlige verden går av skaftet når det snakkes om helbredelse, for kjære vene - hvilket samfunn skulle det bli om folk faktisk ser en haug med helbredelser i Jesu navn - da ville jo verden skjønne at Jesus er den eneste veien til himmelen! Jeg ber om dette selv.

Jeg har selv bedt med mange personer til helbredelse og når folk har fått sine sykdommer fjernet, så er de veldig interesserte i denne Jesus som gjorde det for dem. Og mange blir frelst med dette som grunnlag!  Dette er helt bibelsk, for Bibelen sier at vår tro ikke skal baseres på overtalende ord fra menneskelig visdom, men på Ånds og krafts bevis (1. Kor 2,4-5). En aktiv trosholdning er målet - ikke avhandlinger og fokus på hva og hvem og hvorfor det ikke skjer flere helbredelser innimellom. Paulus advarer jo om at korset kan miste sin kraft om man bruker for mye menneskelige vendinger (1. Kor 1, 17).

Dette er jo hensikten med guddommelige helbredelser - å få folk til å få øynene opp og se på Jesus på samme måten som Israelsfolket stirret opp på slangen. Hensikten er å åpne folks øyne for at Jesus er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Faderen uten gjennom ham.

Til slutt skriver Rimehaug: Noen vil at helbredelsene skal få folk til å komme til tro, føre til vekkelse. Men helse er et skrøpelig grunnlag for troen. Før eller siden vil vi bli skuffet. Er målet å drive med noe som ikke kan skuffe oss? Da tror jeg kristendommen er feil valg, for Jesus sier at vi skal oppleve det samme som han opplevde. Når vi lever gudfryktige her i verden, så skal vi oppleve forfølgelse og siden Gud har utvalgt seg dem som ikke er noe her i verden, så de som er noe, skal kunne bli til skamme. Men samtidig kommer vi til å skuffe folk. Reinhard Bonnke sier det så tydelig: Helbredelsestjeneste er en lidelsestjeneste. Den som forkynner guddommelig helbredelse, vil oppleve at ikke alle blir helbredet. Men vi kan jo ikke slutte å fortelle folk at Jesu har frikjøpt oss fra Lovens forbannelse, ved å bli en forbannelse for oss, for at Abrahams velsignelse skulle komme over hedningene i Kristus Jesus (Gal 3,13-14)? Personer man ber for hele livet, kan velge å ikke ta i mot Jesus, men deres beslutninger skal vel ikke føre til at vi slutter å be om folks frelse og at man slutter å forkynne at Jesus er den eneste veien til himmelen?

Rimehaug skriver også:Da Jesus helbredet mennesker, var det fordi han syntes inderlig synd på dem, står det i Bibelen. Her ønsker jeg å bidra med noe mer til Rimehaugs gode grunnlag for grunnen til at Jesus helbredet. Jeg er helt enig med Rimehaug om grunnen til at hans helbredelsestjeneste eksisterte, var fordi han hadde inderlig medynk med folk, men det sier ingen ting om metoden som Jesus brukte for å få folk helbredet.

Jesus svevde ikke rundt og valgte hvem som skulle motta hans vidunderlige salvelse. Bibelen forteller at folks aktive tro, kunnskapsord og mirakelgaver i funksjon hos predikanten gjorde at mange ble helbredet, men hovedvekten av Jesu helbredelser skjedde fordi folk hørte ham, trodde på hans ord og tok i mot dem.

Mer enn 70 ganger i Det nye testamentet står det at Jesus forkynte, lærte og talte. Noen ganger, mens han underviste, var kraften til stede for å helbrede, og andre ganger tok folk Jesus på ordet - for han talte til dem i tro til at Gud hadde salvet ham til å forkynne for fanger at de skulle få frihet, at de syke skulle bli friske, for Gud var med ham, gjennom Den hellige ånd, som utførte miraklene. Derfor kan Jesus også love oss, hans etterfølgere, at vi skal kunne gjøre like store gjerninger som ham, ja til og med større enn disse, for han dro til sin Far i himmelen. Derifra sendte han den samme hellige ånd til alle de som tror og tar i mot. Den samme ånden han gjorde sine gjerninger gjennom (Joh 14,12, Apg 10,38).

Konklusjon
Bibelen forteller oss at det finnes flere grunner til at man muligens ikke mottar helbredelse, og da er det viktig å trene opp predikanter til åformidlehelbredelse til de syke og ikke bare forkynne om helbredelse som noe som opphørte sammen med Jesu disiplers død.

Det finnes masse nedskrevne beviser for at helbredelser har skjedd i hvert eneste århundre siden Jesu oppstandelse. Gud er den samme, i går i dag og til evig tid og han elsker fortsatt sine barn. Da er det bare å ta budskapet med ut til hele verden - Gud vil helbrede alle mennesker, for han gjør ikke forskjell på folk!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt