Barnevernsansatte for dårlig skolerte

Spørsmålet som Bøe Lindgren stiller er egentlig om 3-årig høgskole er tilstrekkelig bakgrunn for å gjøre så alvorlige utredninger som hastetiltaks-vurderinger? Det må være legitimt.

Helt siden jeg var ung journalist har jeg vært opptatt av myndighetsbruk opp mot individets rettssikkerhet. Det dreier seg om kjernen i rettsstaten. For snart tyve år siden skrev jeg derfor en kronikk om straffeprosessuelle regler og bevisføring i den mye omtalte Torgersen-saken, Torgersen-saken må prøves på ny, i Dagbladet (søkbar på nett). Poenget mitt var at det at politiadvokat som del av politiet leder etterforskningen i straffesaker, kan føre til tunnelsyn blant etterforskere, med justismord som resultat, slik vi har sett i Liland-saken og Fritz Moen-saken. I mange andre land er påtaleleder fysisk skilt fra etterforskerne i politiet.

I Barnevernstjenesten forholder det seg omtrent likedan. Det er barnevernsleders tolkning av fakta som leder politi og barnevern til hastevedtak som kan gå utover rettssikkerheten til berørte barn og biologiske foreldre. Det kan derfor tenkes at man har et betydelig antall justismord i barnevernets regi. Jeg skal anskueliggjøre dette med en konkret sak, der det ble gjort hastevedtak ved den lokale barnevernsetaten i en kommune på Vestlandet, der politiet også ble brukt til på dramatisk vis å virkeliggjøre vedtaket. Flere flerkulturelle foreldre og barn opplever myndighetsinngrep enn norske.

Psykolog og sakkyndig Judith van der Weele mener det har gått inflasjon i voldsbegrepet hos barnevernansatte, hvor flere former blandes sammen. Det blir med barnevernsfolk som da overlege Ludvig Dahl måtte gi opp i registrere sinnssyke ved hjelp av prester og lærere i Norge på attenhundretallet fordi de blandet sammen kategoriene og resultatet ble på ingen måte valid. Det er like himmelropende forskjell på et smekk på fingrene og slag som det er på idiotia og mania. – Klaps er ulovlig, men ikke nødvendigvis skadelig. Vurderingene er kompliserte, sier van der Weele.

Van der Weele får støtte av sakkyndig og psykologspesialist Paal Rasmussen. Barnevernslederen i den aktuelle Vestlandskommunen anga så i rapporten at far tidligere har vært siktet for voldelig atferd. Barnevernslederen utelot imidlertid at saken ble henlagt. Det betyr at barnefaren de facto er uskyldig. Barnevernsleder skriver heller ikke at moren har plettfritt rulleblad, med svært gode attester for arbeidsgivere. Mor, som er av utenlandsk opprinnelse, har aldri vært sykmeldt, før i forbindelse med denne belastende saken. Hun har svært gode attester fra arbeidsgivere for pliktoppfyllenhet.

Barnevernslederen kunne ikke på spørsmål fra undertegnede som journalist redegjøre godt for hvorfor han ikke har vektlagt positive tilbakemeldinger, men har tatt med en henlagte kriminalsak i rapporten som ligger forut for hastevedtaket om å fjerne barna fra den biologiske moren og faren. Styrer i barnehagen der barna gikk har godt god for at samarbeidet med foreldrene var godt. Barnevernslederen kan heller ikke redegjøre klart om hvorfor han har sagt til den biologiske mora at hun ikke vil få se barna annet en kort fire ganger på ett år, selv om barnevernslederen ikke har domsmyndighet og at han på den måten tillater seg å forskuttere Fylkesnemdas vedtak

Barnevernet i Vestlandsbygda kan heller ikke redegjøre for hvorfor de ikke har kommet med hjelpetiltak, slik loven åpner for; barnevernslederen velger i stedet det mest inngripende tiltaket. Han kan ikke svare på hvorfor barnevernet ikke har grepet inn tidligere, all den tid de har sittet på «kunnskapen om overgrep» i lengre tid (det i seg selv innebærer straffeansvar for barnevernsleder).

Alt det ovennevnte anskueliggjør sakens kompleksitet, men også hvor innvevet barnevernsleder er i ekspertvokabluarets kontekstuelle fortolkning. Parallellene til Bjugn-saken er påfallende når det gjelder fraværet av kontrafaktisk historieskriving fra ekspertene. For eksempel når det skrives at den eldste gutten ved en anledning hadde en kul i panna. Har ikke alle barn det en eller gang i barndommen? Jeg har hatt det mange ganger, og det har hatt naturlige forklaringer.

Myndighetsinngripelse er et svært alvorlig inngrep i den private og individuelle frihet. Når legalitetsprinsippet i Grunnloven settes til side, skal myndigheten være helt sikre på at enkeltindividets rettssikkerhet ikke settes i spill. Det er man ikke i aktuelle saken. Førsteamanuensis i Barnevernsfag ved NTNU, Inge Kvaran, skriver i Adresseavisen at Barnevernet bør vurdere alle andre tiltak enn akuttplassering. -Plassering i akuttinstitusjon medfører risiko for skadelige stressreaksjoner.

Saken i den lille Vestlandsbygda fikk likevel en slags lykkelig slutt, i og med at politiet trakk straffesaken, en psykolog underkjente barnevernsleders bedømmelse av barnevernssjefens rapport. Men skadene på barn og biologiske foreldre tar det en lang tid å opprette, om overhodet. Hvor lang tid, vet man ikke. Tillit er en irrasjonell størrelse. Det er ikke noe en kan beregne seg frem til.