Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Sårende helbredelse

Er det noe som har påført folk mer frustrasjon og sår enn forkynnelse av helbredelse?

Publisert: 22. jul 2016

Jeg har sjelden vært så frustrert og sint som da en god venn i Estland nektet å la seg operere for lungekreft. Han mente han hadde fått et ord fra Gud om at han skulle seire, og valgte å stole på det.

Så døde han ikke. Han lever og er blitt far til flere barn siden han var syk. Fortsatt er jeg ­undrende til hva som kan ha skjedd. Men det kunne ikke falle meg inn å bruke hans historie til å be noen droppe kreftbehandling for å satse på forbønn.

Naturlovene. Jeg har sett mange­ venner og kjente dø av kreft og andre sykdommer. Jeg har vært med på å be om helbredelse for mange av dem. Hva var forskjellen på dem og han som ble frisk? Jeg vet ikke.

For de som ikke blir friske, og for de som mistet sine, kan dette spørsmålet bli til en vond floke. Mange er blitt skuffet og såret. Mange har mistet troen.

Skjer det under i dag? Dersom vi mener at Gud kan gripe inn på overnaturlig vis, så får vi også en uberegnelig og uforståelig Gud. Derfor er det mange som tror på Gud, men ikke på under.

Gud har skapt verden med ­naturlover. Han har valgt å styre­ verden gjennom disse lovene. Han viser sin trofasthet og pålite­lighet ved å holde seg til dem og ikke gripe inn. Det er mange som mener og har ment det.

Helbredelse. Men mange har også opplevd Guds trofasthet gjennom en helbredelse som virker som et overnaturlig inngrep. Det har jeg selv opplevd. En gang forsvant smerter i ryggen. En ­annen gang gikk et magesår over. Begge deler hadde plaget­ meg en god stund, og begge ­deler forsvant spontant. Mens jeg sto på et møte og sang lovsang, ble smertene borte. De har aldri kommet tilbake.

Var det et under? Jeg vet ikke. Det kan være en naturlig forklaring. For meg spiller det faktisk ikke noen rolle. Det ga meg en opplevelse av at Gud bryr seg om meg. Men den har jeg også hatt med meg i perioder når jeg har vært syk og når det har vært ­legene som har hjulpet meg.

Kropp og helse. Jeg tror at de problemene vi får med helbredelsesforkynnelse, ofte skyldes at vi har oppmerksomheten feil sted. Vi har oppmerksomheten på at vi vil oppleve noe overnaturlig, noe som kan være et bevis på at troen er virkelig, at Gud finnes.

Jaget etter helse, opptattheten av kropp og velbefinnende, er et sentralt element ved vår kultur. Når helbredelse blir en hovedsak i forkynnelsen, skikker vi oss like med denne verden. Vi flytter oppmerksomheten bort fra troens sentrum: At Gud er oss nær gjennom alle livets tilskikkelser.

Vrangsiden. For mange år siden gikk jeg inn i en kristen bokhandel og spurte etter en bok av Hans Christian Lier – en av ­Oases grunnleggere. «Han er syk, så den vil jeg ikke selge», var svaret.

Så tydelig har jeg sjelden møtt vrangsiden av forkynnelsen av 
at helbredelsen er din dersom 
du tror nok, tror rett, ikke har skjult synd, er fylt med Den ­
hellige ånd. Det finnes flere ­varianter av troskravet – alle har det til felles at det er noe feil 
med den som ikke blir frisk.

Da forkynnes det for syke mennesker at de ikke er bra nok. Budskapet blir i praksis at det er de friske som står nærmest Gud, at det er de som helbredes som har troen i orden.

Middel. Syke mennesker kan bli et middel. Helbredelsen skal bekrefte menighetens fortreffelighet, bekrefte forkynnerens autoritet. For noen er det også et middel til å bli rik og få innflytelse. Derfor publiseres helbredelsene for all verden, enten de er bekreftet eller ikke.

Noen vil at helbredelsene skal få folk til å komme til tro, føre til vekkelse. Men helse er et skrøpelig grunnlag for troen. Før eller siden vil vi bli skuffet.

Omsorg. Da Jesus helbredet mennesker, var det fordi han syntes inderlig synd på dem, står det i Bibelen.

Det er Jesu eksempel som er grunnen til at jeg ikke kan ­avvise å be for syke. Det er en måte å vise omsorg, både min og Guds omsorg. Men da må det også være omsorgen som styrer hva man gjør.

Bønn om helbredelse er sårbare greier, og derfor mener jeg det bør skje i stillhet og nærhet, ikke fra plattformer og i store forsamlinger. Da kan omsorg og fellesskap stå i sentrum – og ikke resultatet av bønnen.

Min estiske venn var helt klar på at løftet om å seire også kunne innebære at han ville dø. Han mente han ville ha seiret over sykdommen også om han ikke ble frisk. For han visste at vi uansett er i Herrens hånd – enten vi er syke eller friske, enten vi lever eller dør.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Naturlovene. Jeg har sett mange­ venner og kjente dø av kreft og andre sykdommer. Jeg har vært med på å be om helbredelse for mange av dem. Hva var forskjellen på dem og han som ble frisk? Jeg vet ikke

Takk for et , betimelig og reflektert innlegg. Det er en fin og nestekjærlig handling å be for alvorlig syke. Selv har jeg også fått lov å være med på dette.

Nå det gjelder massehelbredelsesmøter på megastevner er jeg sterkt i tvil. Det ligger nok for mange skuffelser i kjølvannet av slike orgier.

Av og til undrer jeg meg på hvorfor det aldri oppfordres til, eller praktiseres forbønn for våre sykehus, leger, sykepleiere m.m. som står mitt i en massehelbredelsestjeneste, at de må få utøve sin gjerning på best mulig måte.

For noen år siden ble en av våre bekjente sendt til sykehus med utbuling av halspulsåre som var i ferd med å sprekke. Pasienten ankom sykehuset, kl. 23. og ble vurdert som nærmest døende. Kirurgen og teamet stod klare. Noen av oss bad store deler av natten om helbredelse, og at Gud måtte styre kirurgens hånd og alt som skjedde i operasjonsstuen.

Det ble arbeidet med pasienten helt frem til kl. 6.00 om morgenen. Kl 8.00 fikk vi telefon om at vedkommende hadde det bra, og at operasjonen var vellykket.  Var ikke dette også et under. Hvor ofte tenker vi på de drama som foregår på sykehus og klinikker både dag og natt i helbredelsens tjeneste.  Kan ikke slike ting kalles under også ? Er det ikke Gud som har latt mennesket få kunnskapen om medisin og legevitenskap. Og er det tilfeldig at dette har utviklet sterkest i den kristne verden.

Oppfordrer alle med bønnens Ånd om også å reflektere over dette.

Kommentar #2

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Undring over visse undere

Publisert over 4 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg har sjelden vært så frustrert og sint som da en god venn i Estland nektet å la seg operere for lungekreft.

Der gikk det heldigvis bra, og det er et under i seg selv. Jeg hadde også en bekjent, som hadde brystkreft, og hun ville heller ikke opereres ... til sin manns fortvilelse. Hun døde, og jeg hadde tale i hennes begravelse. Hun var et forholdsvis ungt menneske.

Leirgulen kommer inn på alle undere som skjer på våre sykehus. Der er jeg helt enig med ham. Jeg vet egentlig ikke om det blir helt riktig i alle tilfeller å bare gi Gud æren for at operasjoner forløper fint ... når de pårørende har sittet i forbønn i timevis. De underbare legene og anestesipleierne gjør sine pålagte oppgaver tilfredsstillende på grunn av sin dyktighet, og ære være dem for det. Oftest går det også bra. 

For snart 4 år siden hadde jeg endel venner, bekjente og helt ukjente mennesker rundt om som ba for meg, mens jeg var innlagt etter stor skade i brystregionen ... bare en millimeter fra hovedpulsåren. Blodtap, leverskade, koma i flere døgn m.m. Hadde to operasjoner utført av dyktige leger, og her sitter jeg. Hvem skal gis æren for dette? Jeg vet heller ikke, men holder en stor knapp på de to dyktige legene og alle deres underbare hjelpere, men er selvsagt takknemlig for all den støtten jeg fikk av andre ... også etterpå. Min kjære mann døde dessverre da.

Kommentar #3

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Ja du skrekk og du gru

Publisert over 4 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Så tydelig har jeg sjelden møtt vrangsiden av forkynnelsen av 
at helbredelsen er din dersom 
du tror nok, tror rett, ikke har skjult synd, er fylt med Den ­
hellige ånd. Det finnes flere ­varianter av troskravet – alle har det til felles at det er noe feil 
med den som ikke blir frisk. Da forkynnes det for syke mennesker at de ikke er bra nok. Budskapet blir i praksis at det er de friske som står nærmest Gud, at det er de som helbredes som har troen i orden.

Mye skjedde i 30-årene. Tuberkulosen herjet, og tok mange ungdommer. Jeg kan fortelle om et meget sørgelig, og for tenkende mennesker i omgivelsen gudstrodrepende, tilfelle. En 18-års jente lå for døden. En omstreifende bedehuspredikant og "helbreder"kunne trøste: Hun ville bli frisk. Det berodde bare på hennes evne og vilje til å tro. Da kom hun ut på veien om kveldene; hoppe gledestrålende. Hun hadde fått krefter og fortalte at Gud hadde frelst og helbredet henne. Et par uker holdt hun det gående; så falt hun sammen. Kroppens aller siste reservekrefter var oppbrukt. Min onkel besøkte henne og kom meget fortvilet hjem. Det er ikke rett det er ikke rett sa han høyt, og satte seg bedende ned ved et bord. Han hadde funnet jenta i sterk dødsangst. Fortvilelsen over at hun ikke var blitt frisk var ikke det verste. Nei, det verste var at hun trodde det skyltes at hun ikke var sterk nok i troen. Og da holdt vel ikke troen til frelse fra helvete heller slo hun fast. Hun døde et par dager etterpå i denne forferdelige angsttilstanden, i følge familien.

Kommentar #4

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Oppdraget

Publisert over 4 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Jesus helbredet mennesker

Mye bra her, Rimehaug, men ....

Med syndefallet kom sykdom og død inn i menneskeheten, men med Jesus kom jo gjenopprettelsen!  Ikke bare det . han gå oss som tror i Oppdrag bl.a. å legge hendene på de syke ... og de skal kjenne omsorg... jo, det og, men det står vitterlig .. og de skal bli helbredet. 

Jesus forsonet oss jo med Gud, Faderen.  Helbredelse er her og nå.  Det fulgte med forsoningsverket.  Dette burde være en del av den vanlige hverdag for alle bekjennende troende.  Ikke det at vi ikke skal gå til lege og andre fagfolk, men i innstilling så er Herren min lege.  Sammen virker dette til det beste for mennesket både til å helbrede og til å gjøre hverdagen mindre smertefull.  

Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Vi må ikke la døden skremme oss

Publisert over 4 år siden

Medisin/sykepleie/omsorg kan ikke skape under alene. Den vil alltid være i skjæringspunktet mellom tro og tvil. Alle som er kompetente har rett til å bestemme over sitt eget liv og sin behandling. Å svikte noen fordi de velger noe man ikke liker, er galt. Vi tenker at alt kan behandles. Mange sykdommer (f.eks kreft), som eldre får, gir ingen større plager. De dør med,- ikke av, den. Livskvalitet er et begrep som kan utvikles. Det er forskjell på selvdrap og ikke å la seg behandle. De hellige øyeblikkene i et liv er man gjerne alene om. Da mamma døde i fjor visste jeg at hun var trygg i troen. Hun viste ikke angst eller usikkerhet, men opplevde en spennende avslutning. Når hun vinket farvel for siste gang, var det et helt liv mellom oss som ble borte. Hun skulle til nye marker. Jeg skulle finne veien alene videre. Åpenhet avklarer de fleste spørsmål i tillit til at pasienten, pårørende og helsepersonell finner en vei sammen. Helsepersonell utvikles i samhandling med pasienter, pårørende og samfunnet. Kompetansen drar man nytte av i alle situasjoner. Den blir ikke borte selv om arbeidet varierer. Medisin og sykepleie følger opplevelsene og gir ny innsikt, hvis ikke går viktig kunnskap tapt. Det kan føles behagelig å ikle seg selv eller andre betydingsløse roller som husmor eller barnepasser. Har man en kompetanse skal den alltid brukes til glede/nytte for andre mennesker. Det er faglig/etisk forsvarlig. Penger kan ikke komme i veien for virketrangen/hjelperollen. Det er samfunnets ansvar å ivareta det.

I dag kan man få et sømløst system fra vugge til grav. Det krever en bevisstgjøring rundt livet generelt og sykdom spesielt.

Overbehandling er ofte en større utfordring enn underbehandling. Noe kan skyldes manglende teknologi. 

Ønsket om helbredelse rammet først de med funksjonsutfordringer. Fornektelse og sinne over egen kropp. Hvorfor akkurat meg? Tro kan åpne hjertet og lukke øynene på de døde. Noen føler intensitet i livets siste fase. En ny giv som de ikke hadde tidligere. De våger mer, før det hele- endelig er over. Samspillet mellom ulike mennesker i krise/konflikt kan utvikle systemer bedre.

"Det er ikke de som står utenfor samfunnet som skal inn. Det er de som er innenfor som må ut."     

Kommentar #6

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Medisin/sykepleie/omsorg kan ikke skape under alene.

Medisin, sykepleie, omsorg er et Gudvillet under i seg selv. Det var de kristne som først utviklet dette  i organiserte former. Så slik sett er helsevesenet en frukt av evangelieforkynnelsen i den kristne verden. Derfor undrer jeg meg storligen når mange ikke skal gå til lege fordi de da kanskje hindrer et under. Kan en skjønne og begripe.

Kommentar #7

Arnfinn Clementsen

45 innlegg  22 kommentarer

Helbredelse

Publisert over 4 år siden

Erling Rimehaug skriver godt og tar opp flere viktige sider i sin artikkel "Sårende helbredelse". Likevel blir det ubalansert. Ja, Jesus helbredet for å vise barmhjertighet, skriver Rimehaug. Det er riktig, men også for å gjøre Guds vilje.
Sykdom er en del av syndefallet (NB. Ikke en straff for personlig synd!), og Jesu forsoning brakte gjenopprettelse. Der ligger kilden til helbredelse. 
En dag - i den himmelske verden - skal det aldri mer være sykdom, men i denne verden vil mennesker rammes urettferdig og uforståelig. Men for kirken og den troende vil helbredelse være en naturlig del av forkynnelsen og det kristne livet, helbredelse skal følge de som tror, sa Jesus. 
Vi har ikke alle svar på hvorfor ikke alle blir helbredet, og den sjelesørgeriske siden er viktig, slik RImehaug berører. Men det står ikke i motsetning til frimodig forkynnelse om helbredelse og praktisering av forbønn, slik Bibelen sier og anviser.
Jo, feilaktig fokus og usunn forkynnelse og praksis av helbredelse har nok påført en del mennesker sår, men vi heller må ikke glemme alle som har blitt helbredet! Vi må ha et naturlig forhold til dette, ikke alle blir helbredet via legevitenskapen heller..... 
Leger og de troendes forbønn står sammen i tjenesten for å helbrede og lindre nød. Jeg anbefaler frimodig bønn for syke uten å legge byrder på de syke!

Kommentar #8

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Det mest meningsløse i et nøtteskall?

Publisert over 4 år siden
Arnfinn Clementsen. Gå til den siterte teksten.
En dag - i den himmelske verden - skal det aldri mer være sykdom, men i denne verden vil mennesker rammes urettferdig og uforståelig. Men for kirken og den troende vil helbredelse være en naturlig del av forkynnelsen og det kristne livet, helbredelse skal følge de som tror, sa Jesus.

Hva var så meningen? Allmektig skaper og grenseløs kjærlighet = meningsløs lekestue?

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere