Anlov Mathiesen

96

Norske fengsler må moderniseres

Tre fjerdedeler av innsatte har et rusproblem. Likevel satser ikke kriminalomsorgen på rehabilitering eller rusbehandling. Soning skal skape bedre mennesker, ikke forsterke destruktiv adferd.

Publisert: 19. jun 2016

Mer enn 60 prosent av innsatte i norske fengsler har et rusproblem. Nær 30 prosent av alle innsatte soner på grunn av narkotikaforbrytelser, og utgjør den største gruppen av innsatte. Den samme gruppen har også den største tilbakefallsprosenten blant siktede, nær 70 prosent. 

Disse realitetene tilsier at fengselet representerer en gyllen anledning til å nå frem til mennesker som trenger hjelp. Til å behandle, rehabilitere, utdanne og forberede for varige endringer i livsstil og rusbruk. En progressiv benyttelse av straffereaksjonen gir også muligheter for å gjøre behandling til en del av dommen.           

En kartlegging av innsatte med rusproblemer i 2012 viste at fangene selv ønsker behandling, og at ønsket om hjelp var sterkest hos de tyngste brukerne. Dette er en mulighet samfunnet og kriminalomsorgen forspiller, som kunne hatt vesentlig helsemessig, sosial og økonomisk effekt. Bokstavelig talt: En studie fra 2003 viste at én prosent reduksjon av tilbakefall kunne gi innsparinger på nær 400 millioner. 

Sunn fornuft forteller oss at det er effektivt med omfattende rusbehandling og rehabilitering som en del av strafferegimet, enten under fengselsopphold eller som alternativ til soning. Dette bekreftes av forskning, og en systematisk gjennomgang av 74 internasjonale studier viste at rusbehandlingsprogrammer i fengsel kan redusere tilbakefallsprosenten med 15-17 prosent. Slike tall ville medføre nærmest svimlende samfunnsøkonomiske konsekvenser.           

Dessverre behandler vi lite i Norge, og i den grad vi gjør det, er det utilstrekkelig. Vi har 45 fengsler, og kun 14 av disse har såkalte «rusmestringsenheter». Enhetene skal sørge for «god samhandling mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i fengsel. Det skal også legges til rette for samhandling mellom kriminalomsorgen, spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene ved tilbakeføringen av innsatte til samfunnet» (Kriminalomsorgen).           

En studie fra et norsk fengsel viste store mangler i rehabiliteringen, og pekte på at de innsatte opplevde mangelfullt innhold, urimelig forskjellsbehandling og brutte forventinger. Forskeren bak studien uttalte diplomatisk at det er «belegg for å si at rehabiliteringen i mange fengsler kan og bør gjøres bedre». 

Da Knut Storberget var justisminister, stilte jeg ham spørsmål om dette under et intervju. Han hadde intensjoner om å styrke den alternative delen av kriminalomsorgen. «Fengselets viktigste funksjon er å få folk på rett vei igjen. Samfunnsstraffen har hatt svært gode resultater. Så gode at hadde jeg vært bedriftsleder med sånne resultater, så hadde jeg kjørt på for fullt med én gang. Det er et paradoks
når 60-70 prosent av dem som sitter i norske fengsler sliter med betydelige rusproblemer, så tror man at det skal hjelpe å låse folk inne et rom med et strengt regime. For en attenårig rusmisbruker, er det jo bedre med rehabilitering enn å sone i kretsfengselet».           

Når forskere og politiske ledere enes om nytten av behandling under soning, synes det underlig at kriminalomsorgen ikke utvikles i takt med dette. Hvis rehabilitering av innsatte er bedre for samfunnet og individet, hvorfor utnytter vi ikke soningens muligheter langt bedre? Svaret er nok enkelt, og handler om ressurser – helhetlige systemer er kostbare, og krever vesentlige investeringer i kompetanse og bemanning. Det å låse inne er billigere på kort sikt, selv om det er en kontraproduktiv strategi som forsterker kriminell adferd. I tillegg står tanken om straffens allmennpreventive hensyn sterkt; det skal ikke fremstå som om den innsatte mottar for mange goder. Av ledende politiske miljøer misforstås denne tanken i retning av at rehabilitering er et frynsegode for den innsatte. 

Det synes opplagt at det er mer effektivt med rehabilitering enn med ren innesperring. Ruslidelser fører til usunne spiraler: ut og inn av fengsel, ut og inn av avrusning. Behandling bør derfor tilbys enhver med et rusproblem. Kostnaden vil være betydelig, men vil gi samfunnsøkonomiske innsparinger. Fengselsdrift er nemlig langt fra billig – å regne ut døgnpris per fange er ingen eksakt vitenskap, men Kriminalomsorgens yrkesforbund opererer med en gjennomsnittlig døgnpris på 2 400 kroner. En gjenganger i kriminalomsorgen vil derfor koste samfunnet vesentlige summer for hvert tilbakefall. Ifølge den nevnte studien nesten en halv milliard for hver prosent reduksjon i tilbakefall.

Dette er langt fra nye tanker. Myndighetene har hatt såkalt narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) som en prøveordning i Bergen og Oslo siden 2006. Programmet er inspirert av den Drug Courts-modellen fra Irland, Skottland og USA, der kriminelle kan dømmes til å inngå en kontrakt om behandling og utdanning i stedet for soning. Kontraktsbrudd gir fengsel. En evaluering av programmet i 2014 viste at 34 prosent fullførte, noe som er høyere enn tilsvarende tall for andre behandlinger av samme gruppe (20-30 prosent). På bakgrunn av denne evalueringen bestemte et flertall på Stortinget i mai 2015 at ordningen gjøres permanent. Det er fortsatt et nisjeprosjekt med kun 20-30 deltakere årlig, men et riktig skritt mot en annen form for straffereaksjon mot avhengige. 

Utdanning og arbeidstrening er også en nøkkel til å bedre effekten av soning. På basis av et omfattende system for behandling som straff og alternativ til soning kan kriminalomsorgen tilby kurs, utdanning og arbeidstrening – noe som vil kan øke sjansen for en vellykket rehabilitering, og dermed redusere sjansen for tilbakefall. Mangel på adekvate tilbud etter ferdig soning er en gjenganger i kritikken av fengselsvesenet. Den innsatte møter ofte en hverdag uten bolig eller arbeid, og veien tilbake til kriminell adferd blir kort. En modernisering av soningsforholdene må inkludere hele kjeden, fra siktelse til løslatelse, og ha som målsetting at soningen skal fungere som rehabilitering og dannelse. 

Kommentar #1

Jonas Stava

16 innlegg  1025 kommentarer

Fedre

Publisert over 5 år siden

Takk for et interessant innlegg. 

Min kommentar er kanskje ikke helt relevant men forhåpentligvis likvel interessant. 

Obama sa: Barn som vokser opp uten fedre har fem ganger større sjans for å ende opp fattige og å bli kriminelle. Ni ganger større sjans for å droppe ut av skolen. Tyve ganger større sjans for å ende opp i fengsel. 

I boken, 'Men and Marriage' så skriver George Glider at det største problemet i et samfunn er single menn. Single menn er ansvarlige for nesten alle problemene og kriminaliteten. Fengslene er også fullt opp med single menn. Poenget til Glider er at ekteskapet siviliserer menn og gir et bedre samfunn med mindre kriminialitet.

Den etnisk Afrikanske Amerikaneren Larry Elder har en god kort video om etnisk Afrikanske fedre i Usa: Her. En annen kort video om ekteskap og hvordan dette påvirker menn: Her.

En annen interessant bok er, "Marriage and Civilisation av William Tucker. I denne boken kritiserer han blant annet polygami og forklarer hvordan blant annet problemet med mange single menn forutsaker mange av samfunnets problemer.

Kommentar #2

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Dette er absolutt relevant!

Publisert over 5 år siden
Jonas Stava. Gå til den siterte teksten.
Obama sa: Barn som vokser opp uten fedre har fem ganger større sjans for å ende opp fattige og å bli kriminelle. Ni ganger større sjans for å droppe ut av skolen. Tyve ganger større sjans for å ende opp i fengsel.

Når vi vet hvor mye det betyr for barn og vokse opp med en mor og far burde vi gjøre alt vi kan i samfunnet for å støtte opp om ekteskapet. Men hva er det vi gjør?

Vi lager nye lover som skal støtte "rettigheter" i hytt og pine og ekteskapet som institusjon, i tradisjonell forstand, er i ferd med å gå i oppløsning. Så går samfunnet i oppløsning. Hva gjør vi da? Jo vi roper etter mer penger til fengsel, barnevern, sykehus og alt mulig som dette fører med seg av kostnader og - ikke minst - menneskelige tragedier.

Vi bruker "globoid-metoden" og bruker en haug med penger for å gjøre noe med symptomene. I stedet burde, ikke bare burde - vi må - gå til rotårsaken. Den er å støtte opp om ekteskapet og familien på alle måter, slik at flest mulig vokser opp med en mor og far.

Kommentar #3

Anlov Mathiesen

96 innlegg  154 kommentarer

Feil tall

Publisert over 5 år siden
Tallene dere opererer med er helt feil. Ifølge SSB er det 1,7 prosent større sjanse for å ende opp med lovbrudd for personer der foreldrene skilles før fylte tre år. En annen faktor som spiller sterkt inn er lokalisering, og det å bo i storby øker sjansen betraktelig. Ønsker dere å redusere størrelsen på byene? Kunnskap og utdanning spiller også inn, noe som peker mot at religiøse innslag bør reduseres i samfunnet. Strengt tatt er det vel ikke spesielt negativt at personer erfarer lovbrudd. Jeg blir mer skremt av personer som aldri har brutt loven.
Kommentar #4

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Å

Publisert over 5 år siden
Anlov Mathiesen. Gå til den siterte teksten.
Tallene dere opererer med er helt feil. Ifølge SSB er det 1,7 prosent større sjanse for å ende opp med lovbrudd for personer der foreldrene skilles før fylte tre år

SSB sine tall reflekterer ikke det som skjer i USA. Vi må vel anta at Obama snakket om amerikanske tall. USA ligger nok litt forran oss i utviklingen på en del områder her

Sverige pleier også å ligge en del år forran oss, men det finnes sikkert ingen svenske statistikker for slikt, det vil være for stigmatiserende.....

Kommentar #5

Anlov Mathiesen

96 innlegg  154 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
SSB sine tall reflekterer ikke det som skjer i USA. Vi må vel anta at Obama snakket om amerikanske tall.

Det har du sikkert rett i, og jeg kjenner ikke de norske tallene. Men siden det er Norge jeg skriver om her, så var det greit med en påpekning.

Kommentar #6

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Er det ikke litt rart at folk som sitter innesperret har fri tilgang på narkotika?

Publisert over 5 år siden

Jeg er absolutt ikke uenig i at det bør drives rehabiliteringsarbeid i fengslene - absolutt! Støttes fullt ut!

Men er det ikke ganske merkelig at folk som sitter innesperret ser ut til å ha fri tilgang på narkotika?

Burde det ikke være et relevant spørsmål å spørre om hvordan i all verden dette kan henge sammen?

Noen påstår at innsatte og besøkende har et så velutbygget vern at det nærmest er forbudt å røre dem når de har hatt permisjon. De innsatte har bedre vern enn en hvilken som helst person som har vært på ferie og skal gjennom tollen på vei hjem, er det noen som sier. Og vi kan tas til side og beordres til å kle av oss og undersøkes i alle kroppsåpninger!

Burde man ikke gjøre noe mer for å hindre at narkotikaen flyter fritt i fengslene? Sett fra mitt ståsted som helt vanlig samfunnsborger og ikke innsatt, virker det hel absurd at fengslene er så fulle av narkotika. Har samfunnet gitt opp rett og slett? Er holdningen at det er like greit at fangene befinner seg i tung rus, så blir de passive og sløve og forårsaker ikke problemer?

"Låt dom hålla på"! som en kjent svenske sa, i en litt annen sammenheng.

Mvh Sverre

Kommentar #7

Anlov Mathiesen

96 innlegg  154 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Men er det ikke ganske merkelig at folk som sitter innesperret ser ut til å ha fri tilgang på narkotika?

Syns ikke det er så fryktelig rart. Mennesker er innovative, og det ville være nesten umulig å hermetisk lukke alle muligheter til smugling. Tatt i betraktning at de fleste i fengsel har et rusproblem, er det da heller ikke rart om ettrspørselen er stor. Når det er sagt syns jeg ikke det er problemet. For å jobbe effektivt med rusavhengighet mbør man etter mitt syn arbeide med årsaker og livssituasjon, ikke tilgangen. Selv om avholdbevegelsen stadig bruker nettopp "tilgang" som sitt viktigste retoriske grep i kampen mot både rusmidler og alkohol. Jeg tror både at de tar feil, og at det tråkker over en individualistisk grense.  

Kommentar #8

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Fatalisme?

Publisert over 5 år siden
Anlov Mathiesen. Gå til den siterte teksten.
Syns ikke det er så fryktelig rart. Mennesker er innovative, og det ville være nesten umulig å hermetisk lukke alle muligheter til smugling. Tatt i betraktning at de fleste i fengsel har et rusproblem, er det da heller ikke rart om ettrspørselen er stor. Når det er sagt syns jeg ikke det er problemet. For å jobbe effektivt med rusavhengighet mbør man etter mitt syn arbeide med årsaker og livssituasjon, ikke tilgangen. Selv om avholdbevegelsen stadig bruker nettopp "tilgang" som sitt viktigste retoriske grep i kampen mot både rusmidler og alkohol. Jeg tror både at de tar feil, og at det tråkker over en individualistisk grense.

Dette er jeg ikke enig i. Jeg synes det blir litt for fatalistisk å helt oppgi tanken på bedre kontroll med narkotikaflyten i fengslene.

Når det gjelder vurderingen av hva som er å tråkke over en grense, så er det altså mange som henviser til ordinære grensekontroller, og hevder at rettsvernet for innsatte er langt høyere enn det som gjelder ved enhver passering av en grensekontroll ved innreise til Norge.

Mener Mathiesen f eks at det er å tråkke over en grense å kreve av en reisende inn i Norge at vedkommende skal kle av seg og bli grundig undersøkt? Åpne bagasje og lete gjennom alt? Vanlig kroppsvisitasjon?

Bør innsatte og besøkende ha større vern enn vanlige reisende gjennom norske tollstasjoner?

Jeg mener man bør jobbe på alle fronter. Både gjennom rehabiliteringstiltak, men også ved å arbeide for å gjøre fengslene "renere".

Jeg synes ikke sammenligningen med å gjøre narkotika og alkohol generelt mindre tilgjengelig i hele samfunnet er særlig relevant, fordi fengslene i høy grad er anstalter der mulighetene for å begrense innførselen burde være langt bedre. Det er jo til en viss grad lukkede anstalter. Som sagt: Jeg synes det blir litt vel fatalistisk å mene at bedre kontroll ikke er mulig.

Er spørsmålet grundig utredet noen gang? Eller eksisterer det en laissez fair holdning til spørsmålet, som jeg har antydet?

Mvh Sverre

Kommentar #9

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

70 % av insatte er psykopater med manglende empati

Publisert over 5 år siden

Forebyggende. Som du sikkert vet responderer de svært dårlig på behandling, eller de forstår sin atferd bedre etter behandling og forverrer tilstanden. Husk manglende empati og lav impulskontroll. De empatiske psykopatene er sannsynligvis ikke kriminelle, kanskje vitenskapemenn eller økonomer? De som virkelig skulle få hjelp i kriminalomsorgen er insatte med psykisk utviklingshemming. For dem er det vanskelig å forholde seg til straffen. De forstår ikke. I kommunene trenger de også kompetanse på bruker/boliger. Der de kan være som ikke kan bo for seg selv, men som trenger miljølterapi hele døgnet. Rus inneholder ofte psykiske lidelser. Når rus er så vanlig i kriminalomsorgen kan man tenke seg hvor det kommer fra. Smuglet inn, laget selv og kastet over til luftegården? Hvor får de mobiltelefoner fra til å drive kriminell aktivitet mens de er insatt?

Å kjenne seg selv. I utgangspunktet er ikke utdanning så viktig for denne gruppen. Rus gjør noe med hjernen. De fleste sprøyteheroinister ender livet. Hvis du har opplevd rus på nært hold over tid, ser du liten sjanse for rehabilitering. De ansatte trenger ofte miljøskifte før noen blir rusfri. Passiv rus er kjente tilstander i helsevesenet. Det gjør noe med den enkelte.

 Ambisjoner. Å være ambisiøs på de insatte sin vegne har lite for seg. Videregående opplæring tenker du kanskje ? Har du opplevd kriminelle som innrømmer skyld? Å ville noe med sitt liv er deres eget valg. Ingen kan endre dem hvis de ikke selv ønsker endring. Jeg er mer bekymret for kriminelle elementer i arbeidslivet. Høy utdanning kan medføre lavere moral. Det viser forskning. Det er mye vold i kriminalomsorgen. De fleste får kjørt seg inimellom. Kokende vann over seg, trusler, slag, voldtekt eller drap. Det er et livsfarlig miljø. Hva skal de med ekstra utdanning? Du vet hva som skjer hvis vi drøfter alkohol? Det skaper mange flere sykdommer enn narkotika i vårt land. Blandingsmisbruk er normalt. Piller, alkohol, narkotika og dop. Forebyggende virksomhet er langt mer effektivt enn reparasjoner. Å forhindre rusmisbruk, å kontrollere atferd, å melde fra til politiet når noe er galt og ulovlig. Vi har et ansvar for at samfunnet er trygt og iorden. Idrett, kulturtilbud og gode skolemiljøer skaper positive mennesker. Fattige barn må få støtte til å utvikle kropp og sjel på fritiden. Alle har rett til et godt liv.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere