Verdidebatt

Drømmen om kunnskapssamfunnet

Da Erna Solberg ble statsminister i 2013, lovte hun å realisere kunnskapssamfunnet. Da må hun ta inn over seg at kunnskap handler om mer enn studiepoeng, karakterer og internasjonale rankinger.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Målet om å realisere kunnskapssamfunnet kan virke pompøst, og kunnskap var ikke noe fremmedelement i det norske samfunnet før Erna Solberg ble statsminister. Vi har lenge hatt et godt skolesystem, gode utdanningsinstitusjoner og mange gode forskningsmiljøer, og vi har i Norge en svært kompetent voksen befolkning.

Men både regjeringspartiene, KrF og Venstre har vist vilje til å satse på kunnskap. Det er liten tvil om at det har skjedd et taktskifte i utdanningspolitikken med det nye stortingsflertallet. Vi har fått på plass den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, vi har gjennomført en strukturreform i universitets- og høgskolesektoren for å heve kvaliteten i norsk utdanning, vi har sett tidenes satsing på etter- og videreutdanning av lærere, økt studiestøtten, bygd flere studentboliger og økt lærlingtilskuddet – for å nevne noe.

KrF har også fått gjennomslag for noen av våre viktigste prioriteringer. Vi har fått øremerket midler til 1800 nye lærerstillinger i 1.-4. klasse. Det er viktig for å sikre lærerne nok tid til de yngste elevene, og gi mulighet til å tilpasse undervisningen etter den enkelte elevens behov. Vi har også fått gjennomslag for å styrke skolehelsetjenesten med øremerkede midler, for å hjelpe barn og unge som opplever ulike utfordringer i hverdagen.

Men selv om det har skjedd mye bra, er det klare forskjeller på regjeringens og KrFs kunnskapspolitikk. Jeg mener vi må legge et bredere kunnskapssyn til grunn enn det regjeringen viser i sine prioriteringer. Hvis vi skal videreutvikle kunnskapssamfunnet, må vi ta inn over oss at kunnskap og kompetanse er mer enn det som skapes på universitetene.

Regjeringen har foreslått å kutte i bevilgningen til folkehøgskolene. Det fikk KrF stoppet. Folkehøgskolene utgjør en viktig del av utdanningssystemet, og for noen blir året på folkehøgskole det viktigste året i livet. Det handler om å utvikle seg som menneske, om å utvikle sosiale ferdigheter, og det handler om å få kunnskap og kompetanse på en annen måte enn i den ordinære skolen. For noen handler det også om å få gnisten tilbake, og bli motivert for videre utdanning i andre skoleslag.

Regjeringen har også ønsket å kutte i bevilgningen til studieforbundene, gjennom en uheldig detaljstyring av deres virksomhet. Også det har KrF fått stoppet. Studieforbundene representerer den opplæringen som foregår i frivillig sektor, og det er liten tvil om at den kompetansen som utvikles i frivilligheten er av stor verdi for å skape gode lokalsamfunn. For mange kan det de lærer gjennom et kurs i en frivillig organisasjon, være minst like verdifullt som det de lærer på et universitet.

Når det gjelder kulturskolene, har det vært helt tyst fra regjeringens side. KrF har fått gjennomslag for å styrke arbeidet med å heve kvaliteten i kulturskolene, men jeg savner kunnskapsministerens ambisjoner for dette skoleslaget.

Og når Stortinget til høsten skal behandle stortingsmeldingen om innholdet i fremtidens skole, tar vi med oss en advarsel fra Utdanningsforbundet. De frykter at regjeringens forslag vil innebære en dreining i retning av mer fokus på basisfagene norsk, engelsk og matte, på bekostning av de praktiske og estetiske fagene, KRLE og samfunnsfag. Dette er fag som er svært viktige i dannelsesaspektet ved skolens samfunnsoppdrag, og som ikke må nedprioriteres.

Skolen har en bred formålsparagraf og et sammensatt samfunnsoppdrag. Kunnskap og kompetanse utvikles ikke bare på universitetene, men også i frivillige organisasjoner, kulturskoler, bibelskoler og folkehøgskoler. Utdanning handler ikke bare om å sikre kompetanse til fremtidens næringsliv, men også å utvikle hele mennesker og gode lokalsamfunn.

Det må statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ta inn over seg, hvis drømmen om kunnskapssamfunnet skal realiseres.

Og til slutt: Barnehagen bør ikke bli skole. KrF sa nei til regjeringens forslag om å innføre språknormer, mer kartlegging og krav til læringsutbytte i barnehagene. Barnehagen er en viktig læringsarena, men barna skal få lære på sine egne premisser – gjennom lek og samvær med andre barn og voksne.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt