Det virtuelle "sorte hullet"

Pastor Thomas Åleskjær går ut og ønsker seg mindre e-post og mer «live» sosial interaksjon i menigheten. Han har et interessant og viktig poeng.

Professor Hubert Dreyfus peker i boken «On the Internet» på det han mener er en platonisk felle med tanke på vår tids enorme virtuelle muligheter. Nemlig at vi rett og slett prøver å bli kvitt kroppen.

Dreyfus svinger i samme bok også pisken mot kristne. Han peker på at også kristne historisk sett - gjennom en dualistisk tilnærming til kroppen som ånd, sjel og legeme - har gått i den platoniske fellen med å fornekte kroppen.

Dreyfus konkluderer boken slik:

”In short, in using the Internet,we have to remember that our culture has already fallen twice, first for the Platonic and then for the Christian temptation to try to get rid of our vulnerable bodies – an attempt that has ended in nihilism. This time around, we must resist this temptation and affirm our bodies, not in spite of their finitude and vulnerability,but because, without our bodies, as Nietzsche saw,we would literally be nothing. As Nietzsche has Zarathustrasay: “I want to speak to the despisers of the body. I would not have them learn and teach differently, but merely say farewell to their own bodies – and thus become silent.” (Dreyfus, 2001, s. 143)

For min egen del, er kanskje dette sitatet som denne sommeren har ført til mest refleksjon. Dreyfus avviser for ordens skyld ikke på noen måte bruk av internett, men peker også tydelig på farene. Har Dreyfus rett?

I vår samtid har vi tilgang til et enormt tilfang av ulike «sosiale» verktøy eller artefakter gjennom bruk av internett. Samtidig viser forskningen klare tendenser til at dette også kan medføre isolasjon og ensomhet. Hva er egentlig sosial interaksjon? Hva innebærer det, og hva forutsetter det? Er det slik som Dreyfus og Nietzsche sier, at «uten en kropp er vi ingenting»? Kan det være at internett også har farer vi må adressere i mye større grad?

Hva er egentlig sammenhengen mellom eksistens, erfaring, interaksjon/samhandling og sosiale/kulturelle omgivelser? Det har mange store tenkere arbeidet grundig med. Karl Marx, Immanuel Kant, G. F. Hegel, Martin Heidegger og John Dewey kan alle være verdt å se nærmere på i så måte. En fin bok å fordype seg i for å få mer forståelse med tanke på dette, kan også være «Dialog, samspill og læring» av Olga Dysthe med flere (2001). Olga Dysthe har for øvrig også har hatt flere viktige verv i kirkelige sammenhenger.

Thomas Åleskjær et etter min mening virkelig på sporet når han etterlyser mer «live» mellommenneskelig kontakt. Det er også sterkt å se at den menigheten i Norge som antakelig har fremmet mest dualisme ånd, sjel og kropp - gjennom å målbære Kenneth Hagin sin teologi - nå er den menigheten som roper varsko. Aner vi et oppgjør med platonisk dualisme?

Jeg tror også dette er en viktig diskusjon som hele samfunnet trenger å ta, i en tid der vi alle suges inn mot et «virtuelt sort hull»