Marta Bivand Erdal

2

Hvilket «kulturelt fellesskap» gir oss trygghet?

Europa etter Brexit Når hvite arbeidsledige øst i London er mest «redd for» innvandring, hva er det de ikke-hvite arbeidsledige er mest «redd for», når de tross alt, stemte for å bli i EU?

Publisert: 28. jun 2016

(Dette innlegget står også på trykk i Vårt Land 28.06.2016)

Aune skriver i «Når troll sprekker» i Vårt Land 23. juni om utfordringer i dagens Europa. Analysen av vår tid som preget av tomhet, sett i sammenheng med et EU som trekker vekk fra folk flest, er ikke vanskelig å være enig i. Men hva videre?

 

Aune skriver om «fellesskapet», om at mennesket ikke er en «maskin, det trives i trygghet og kjente omgivelser, omgitt av religionens farger og kraftfulle fellesskap, av kulturen som er båret frem gjennom slekter – og utviklet med folket, av språket som gir identitet mer enn noe mennesket forholder seg til.» Han konkluderer med at «[d]en lokale og nasjonale ­kulturen, religionen og det ­lokale språket har fulgt oss fra starten av og gjort oss sterke»

 

Hvem er «oss» her? Og hva slags «kulturelt felleskap» snakker vi om i et moderne Europa, hvor samfunnene er pluralistiske? Og hvor de har vært det i en ustrekning også historisk.

 

Hvilket kulturelt fellesskap var det kampen stod om i Brexit? Brexit ble vunnet på innvandring, eller rettere sagt på «temaet innvandring». Det var lettere å skylde på noen, her: EU innvandrere, for reelle økonomiske problemer, enn det var å ta ansvar for disse problemene gjennom, for eksempel, mer rettferdig fordeling.

 

At det var UKIPs velgere som klarest var for Brexit, var gitt. Brexit bekrefter britiske regjeringers manglende evne til å håndtere sosial ulikhet, over tid. For hverken Leave eller Remain-kampanjene maktet å gi svar på hvordan sosiale problemer skal løses. Og det er dette som står folk nærmest, uansett hvem de er. 

 

Men, hva er det da som gjør at ikke-hvite briter fra sør-øst Londons fattige strøk i langt større grad enn hvite i tilsvarende inntekts- og utdanningskategorier øst i London har stemt Remain? Statistikken er tilgjengelig på BBCs nettsider, og viser at det blant personer med bakgrunn fra Asia og Afrika, var langt høyere oppslutning om å bli i EU.

 

Og hva er det som gjør at Londons borgermester Sadiq Khan, snakker spesielt til EU-innvandrerne og ber dem om å ikke tro på at de ikke er ønsket. Det britiske folk er delt, og europeere der opplever at de har blitt stemt ut. Imens ber altså Khan dem tro på at deres barn fortsatt er London-barn.

I Storbritannia blir flere idag bedt om å reise "hjem". Det legges lapper utenfor skoler om at «det polske avskummet må ut». Nei, dette er ikke-representativt. Men personer som frem til fredag var en del av det britiske samfunnet opplever dette på en utvetydig måte. Hvor skal kvinnen med jødisk familiebakgrunn fra øst-Europa for lenge siden dra? Hvor skal muslimen født i Wales dra? Er ikke de en del av dette samfunnet, av det kulturelle felleskapet som gir trygghet i tilværelsen? Hvis ikke, handler det om religion, om hudfarge, eller hva? For historien vår i Europa, den er vel alle dagens europeeres historie, selvom vi ser ulikt på den. 

 

Vi må kanskje vite hvem "vi" er. Men hvordan kan vi håndtere ulike forståelser av hva som danner det nødvendige kulturelle felleskap? For ditt «kulturelle fellesskap» er kanskje ikke mitt? Min forståelse er åpen, fordi virkeligheten gjenspeiler ikke enhetlige forståelser av «vårt eget». Dette er hverken akademiske øvelser eller politisk korrekthet. For når hvite arbeidsledige øst i London er mest «redd for» innvandring, hva er det de ikke-hvite arbeidsledige er mest «redd for», når de tross alt, stemte for å bli? Svaret er ubehagelig, men det handler om opplevelser av å ikke være tatt for gitt som del av det «kulturelle fellesskapet» som vant frem.

 

Et legitimit kulturelt felleskap, som skal bære i et demokratisk og pluralittisk samfunn, stiller ikke spørsmålstegn ved tilhørigheten til dets medlemmer, hvor noen automatisk har rett til å høre til, mens andre stadig og for all fremtid, må ha sin tilhørighet "på prøve".

Les mer om hvem som stemte hva - og hvordan dette både kan knyttes til forståelser av fellesskap, etnisitet og nasjon, og samtidig ikke er bare dreier seg om rasisme eller ikke rasisme, her:

 

http://www.independent.co.uk/news/uk/politics/eu-referendum-result-7-graphs-that-explain-how-brexit-won-eu-explained-a7101676.html

https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2016/06/25/the-uncomfortable-question-was-the-brexit-vote-based-on-racism/

Kommentar #1

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Virkelighet versus ideologi

Publisert nesten 6 år siden

Et homogent kulturelt fellesskap gir størst trygghet, fred og dermed velstand for sine borgere. Et heterogent kulturelt fellesskap kan gi katastrofalt forferdelige tilstander for sin borgere - jfr Rwanda. Når et lite flertall trykker sine elitistiske ideer om multikultur ned i halsen på en stor minoritet vil minoriteten ikke lære på en positiv måte av sine overgripere, men vente på den dagen de kan gjøre størst mulig motstand på alle måter. Dette er enkel psykologi 101. Store deler av Europa lever allerede i parallellkulturelle samfunn, feks med muslimer ett sted og ikke-muslimer et annet, fordi våre kulturer er meget forskjellige, noe mange av oss har advart mot i lang tid. Venstrevridde kan stanse opp nå og så kan vi sammen forsøke å reparere skaden dere har påført eller så kan dere fortsette i samme sporet og se på at situasjonen stadig forverres. USA-smeltedigelen og andre smeltedigeler fungerte på helt spesielle premisser som ikke kan gjenskapes. Hver situasjon er unik. Sverige erfarer sterkt mine ord hver eneste dag. Virkeligheten kan ikke konstrueres av ideologer, spesielt ikke når ideologene er meget virkelighetsfjerne - som marxister er.

Kommentar #2

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Marta Bivand Erdal. Gå til den siterte teksten.
Et legitimit kulturelt felleskap, som skal bære i et demokratisk og pluralittisk samfunn, stiller ikke spørsmålstegn ved tilhørigheten til dets medlemmer, hvor noen automatisk har rett til å høre til, mens andre stadig og for all fremtid, må ha sin tilhørighet "på prøve".

Med det afsnit fik du så lige erklæret demokratiet for illegitimt.

Demokrati betyder folkestyre og kan ikke tænkes uden et folk, et demos.

Et sådant demos kan ikke være, hvem der tilfældigvis indfinder sig på et givet territorium og slår sig ned.

Derfor bl.a. er den nuværende migrationspolitik udemokratisk - og det er den også fordi den ikke har opbakning og ikke demokratisk legitimitet.

Kommentar #3

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Marta Bivand Erdal. Gå til den siterte teksten.
Les mer om hvem som stemte hva - og hvordan dette både kan knyttes til forståelser av fellesskap, etnisitet og nasjon, og samtidig ikke er bare dreier seg om rasisme eller ikke rasisme, her:

Washintonpost mener at argumentationen for Brexit ligner den nazistiske propaganda.

Det kan der måske være lidt om, men der er betydeligt mere om at deres propaganda ligner den stalinistiske - der f.eks. kaldte balterne for racister og fascister, fordi de ikke brød sig om at Stalin oversvømmede deres lande med millioner af russere.

Vil man undgå den slags, skal man lade være med at bruge mennesker som våben imod andre mennesker, sådan som bl.a. du anbefaler det i England med forringelse af løn- og arbejdsvilkår som resultat.

De almindelige indvandrere bliver ugleset, men det er højfinansen og folk som dig, der støtter den, der i dag er lønmodtagerklassens fjende nr. 1.

At 'racisme' er et usagligt agitationsbegreb uden noget fagligt indhold ses tydeligt her, hvor modstand mod indvandring for at beskytte den oprindelige befolknings levevilkår kaldes, 'racisme'.

Iøvrigt stemmer indvandrere 'internationalt', fordi det giver dem fordele i kampen om lebensraum med de oprindelige. Migrationer er et socialdarwinistisk fænomen, godt kompatibelt med liberalisme og kommunisme, men absolut inkompatibelt med menneskevenlige levevilkår.

Der er jo altså en grund til at lande altid har afgrænset sig med grænser - det er for ikke at ligge i stridigheder hele tiden.

Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Et homogent kulturelt fellesskap gir størst trygghet, fred og dermed velstand for sine borgere.

Hvordan stiller objektivistene seg til dette? Skal trygghet og fred skulle skape politikk, eller skal man sattse på frihet så vil resultatet bli godt til slutt?

Kommentar #5

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Hvordan stiller objektivistene seg til dette? Skal trygghet og fred skulle skape politikk, eller skal man sattse på frihet så vil resultatet bli godt til slutt?

Var ikke vi enige om at alt du sier er vås, sånn at jeg skulle slippe å høre mer vås fra deg? Jeg er overhodet ikke interessert i å diskutere med deg.

Kommentar #6

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Var ikke vi enige om at alt du sier er vås

Nei, vi var ikke enige Sindre. Les, eller ikke les, svar eller ikke svar. Du styrer med ditt, jeg med mitt. Objektivismen virker ikke så objektiv, ei heller styrt rundt frihet, dersom det du skriver over er hva du står for.

Kommentar #7

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Apropos vås

Publisert nesten 6 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Var ikke vi enige om at alt du sier er vås,

Hvordan er det mulig, og er det i det hele tatt ønskelig, i et liberalistisk samfunn å bekjempe et "heterogent kulturelt fellesskap"?

Kommentar #8

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Hvordan er det mulig, og er det i det hele tatt ønskelig, i et liberalistisk samfunn å bekjempe et "heterogent kulturelt fellesskap"?

Det er verken ønskelig eller mulig ideologisk sett å bekjempe et heterogent samfunn under liberalismen. Liberalismen er i seg selv ekstremt økonomisk og sosialt utjevnende, fordi du må klare deg selv og derfor vil de mest ekstreme varianter, avvikerne stort sett ikke klare seg særlig godt. Å arbeide for egen eksistens gjør at du må samarbeide med andre og da er det lurere å fokusere på din egen suksess enn andres ødeleggelse. Idag importerer vi en haug avvikere, islamister feks og betaler dem for å ødelegge for oss og hverandre.

Første skritt på veien mot et mindre heterogent samfunn både i sosialdemokratiet og liberalismen er å la være å importere avvikere som hater oss og har sverget til profeten sin og guden sin at de skal gjøre alt for å ødelegge oss og kulturen vår.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere