Hvorfor skal vi ha en sekulær stat?

SV har sparket i gang en debatt om tros- og livssynspolitikk med sin rapport «En sekulær stat med frihet for enkeltmennesket». Humanistforbundet setter stor pris på debatten og mange av innspillene.

Vi mener imidlertid at SV glemmer det viktigste – humanismen. Rapporten blir et angrep ytringsfriheten og trosfriheten – to fundamentale pilarer i humanismen.

Arbeidet med å sekularisere Norge er ikke ferdig og rapporten peker på noen viktige punkter som står igjen: Det bør være krav om aktiv innmelding i alle tros- og livssynssamfunn slik at ikke barn som døpes automatisk blir medlem av Den norsk kirke. Alle tros- og livssynssamfunn bør pålegges enkle ordninger for utmelding. I tillegg må vi få på plass det mest grunnleggende: Grunnlovsparagrafen om at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, må bort.

SV mener staten og offentlige institusjoner ikke skal ta stilling i religiøse spørsmål. Dette begrunner de blant annet med at ens person tro ofte vil være en annen persons vantro. Det kan imidlertid også se ut til at SV ønsker en sekulær stat for å begrense friheten til spesifikke trossamfunn. SV fikk flertall på Stortinget 10. juni for å utrede muligheten til å frata trossamfunn økonomisk støtte, dersom trossamfunn oppfordrer til lovbrudd, finansieres av stater som bryter fundamentale menneskerettigheter, eller begår «andre alvorlige forhold». Målet med utredningen er å ramme holdninger i dyp strid med menneskerettigheter og demokrati, samt trossamfunn som hemmer integrering og driver sterk sosial kontroll.

Humanistforbundet mener en sekulær stat er viktig fordi religionsfrihet og fravær av diskriminering er fundamentale humanistiske verdier. Det er de humanistiske verdiene som gir enkeltmennesket frihet. Vi er redde for at SV har mistet målet av synet – nemlig å skape et samfunn bygget på humanistiske verdier.

Vi får støtte fra Ingvill Thorson Plesner, seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter. Hun advarer mot fjerning av støtte til trossamfunn med dårlige holdninger, og anser det som så juridisk uryddig at det bør droppes, ifølge Vårt Land.

– Det er viktig med dialog om egnede tiltak for å støtte de som jobber innad i trossamfunn med å fremme likestilling og lignende. Men økonomiske sanksjoner fra staten er neppe beste vei for å bekjempe holdninger og «sosial kontroll». Det vil ikke gjøre saken bedre om man ender opp med å la minoritetene som rammes finansiere majoritets trosutøvelse, sier hun.

I rapporten «En sekulær stat med frihet for enkeltmennesket» har SV også foreslått at staten bør gi bistand til minoritetsgrupper til å bygge demokratiske organisasjoner. Humanistforbundet mener SV her er inne på løsningen. Vi må bruke de humanistiske verdiene, som vårt demokrati er tuftet på, som brekkstang for minoriteter inn i det norske samfunnet. Det er de humanistiske verdiene som er garantisten for god integrering. Da blir det ytterst problematisk å fjerne seg fra humanistiske verdier i integreringens navn. Vi kan ikke møte ekstreme holdninger og ytringer med forbud og straff. Det må møtes med kunnskap og dialog.