Anlov Mathiesen

96

Veien ut av troens tåke

Samfunnet er på god vei ut av religionens klør. Men kristne politikere og muslimske konservative fortsetter kampen mot individets frihet.

Publisert: 17. jun 2016

Vår historie er dynket i blod etter religionenes herjinger, og vår samtid viser oss stadig nye eksempler på at organisert tro kan være skadelig. Fra kristning til heksebrenning og undertrykking av opplysning og vitenskap. De organiserte trossamfunnene har gjort stor skade på utvikling av sivilisasjonen. Selv i Norge idag kjemper kristne og verdikonservative politikere mot å anerkjenne homofili, alkoholbruk, liberalt rusarbeid, seksualitet. Listen er lang, og selv om få kan hevde å ha en fasit i slike spørsmål er det en åpenbar fellesnevner i det verdikonservative arbeidet: Religiøse krefter arbeider mot den individuelle friheten. 

At det eksisterer kristne, muslimske og andre livssynsbaserte politikere og offentlige personer har også en positiv side. Enkelte av disse evner å holde et konsekvent fokus mot verdispørsmål, noe som bidrar til en vesentlig dimensjon innen mange politiske spørsmål, som ellers kunne stått i fare for å behandles ut fra mer kortsiktige, tekniske eller populistisk hensyn. Eksempler på dette kan være debatter om bistand, flyktninger, genteknologi, personvern, psykisk helse, fattigdom og en lang rekke andre problemstillinger knyttet til rettigheter og menneskelige hensyn. 

Disse verdikonservative står på ingen måte alene om dette, og de representerer heller ikke alltid de mest fornuftige standpunktene. Men over tid danner de konsekvente motstemmer og langsiktige perspektiver i kompliserte spørsmål. At KrF har lagt såpass mye energi i å jobbe mot partnerskapslov levner dem lite ære. Men like fullt kan det være at samfunnet har godt av slike motforestillinger i prosessen mot et mer opplyst lovverk. Selv den beste idé fortjener litt motstand. 

Religiøse mennesker er raske til å promotere verdensreligionenes rolle i utviklingen av etikk og moral, gjerne tar de også æren for menneskerettighetene og enhver privatmoral basert på ydmykhet og vennlighet. Dette er i beste fall en kreativ omskriving av historien og samtiden. Det finnes lite i kristendommen som ikke direkte er inspirert av tidligere kultursfærer, hvilket inkluderer de ti bud og Jesus sine moralfilosofiske betraktninger. Islam er som kjent en senere arabisk avart av det samme trosgrunnlaget. 

Man ynder å hevde at menneskeheten ville forgått i en blodig voldsorgie, hadde det ikke vært for religionenes dempende effekt på våre instinkter og impulser. Det er ren ønsketenkning. Det skulle være meget interessant å se en historie der kulturene fikk utvikle seg uten de blodige kristningene og den voldelige spredningen av islam. Det er få gode grunner til at for eksempel Norden ikke ville videreutviklet sin moral og samfunnsorganisering i en god sivilisatorisk retning. Så kan vi bare gjette oss til hvordan annerledes tenkende ville blitt behandlet. Det ville ganske sikkert neppe vært verre enn under kirken. 

Verden utvikler seg raskt. Heldigvis innebærer dette et stort frafall fra den organiserte tro. I den vestlige verden er denne tendensen både hurtig og tydelig, og ikke minst synlig. Populærkulturen, kunsten, fritenkere og opposisjonelle har gjort en hederlig innsats i så måte. Eksplosjonen av blasfemiske og provokative elementer innen kunst- og underholdningsbransjene fra og med 60-tallet er en viktig bidragsyter, og noe vi skal være takknemlige for. Dette er dog en forenkling, og på mange måter kan moderne populærkultur sies å høste fruktene av mange hundre års hardt intellektuelt og praktisk arbeid. Men i den individuelle frihetens navn har den vestlige verden like fullt tatt enorme skritt på kort tid. Hvilket gir grunn til stor samtidsoptimisme. 

Det er ikke et mål i seg selv at alle skal bli ateister. Men det er definitivt et mål å unngå at overtro styrer lovgivning og utforming av politikk. Retten til en privat tro inngår i den sterke individuelle friheten som bør ligge til grunn for et liberalt, moderne samfunn. Det stiller seg derimot annerledes når troen organiseres. Da er den å sammenligne med enhver annen forening eller organisasjon, og skal ikke som sådan nyte noe spesielt vern. I likhet med alt annet i samfunnet må den organiserte troen ha noen klare grenser. Den må for det første ikke være til hinder eller skade for andre borgere. Hvilket den ganske åpenbart er når den formaner til destruktiv adferd eller skaper skam. For det andre må enhver organisasjon som lever på offentlige midler underlegges åpent innsyn. 

På tross av positive tendenser som vitner om at trossamfunnene går en vanskelig tid i møte, ser vi fremveksten av tydelige motkrefter. Aller mest fra muslimske miljøer, men også fra kristne. Det kan være et gode at disse strømningene gir seg til kjenne og deltar i ordskifter og debatter. Så får det være opp til oss andre å følge med på hva de kjemper for. Det er nemlig stor forskjell på å hevde sin sak og det å nekte andre å gjøre det samme. Islam kritikk, Muhammed karikaturer og nærmest enhver kobling mellom islam og vold møter en betenkelig motbør. 

For det er langt fra kun konservative muslimer som tar til orde for å begrense ytringsfriheten. Gjennom fordekte trusler og støtte fra forbausende mange i norsk offentlighet og presse, er det de konservative muslimene som foreløpig har vunnet en ganske klar seier i denne kampen. Forsiktigheten har lagt seg som et slør over offentligheten. Et slør som heldigvis møter mye intelligent motstand og neppe har kraft til å ligge særlig lenge. Den kommer stadig nye generasjoner til i politikken, i akademia og i redaktørstolene i de store mediehusene. Det gir grunn til optimisme også på vegne av trykke- og ytringsfriheten i fremtiden. Med få unntak har dagens redaktører og brorparten av norske politiske ledere spilt seg selv helt eller delvis utover sidelinjen. 

For mange av oss har fornyelse av islam blitt en viktig sak, med rette. I møte med stadig mer synlige konservative muslimske strømninger i samfunnet, er det avgjørende at noen tar kampen mot de som ønsker å begrense den individuelle friheten. Det er som nevnt få i politikken som tar den rollen. FrP har vært tydelige, men opptrer polariserende og når ikke altfor ofte frem til andre enn egne tilhengere med sine budskap. De har like fullt vært en vesentlig og ikke minst standhaftig stemme i motstanden mot konservative krefter. 

Våre to største partier, Arbeiderpartiet og Høyre, ønsker dessverre i for stor grad å tekkes velgermasser og aktører, og makter dermed ikke å tenke prinsipielt i disse spørsmålene. Hvilket kom særlig til uttrykk under karikaturstriden, der både Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg fundamentalt sviktet noen av samfunnets viktigste verdier.

Derfor er det gledelig å se at SV og Audun Lysbakken endelig hever røsten. Deres forslag om å vurdere å frata tilskudd til trossamfunn som undertrykker individer er et godt første skritt. Det skaper en konstruktiv debatt, og sporer stortinget inn i en god retning. 

SVs forslag kan muligens vise seg byråkratisk uhåndterlig, eller det kan innebære for mange gråsoner der enkeltpersoner i forvaltningen gis anledning til å styre tilskudd etter egen overbevisning (som om dette ikke skjer allerede). Uansett kan det være en første bevegelse i en prosess som ender med at vi slutter å finansiere organisert tro. Det ville være en seier for fornuften og sivilisasjonen. 

At venstresiden – med rette – kritiseres for å gå for langt i sin kulturrelativistiske omfavnelse av muslimer gjør SVs nyprofilering ekstra progressiv. Den kommer så og si som et lys i et apologetisk mørke. Det er lov å håpe at både islams kvinneundertrykking og forakt for ytringsfrihet med tiden får en sentral plass på venstresidens politiske meny. SVs endring kan være et tegn i tiden. 

Det er sannsynlig at vi får se framveksten av flere muslimske politiske partier de kommende årene. Det finnes allerede, men er ingen politisk størrelse. Det er vanskelig å anslå hvordan dette vil utvikle seg, men gitt at man organiserer seg fornuftig og samlet kan vi se et muslimsk parti på stortinget.  Antallet muslimer i Norge idag er vanskelig å telle, men anslås til et sted mellom 100-200 000. 

Et stort muslimsk parti behøver ikke være negativt. Det åpenbart grunn til å være skeptisk til alle religiøse partier som sådan, men prinsipielt er det ingen forskjell om de bygger på koranen eller bibelen. I de store debattene om tro, ytringsfrihet, kvinneundertrykking og religiøs vold hører de muslimske stemmene hjemme. Et politisk parti vil kunne bidra med flere opplyste stemmer i disse debattene. 

Det vil også kunne gi muslimer en større selvtillit i det norske samfunn, samtidig som det kan avhjelpe den kulturelle skepsisen som eksisterer mellom tradisjonelle nordmenn og mennesker med muslimsk bakgrunn. Som en bonus er det vanskelig å se for seg at et slikt parti over tid makter å opprettholde islams mest usmakelige sider uten å møte konstant motbør fra andre partier. Slik betraktet kan politisk makt føre til en positiv integrering. 

Det er overveiende sannsynlig at vi får en langvarig og tilbakevendende debatt om hvorvidt organisert tro skal finansieres av staten. Om våre skattepenger skal benyttes til menneskers ritualer og utøvelse av tro. Rent prinsipielt er det – for noen av oss – en enkel debatt, og løsningen er at ingen livssyn skal få tilskudd. Men kulturelt, praktisk og politisk er det mer komplisert. 

Kirkens røtter stikker dypt, og fraværet av offentlige kroner vil skape grobunnen for helt andre økonomiske mekanismer. Finansiering av tro kan foregå på mange vis, og vi behøver ikke se lenger enn til kommersielle menigheter i USA eller Saudi-støttede koranskoler for å se at dette spørsmålet har godt av litt opplyst refleksjon. 

Kommentar #51

Christian Jebsen

3 innlegg  473 kommentarer

Hallvard, det bør vel nevnes

Publisert over 5 år siden

at det du kaller "dei forsøka som har vore i vestleg sivilisasjon, på å kaste vrak på desse tradisjonane, har vore katastrofale. (Nazisme og kommunisme)" langt på vei ikke var demokratiske og folkestyrte utviklinger. Særlig nazismen gikk fra å ha et slags demokratisk alibi til en rent tyrrani, styrt av en maktelite det ikkke var mulig å avsette. Det samme gjelder i høy grad kommunismen, hvor meget streng statlig kontroll gjorde samfunnsmessig forandring nesten umulige. Uten støtte i folket har vel historien vist at slike dramatiske samfunnsendringer ikke er særlig vellykkede.

Det ville være mer naturlig å se på i hvilken grad kristendommens minskende samfunnsinnflytelse påvirker utvikling i de sekulære demokratiene i Norden. Nå vil sikkert noen hevde at vi er på vei mot det reneste anarki i et moralsk forfall man neppe har sett makent til tidligere.

For min egen del er jeg ikke i stand til å se hvordan det skjer.

Kommentar #52

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Om

Publisert over 5 år siden
Hallvard Jørgensen. Gå til den siterte teksten.
Og: Hart peikar vidare på at dei forsøka som har vore i vestleg sivilisasjon, på å kaste vrak på desse tradisjonane, har vore katastrofale. (Nazisme og kommunisme).

La meg få minne om at nazismen, mens den fortsatt var underlagt demokratiske spilleregler, legitimerte sin berettigelse nettopp i "desse tradisjonane".

Nazismen fisket i kristent farvann - i motsetning til i jødisk og ateistisk farvann.

Nazismen fisket i tysk, tradisjonelt farvann - i motsetning til i kosmopolitisk, moderne farvann.

Jeg vil si at nazismen var en reaksjon nettopp mot dem som kastet vrak på "desse tradisjonane".

Kommentar #53

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil si at nazismen var en reaksjon nettopp mot dem som kastet vrak på "desse tradisjonane".

Det er idéhistorisk rigtigt, men det at nazisme reagerer negativt mod noget, er ikke enbetydende med at dette noget, så må være godt - siden nazismen er ond.

Det er en oplysningsideologisk tænkning - her nok af kommunistisk tilsnit - og den tænkning er jævnt hen forkert.

Den er éndimensionel og unipolær.

Man finder ud af, hvad der er 'undertrykkeren' - A - og så er holdkampen igang. Alt der rationelt og irrationelt kan forbindes med A, bekæmpes med alle midler og tanker om, hvad det modsatte af A kan være, skænker man ikke en tanke - uanset at det rent logisk må være dér, man er på vej hen.

Mår man så står med sine dynger af lig, siger man at det var ikke meningen - vi ville jo bare det gode.

Det interessante og morbide er at de mennesker intet lærer og straks kaster sig ud i at lægge tilrette for nye blodige eventyr, mens de forbander de mennesker, der igen advarer, ligesom de gjorde før sidste blodbad og forfølger og brutaliserer dem.

Kommentar #54

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Om å gjøre det onde helt frivillig

Publisert over 5 år siden
Christian Jebsen. Gå til den siterte teksten.
Det samme gjelder i høy grad kommunismen, hvor meget streng statlig kontroll gjorde samfunnsmessig forandring nesten umulige.

Dette er ikke selve poenget i hverken nasisme eller marxisme. I noen grad var det slik at statsystemet tvang sine ansatte og i hvilken grad er vanskelig å anslå. Derimot er det mest interessant å lese om alle de beretninger som foreligger om med glede, vilje og ønske at det galskapen ble gjennomført. Et eksempel er angiveriet i øst-Tyskland og Russland. Hvordan kunne voksne helt frivillig indoktrinere barn til angi sine foreldre dersom de hadde ytringer som ikke passet?  Det var ingen grunn til grusomhetene fra leirkomandanter hverken i øst eller vest. Og enda mindre lå det noen tvang i all den politiske idiotien som gjennomsyret disse samfunnene. Det interessante er altså menneskene på individnivå og deres handlinger som ikke skjedde under tvang, slag og spark. Man kan egentlig ikke skylde på streng statlig kontroll for det var ingen sterk opposisjon mot staten. Millioner gråt da Stalin døde. Stalin ble ikke opplevd som et uhyre av den jevne russer og gjør det neppe i dag heller. Den strenge statlige kontrollen var ønsket og villet av de ansatte og de som ble kontrollert.  Man mente og trodde at dette var normalt og man kjente ingen annen verden og hadde ingen ide om himmelen og følgelig ikke noe å strekke seg etter.  Man var komfortabel i helvete.  

Kommentar #55

Anlov Mathiesen

96 innlegg  154 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Som yrkes-sjåfør kan du ikke bare gå å ta førerkort for tung bil og/eller tung bil for henger. Du må ha sjåførkort i tillegg. Dette sjåførkortet må fornyes hvert 5 år med et 5 dagers kurs. Jeg måtte gjennom dette kurset for et par år siden og dette er noe av dummeste jeg noen gang har vært med på og det tror jeg samtlige av deltagerne, innklusive kurslederen syntes selv.

Ja, det finnes mange fjollete, unødvendige og byråkratiske regler. Men det er en avsporing fra poenget om frihet. Før i tiden hadde du aldri hatt bil i det hele tatt, med mindre du tilhørte overklassen. Hadde du jobba med logistikk eller anlegg hadde du aldri hatt ferie, aldri noen fridag og kun noen få timer fri sent på kvelden. Og aldri i verden om du hadde hatt anledning til å endre posisjon i samfunnet.

Når det er sagt er jeg helt enig i at slike regler kan være ekstremt irriterende. I likhet med våre ytterliggående restriksjoner på kjøp og bruk av alkohol.

Kommentar #56

Anlov Mathiesen

96 innlegg  154 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Du siger at religion ikke må skabe skam. Det gør ethvert normativt system. Dermed er kun nihilisme tilladt.

Et normativt system behøver aldeles ikke å skape skam. Det enorme fokuset på skyld og skam i kristendommen er unikt og meget destruktivt, og ikke noe som er felles for all normgivning.  

Kommentar #57

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Ingen avsporing

Publisert over 5 år siden
Anlov Mathiesen. Gå til den siterte teksten.
Ja, det finnes mange fjollete, unødvendige og byråkratiske regler. Men det er en avsporing fra poenget om frihet. Før i tiden hadde du aldri hatt bil i det hele tatt, med mindre du tilhørte overklassen. Hadde du jobba med logistikk eller anlegg hadde du aldri hatt ferie, aldri noen fridag og kun noen få timer fri sent på kvelden. Og aldri i verden om du hadde hatt anledning til å endre posisjon i samfunnet.

Dette er ingen avsporing men en realitetsbehandling av hverdagen noe som åpenbart er vanskelig øvelse for akademikere. Det AT det finnes fjollete, unødvendige byråkratiske regler i sekulær statlig regi komme jo av at de har ikke komme ut av tåka. Årsaken til fjoll er altså tåkete ignorante forvirrede menneskesjeler som har makt utover sine kvalifikasjoner. Da er det viktig å påpeke at disse reglene er utformet på en helt sekulær ikke-relgiøs arena.  Jeg har full forståelse for at menneskene er slik og tilgir dem gjerne men det jeg ikke aksepterer er at slike som deg sprer tøv om relgiøse og hevder at de ikke-relgiøse er mer rasjonelle, mindre tåkete og derfor må nødvendigvis den sekulære stat styrt av gudløse bli løsningen.

Så til det du skriver: Årsaken til at hvermansen har bil er ikke fordi friheten er blitt større. Det er fordi vi har hatt en teknologisk utvikling der automasjon inne prosesser og produksjon har gjor forbruksvarer nesten gratis. Økt kjøpekraft har ingenting med relgion å gjøre medmindre relgionen er en pådriver for skaperevne og pågangsmot.  Sovjetsamveldet er jo et godt eksempel på at det motsatte av det du påstår. Fravær av godstro frembragte ikke økt kjøpekraft en gang i disse sosiale eksperimentene. Selv slaveriet i USA fungerte bedre enn straffangeøkonomien i disse landen bl.a. fordi USA sine slaver i det minste hadde en økonomisk verdi.  Årsaken til at vi kan ha så mye fritid som vi har ( vi utfører lønnet arbeide ca 1/3 av årets våkne timer ) ligger også i automasjon. Dette er ingeniørenes verk og jeg har tilgode som kristen ingeniør å bli motarbeidet av mine trosfeller fordi jeg er ingeniør.  Jeg har heller ingen erfaring med at mitt kristne livssyn kommer i konflikt med mitt ingeniørarbeide. Tvert i mot ser jeg som en plikt fra min skaper å husholdere med mine evner til mine medmennesker gang, ikke primært til egen profitt. At det er en tåkete forestilling slik du hevder må bero på en misforståelse.  Posisjonene i samfunnet var da heller et sekulært hierarki. Konge og adelskap var ikke en kirkelig ordning. Innen kirken hadde man muligheter til å bli både prest og biskop selvom man var fattig. Det samme inne militærvesenet tildels. Verre var det på de områdene som ble behersket av den ikke-kirkelige elite. Nå mener jeg ikke at alt inne kristenhet skal forsvare men det må uansett sees i forhold til alternativeneog det ser ut til at du har liten kunnskap om alternativene.

Kommentar #58

Ole Jørgen Anfindsen

173 innlegg  2072 kommentarer

A mixed blessing

Publisert over 5 år siden
Anlov Mathiesen. Gå til den siterte teksten.
Verden utvikler seg raskt. Heldigvis innebærer dette et stort frafall fra den organiserte tro. I den vestlige verden er denne tendensen både hurtig og tydelig, og ikke minst synlig.

Fundamentalistisk religion er utvilsomt skadelig, og det er positivt at vi i Vesten ikke lenger vil la oss binde av svart-hvitt-tenkning, anti-intellektualisme, intoleranse overfor annerledes-troende, manglende evne og vilje til rimelighetsvurdering samt det å ta menneskelige hensyn, og så videre.

Uheldigvis har nissen en lei tendens til å følge med på lasset, og de samme fundamentalistiske tendensene gjør seg nå gjeldende innen en del av de politiske og ideologiske religionssubstituttene vi holder oss med. Ja, Mathiesen er selv blant dem som har kommet med flere sterke bidrag til bekjempelsen av slike sekulære former for fundamentalisme.

Min nye bok Fundamentalistiske favntak er viet til drøftelse av både religiøse og ikke-religiøse former for fundamentalisme. Blant annet bruker jeg noen sider på å drøfte hva den liberale og ateistiske/agnostiske psykologen og suksessforfatteren Jonathan Haidt skriver om religionens betydning for samfunnet i sin bok The Righteous Mind.

Haidt mener vestlige intellektuelle har stirret seg blinde på religionenes negative sider, og anbefaler en mer nyansert tilnærming til problemstillingen enn hva jeg oppfatter at Mathiesen gjør seg til talsmann for i hovedinnlegget (jeg tar forbehold om at jeg ikke har lest kommentarene i denne tråden).

Ett av Haidts fyndord er «religion is a team sport». Med dette mener han å antyde at religion har en forbløffende evne til å fostre sterke og gode fellesskap som utløser samhandling og andre gode ting.

Kommentar #59

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Anlov Mathiesen. Gå til den siterte teksten.
Det er som nevnt få i politikken som tar den rollen. FrP har vært tydelige, men opptrer polariserende og når ikke altfor ofte frem til andre enn egne tilhengere med sine budskap.

Alle er enige om at polarisering ikke er konstruktivt. Men polarisering kan fungere politisk. I Dagsavisen kunne vi lese etter valget i Norge i 2013 at komiker Bonde Tusvik gjorde en næørmest avgjørende jobb som førte til at det ikke ble innført noen reservasjonsrett for abort hos leger i Norge. Hvorfor ble hennes innlegg så populært? Jo, fordi hun også tok i bruk karakteristikker hos motparten som alle ble nødt for å ta avstand fra. Hun sa bl.a. : "«nesten lei meg for at jeg ikke har tatt abort for da ville jeg gjerne ha snakket om det», og «skummelt» om Solberg og Jensen, og koblingen av segway og abort, og at hun omtaler reservasjonsleger som yberfromme og som legefjols, og til slutt banner hun." Ved å spe på med slike ting så polariserer en debatten - og vinner. Slike uttalelser blir støttet av Dagsavisen (noe det blir, men jeg går ikke i detalj på det) som er en venstreorientert, norsk, seriøs avis. Et annet eks er Dagbladets fokus på kongehuset. De har spedd på med løgnaktige framstillinger av enkelte saker ang kongehuset samtidig som de har et seriøst fokus. Uten krydderet kan de kanskje ikke oppnå det som er avisens ønske, å legge ned kongehuset. Derfor er det også viktig. Dessverre.

Hvordan står det så til med polarisering innenfor Islam? Blir det brukt polariseringsteknikker i islamske skrifter? Ja, så klart. Hvis en mener (- som ALLE mente - at en borgerkrig i Syria er helt riktig for å bli kvitt Assad (altså: det er greit med væpnet motstand)) og samtidig går til skriften for å lese om hvordan Muhammed kjempet i krig, hva han sa i den forbindelse m.m. så må en kunne si at skriften selv oppmuntrer til å bruke andre regler for krig enn det de fleste samfunn aksepterer i dag. Det er også mange hatytringer i skriftene og beskrivelse av at en kan drepe de man oppfatter som fienden (gruppetenkning). I Bibelen er det også ille og jeg er sikker på at en del lidelse har blitt forlenget for visse grupper av mennesker (som har blitt blinket ut i skriftene) fordi noen har lenet seg på Gud og religiøse skrifter. Det er som en får et ekstra puff fra religion. Det må man kunne si. Noen nevner ideologier som kommunisme. Det som er forskjellen på kommunisme og islam er at en ikke kan finne kommunistiske utlegninger på skrift - som alle kan lese - som sper på med hatytringer m.m. men det kan man innenfor Islam. Jeg synes Mathiesen har et godt poeng når han nevner organisert tro. Ja, det er her det kan bli potensielt farlig. Organisert tro er politikk - personlig tro er noe annet. Å gjøre om all tro til noe personlig vil nok ikke muslimske ledere kunne godta fordi politikk og islam er nært knyttet til hverandre - i motsetning til ktisten tro.

Nei, polarisering løser ikke problemer men det vinner kamper og folk bruker det bevisst - også norsker på venstresiden i Norge, bare når det gjelder andre emner. Tenk da på hva religiøse skrifter kan inspirere til. Desto mer følelser desto mer kamp, engasjement, unyanseringer og polarisering. Og den med mest av slikt har en god sjanse til å vinne.

Kommentar #60

Anlov Mathiesen

96 innlegg  154 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Alle er enige om at polarisering ikke er konstruktivt. Men polarisering kan fungere politisk.

Helt enig i at polarisering har et ufortjent dårlig rykte, og kan bidra til nødvendige følelser i debatter. Det kan både gi engasjement og effekt. I dette tilfellet siktet jeg til at FrP i en del sammenhenger ikke lyttes til av andre enn sine egne. Noe som både er deres egne tillitsvalgtes feil, men også fordi mange fortsatt ikke aksepterer partiet som en seriøs aktør. Det første kunne bedres ved å skolere mer effektivt, det syns fortsatt som om partiet har mye rart som rører seg i underskogen. Det andre er rett og slett en lite moden hersketeknikk som partiet har møtt helt siden veksten på 80-tallet.

Kommentar #61

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Anlov Mathiesen. Gå til den siterte teksten.
Helt enig i at polarisering har et ufortjent dårlig rykte, og kan bidra til nødvendige følelser i debatter. Det kan både gi engasjement og effekt. I dette tilfellet siktet jeg til at FrP i en del sammenhenger ikke lyttes til av andre enn sine egne. Noe som både er deres egne tillitsvalgtes feil, men også fordi mange fortsatt ikke aksepterer partiet som en seriøs aktør.

Takk for respons.

Det kom kanskje ikke godt nok fram men det jeg mente er at polarisering bør ha et dårlig rykte, men at det faktisk (ser ut til å ) virke(r). Hvis det virker, slik jeg tror det gjør, så har religion en fordel, kan en si. Jeg synes ditt innlegg er veldig godt.

Ta Dagsavisen f.eks. Tiltrekker de høyrefolk som lesere? Jeg har ikke gjort noen undersøkelse på det, men min erfaring tilsier at det gjør de ikke. Hvis det er tilfelle så lyttes de heller ikke til av andre enn sine egne (meningsfeller). Om polariseringsteknikker ER del av dette kan sikkert diskuteres (om man gjør en undersøkelse), men slike teknikker virker frastøtende på de som ikke deler samme oppfatninger. Sett på denne måten kommer islam (og til dels kristendommen) uheldig ut.

Jeg skrev om Bonde Tusviks innlegg at Dagsavisen ikke trenger flere underholdningsinnlegg. Da kan dagsavisen risikere å bli oppfattet som useriøs. Når FrP`ere (som de har gjort) bruker slike teknikker så fortjener de å bli kalt useriøse. Så akkurat på det punktet er jeg uenig med deg. Det er helt legitimt og fornuftig og ikke akseptere en politisk (organisert politikk) useriøs aktør.

PS: Thomas Knarvik unntatt!

PS: Jeg er absolutt ikke motstander av at negative sterke følelser og engasjement vist skal undertrykkes. Det er viktig at en er fri til å uttrykke slikt. Helt klart. Men det vil alltid være en avveining for når en tråkker på andre for mye. Ett sted går grensen. Når en styrer i Norge og samtidig tar med seg litt av humorister og satirikeres teknikker så er det riktig at det kritiseres og at spm om seriøsitet kommer opp.

Jeg synes du blander kortene sammen, Mathiesen.

Kommentar #62

Lars Ole Bergersen

0 innlegg  986 kommentarer

@Mathiesen

Publisert over 5 år siden
Anlov Mathiesen. Gå til den siterte teksten.
Nei, definitivt ikke. I like liten grad det har noe for seg å hevde at den kristne kulturarven har vært en positiv sivilserende faktor.

Å sammenligne "hvordan det ville vært hvis ikke" (jøde-/kristendommen hadde vært), med fornuftsmessig vurdering av den kristne kulturarvens påvirkning gjennom historien - det lar seg ikke gjøre. Sistnevnte er reell og alminnelig akseptert - ofte positivt. Førstnevnte blir retorisk tåkeprat.

Kommentar #63

Anlov Mathiesen

96 innlegg  154 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Lars Ole Bergersen. Gå til den siterte teksten.
Å sammenligne "hvordan det ville vært hvis ikke" (jøde-/kristendommen hadde vært), med fornuftsmessig vurdering av den kristne kulturarvens påvirkning gjennom historien - det lar seg ikke gjøre. Sistnevnte er reell og alminnelig akseptert - ofte positivt. Førstnevnte blir retorisk tåkeprat.

At det er mulig å få til noen klar sammenligning av en parallell historieutvikling er vi enige om, som jeg også nettopp har poengtert. Nettopp derfor er det heller ikke mulig å ta utviklingen av menneskerettigheter og verdier til inntekt for den jødisk-kristne troen. Slik mange religiøse gjør.

Kommentar #64

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Anlov Mathiesen. Gå til den siterte teksten.
Et normativt system behøver aldeles ikke å skape skam. Det enorme fokuset på skyld og skam i kristendommen er unikt og meget destruktivt, og ikke noe som er felles for all normgivning.

Hvordan motiverer man så imod normbrud ?

Kommentar #65

Christian Jebsen

3 innlegg  473 kommentarer

Ref 54

Publisert over 5 år siden

Nå er det vel slik at ikke man behøver å leve under kommunismens eller nazismens åk for frivillig å gjøre onde handlinger, uten å bli tvunget til det. Stanley Milligrams forsøk, og flere tilsvarende, har vist at nærmest hvem som helst er i stand til å utføre handlinger han/hun man på forhånd ikke trodde man ville være i stand til. Det vesentlige er jo forskjellen på hvordan resten av samfunnet er strukturert. For, de amerikanske testpersonene kunne etter eksperimentet gå ut i et tilsynelatende fritt samfunn og deretter blikonfrontert med sine moralske valg. Den muligheten hadde verken kommunistene eller de nazistenel. Det er unektelig ganske interessant at kun 1,2 % trodde at noen ville gi maksimal mengde volt til testpersonene mens det var 65% som i virkeligheten gjorde det. Han oppsummerer sine, riktignok kontroversielle resultater godt selv

The legal and philosophic aspects of obedience are of enormous importance, but they say very little about how most people behave in concrete situations. I set up a simple experiment at Yale University to test how much pain an ordinary citizen would inflict on another person simply because he was ordered to by an experimental scientist. Stark authority was pitted against the subjects' [participants'] strongest moral imperatives against hurting others, and, with the subjects' [participants'] ears ringing with the screams of the victims, authority won more often than not. The extreme willingness of adults to go to almost any lengths on the command of an authority constitutes the chief finding of the study and the fact most urgently demanding explanation.

Ordinary people, simply doing their jobs, and without any particular hostility on their part, can become agents in a terrible destructive process. Moreover, even when the destructive effects of their work become patently clear, and they are asked to carry out actions incompatible with fundamental standards of morality, relatively few people have the resources needed to resist authority.[7]

Kommentar #66

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Poenget er følgende:

Publisert over 5 år siden
Christian Jebsen. Gå til den siterte teksten.
Stanley Milligrams forsøk, og flere tilsvarende, har vist at nærmest hvem som helst er i stand til å utføre handlinger han/hun man på forhånd ikke trodde man ville være i stand til.

Poenget mitt er omfanget. Det er jo helt korrekt de du skriver her men det er en vesentlig forskjell: Innen kommunismen/nasismen var det ingen korrektiver. Grusomhetene ble det normale, legale og det ønskede innefor statsrettslig system, uten at borgerne opponerte av betydning selv der de hadde mulighet til det. Begrepet: Det gode samfunn hadde et helt annet innhold enn det vi tenker.  Jeg mener altså da dette fenomenet representerer en Livssynskrise og ikke en politisk krise når vi tenker på marxismens utbredelse på kloden. Selve fenomenet med statsrettslig legale grusomheter gjentok seg gang på gang som en følge av at marxismen livssynsdimensjon. Marxismen har jo ganske så nøyaktig samme utgangspunkt som herværende gudløse livssyn HEF, nemlig det gudløse menneskets behov og ønsker. Det er i prinsippet bare et spørsmål om hvilket menneske eller hvilke mennesker. For å unngå misforståelser: Marxismen var et humanistisk prosjekt og alle som ga sin tilslutnnig til det gjorde av humanitære årsaker, ikke fordi de ønsket noe kriminelt eller skade sine medmennesker.  Dette er åpenbart et tabu for dagens sekularister kombinert med sin ateisme.  Innen norsk akademia/intelligensia har enda ikke forstått hvilken gedigen samfunnsløgn Arnulf Øverland representerer i historisk perspektiv. Så lenge dette forties vil også samfunnets viktigste sosiale konstruksjon stå svakt, nemlig livssynets kvaliteter og funksjon. Fortsatt driver sekulære ateister og kaller relgion for relgion og i kraft av sin egen ateisme der vilkårlighetene florer tiltar seg en overdommerfunksjon ovenfor de som har andre livssyn enn sitt eget. Mathiesens innlegg fremstår derfor nokså makabert relatert til ovenstående og samfunnets realiteter. Spørsmålstillingen gjerne sette opp slik: Skal vi ha et samfunn av autonome mennesker som evner å ta sine egne gode moralske valg på egenhånd fundert i et livssyn med tilstrekkelige kvaliteter? Eller skal vi ha et samfunn basert på jus, kontroll, politi, påtale og trussel om bøter/fengselstraff?   

Kommentar #67

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Religion

Publisert over 5 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Fortsatt driver sekulære ateister og kaller relgion for relgion og i kraft av sin egen ateisme

Ikke for å være arrogant, Bjørn David, men jeg tror de fleste ateister ... med eller uten sin kraft av egen ateisme ... kaller det religion. ;-)

Kommentar #68

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

litt om logikk

Publisert over 5 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Ikke for å være arrogant, Bjørn David, men jeg tror de fleste ateister ... med eller uten sin kraft av egen ateisme ... kaller det religion. ;-)

Forstår ikke helt hva du mener her for ateisme er ikke livsyn i seg selv men vi forutsetter at ateistene i forskjellig grad har sine livssyn. Akkurat som ateister har det ene felles at de er ateister har relgiøse det ene felles at de tror det finnes en eller flere guder.  Ateisme i seg selv representerer altså i seg selv ikke noen fellesnevner annet enn at de er ateister og det representerer iallefall ikke noen moralske preferanser av noen art. Spennvidden i ateistiske livssyn er langt større, vilkårlig og uforutsigbart enn innefor gudsbaserte livssyn. Men det er et problem at representanter for ateisme ignorerer dette. De argumenterer som om hinduisme, kristendom og islam er skåret av samme alen og at ateisme er en nødvendighet for det gode samfunn.  Slik er det like lite som at ateister representerer noe annet enn akkurat ateisme.

Kommentar #69

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Forstår ikke helt hva du mener her for ateisme er ikke livsyn i seg selv men vi forutsetter at ateistene i forskjellig grad har sine livssyn. Akkurat som ateister har det ene felles at de er ateister har relgiøse det ene felles at de tror det finnes en eller flere guder. Ateisme i seg selv representerer altså i seg selv ikke noen fellesnevner annet enn at de er ateister og det representerer iallefall ikke noen moralske preferanser av noen art. Spennvidden i ateistiske livssyn er langt større, vilkårlig og uforutsigbart enn innefor gudsbaserte livssyn. Men det er et problem at representanter for ateisme ignorerer dette. De argumenterer som om hinduisme, kristendom og islam er skåret av samme alen og at ateisme er en nødvendighet for det gode samfunn. Slik er det like lite som at ateister representerer noe annet enn akkurat ateisme.

du skrev relgion

det staves religion

resten for andre ta seg av.

Kommentar #70

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Huff ... ja

Publisert over 5 år siden

Jeg angrep ikke logikken din, Bjørn David, men jeg har lagt merke til at du ofte glemmer en liten bokstav, nemlig i'en i ordet religion, så det var denne lille utelatte bokstaven jeg prøvde å påpeke. Håper du tilgir meg! :-)

Kommentar #71

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Beklager skriveleifen

Publisert over 5 år siden
Marianne Solli. Gå til den siterte teksten.
Håper du tilgir meg! :-)

Sorry, jeg tok ikke denne. Bruker ikke retteprogram så da hender det at jeg etablerer min egen rettskrivingsordbok. Heretter skal jeg forsøke å huske å skrive religIon.

Kommentar #72

Christian Jebsen

3 innlegg  473 kommentarer

Denne definisjonen

Publisert over 5 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Marxismen har jo ganske så nøyaktig samme utgangspunkt som herværende gudløse livssyn HEF, nemlig det gudløse menneskets behov og ønsker.

tror jeg du står ganske alene om. Marxismen har, meg bekjent, et rent materialistisk utgangspunkt hvor eiendomsretten til produksjonsmidler er grunnlaget for det politiske systemet. Et system som forøvrig ikke ser ut til å fungere særlig godt. Jeg har til nå ikke registrert at HEF blander seg opp i hvem som eier hva. De har vel heller ikke bedt om at religion forbys?

Dessuten tar du feil når du sier at det ikke fantes korrektiver i de kommunistiske statene. Kirken og fagforeningene i Polen er gode eksempler. I tillegg var det jo både vanskelig, og sannsynligvis farlig, med offentlig korreksjon av rådende oppfatninger ettersom hele samfunnstrukturen, f.eks i DDR, var lagt opp som et eneste stort overvåkningsland. Min øst-tyske del av familien forteller om utbredt undergrunnsvirksomhet når det gjelder bøker, aviser, blader og mat(!). Det var heller ikke uten grunn at vodka-flaskene knuste 80 ganger så ofte som melkeflaskene.

Jeg synes det er et gedinget tankekors at alle typer ideologiske system, inkludert det kristne livssynet, kan få folk til å utføre de underligst og grusomste handlinger. I hvert fall fra et tilbakelent moralsk utgangspunkt. For, det er som kjent, veldig enkelt å være moralsk høyverdig hjemme i sin varme stue med en kopp kaffe i hånden. I tillegg nytter det etter mitt syn lite å argumenter at disse menneskene , egentlig ikke er "ordentlige" kommunister, sosialister eller kristne, eller at ideologien egentlig ikke er slik noen praktiserer den, all den tid de samme menneskene svært ofte kalte seg både kommunister, sosialister eller kristne.

Det får meg til å konkludere som den gode dr. Milgram; “Ordinary people, simply doing their jobs, and without any particular hostility on their part, can become agents in a terrible destructive process. Moreover, even when the destructive effects of their work become patently clear, and they are asked to carry out actions incompatible with fundamental standards of morality, relatively few people have the resources needed to resist authority.”

Eller sagt med mine ord, ditt moralske utgangspunkt ser ut til å fint lite å gjøre med hvilke valg du gjør i situasjoner hvor livssynet ditt ikke er å få øye på.

Kommentar #73

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Beklager men grunnleggende historieløst

Publisert over 5 år siden
Christian Jebsen. Gå til den siterte teksten.
Marxismen har, meg bekjent, et rent materialistisk utgangspunkt hvor eiendomsretten til produksjonsmidler er grunnlaget for det politiske systemet.

Det kan godt hende jeg er alene om en slik oppfatning, her i Norge. Jeg vil anbefale å lese en bok utgitt for ikke så lenge siden med tittelen Slutten for det Røde mennesket skrevet av en russisk forfatterinne. Dette er en av mange bøker som går bak den overfladiske fasade norsk intelligensia har presentert marxismen som. Selve tittelen sier det meste om et av de største og tragiske humanitære eksperimenter noen gang utført av menneskeheten. Hvis du tar deg bryet med å lese denne boka ( evt. mange andre om samme temaet ) vil du se at jeg har mine ord i behold. At dette forties i Norge har sine gode ( dårlige ) grunner og en av dem er ansatt i Aftenposten i dag. Årsaken er knyttet til -68generasjonen og en norsk potensiell terroristbevegelse som heter AKP-ml.  Marxismen er slik den ble definert der den fikk fotfeste er noe langt mer enn politikk og det burde alle normenn vite noe om.  Jeg gjentar: Marxismen var tenkt som et humanistisk prosjekt, noe langt mer enn en politisk alternativ. Marxismen tiltok seg selve livssynsmandatet, i statens navn og borgerne i ga sin tilslutning til fenomenet.  Jeg tror ikke du skal trekke Polen inn i dette bildet for Moskvas mange og lange fangarmer nådde ikke inn alle steder.   

Kommentar #74

Hans Petter Selnes Hansen

2 innlegg  3182 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Christian Jebsen. Gå til den siterte teksten.
tror jeg du står ganske alene om. Marxismen har, meg bekjent, et rent materialistisk utgangspunkt hvor eiendomsretten til produksjonsmidler er grunnlaget for det politiske systemet. Et system som forøvrig ikke ser ut til å fungere særlig godt. Jeg har til nå ikke registrert at HEF blander seg opp i hvem som eier hva. De har vel heller ikke bedt om at religion forbys?

Dessuten tar du feil når du sier at det ikke fantes korrektiver i de kommunistiske statene. Kirken og fagforeningene i Polen er gode eksempler. I tillegg var det jo både vanskelig, og sannsynligvis farlig, med offentlig korreksjon av rådende oppfatninger ettersom hele samfunnstrukturen, f.eks i DDR, var lagt opp som et eneste stort overvåkningsland. Min øst-tyske del av familien forteller om utbredt undergrunnsvirksomhet når det gjelder bøker, aviser, blader og mat(!). Det var heller ikke uten grunn at vodka-flaskene knuste 80 ganger så ofte som melkeflaskene.

Jeg synes det er et gedinget tankekors at alle typer ideologiske system, inkludert det kristne livssynet, kan få folk til å utføre de underligst og grusomste handlinger. I hvert fall fra et tilbakelent moralsk utgangspunkt. For, det er som kjent, veldig enkelt å være moralsk høyverdig hjemme i sin varme stue med en kopp kaffe i hånden. I tillegg nytter det etter mitt syn lite å argumenter at disse menneskene , egentlig ikke er "ordentlige" kommunister, sosialister eller kristne, eller at ideologien egentlig ikke er slik noen praktiserer den, all den tid de samme menneskene svært ofte kalte seg både kommunister, sosialister eller kristne.

er nok en del som tror det Brattlie tror, men heldigvis ikke veldig mange.

det verste er nok begrepsforståelsen, selv et enkel oppsett som et venn-diagram burde fortelle nok, men for min del har jeg gitt opp.

Kommentar #75

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Jeg tror du tar poenget hvis du leser min kommentar èn gang til.

Publisert over 5 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Det er idéhistorisk rigtigt, men det at nazisme reagerer negativt mod noget, er ikke enbetydende med at dette noget, så må være godt - siden nazismen er ond.

Min kommentar var en reaksjon på Jørgensens påstand ( via Hart) om at "Og: Hart peikar vidare på at dei forsøka som har vore i vestleg sivilisasjon, på å kaste vrak på desse tradisjonane, har vore katastrofale. (Nazisme og kommunisme)."

Jeg vil igjen minne om det enkle faktum at nazismen fikk sin (demokratiske) næring fra menneskers frykt for alt det nye og dekadente som (i deres øyne) truet de "gode" og velprøvde verdier som vestlig, nasjonal sivilisasjon var bygget på.

Ditt stråmannsforsøk på å tilskrive meg den meningen at "dette noget, så må være godt", er ikke bare feil. Det er også irrelevant.

Kommentar #76

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Min kommentar var en reaksjon på Jørgensens påstand ( via Hart) om at "Og: Hart peikar vidare på at dei forsøka som har vore i vestleg sivilisasjon, på å kaste vrak på desse tradisjonane, har vore katastrofale. (Nazisme og kommunisme)."

Jeg vil igjen minne om det enkle faktum at nazismen fikk sin (demokratiske) næring fra menneskers frykt for alt det nye og dekadente som (i deres øyne) truet de "gode" og velprøvde verdier som vestlig, nasjonal sivilisasjon var bygget på.

Ja, nazismen var helt konkret en reaktion på bolchevismen og heri pegede den på nogle borgerlige værdier, som bedre end kommunisme, men nazismen var ikke selv borgerlig. Den var ligesom bolchevismen revolutionær, utopisk, progressiv og futuristisk.

'Alt det nye og dekadente som (i deres øyne) truet de "gode" og velprøvde verdier som vestlig, nasjonal sivilisasjon var bygget på' - var altså ikke mindst bolchevismen, som den udfoldede sig i det nye Sovjet u8nder Lenin og Stalin.

'Alt det nye' kan altså være dæmonisk ondt og derfor kan det være en god idé at bekæmpe 'alt det nye'.

At alt nyt er godt og omvendt er en ugyldig venstrefløjstankegang.

Ditt stråmannsforsøk på å tilskrive meg den meningen at "dette noget, så må være godt", er ikke bare feil. Det er også irrelevant.

Du kritiserer det at bygge på det velkendte med henvisning til at dette kan føre til nazisme.

Hvad er så den rette måde at forholde sig og handle på - at 'omfavne' 'alt det nye', som venstrefløjen uargumenteret opfordrer os til ?

Den implicitte argumentation ser ud til at være at hvis man ikke gør som venstrefløjen siger, så er man nazist.

Sådan siger de autonome også til deres demoer - 'Alle, der ikke hopper nu, er nazister'.

Kommentar #77

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

He is dead, but he won't lie down. (your straw man)

Publisert over 5 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Du kritiserer det at bygge på det velkendte med henvisning til at dette kan føre til nazisme.

For noe sprøyt du serverer.

For siste gang: Jeg referer til påstanden om at nazismen "er et forsøk på å kaste vrak på desse [tradisjonelle, europeiske] tradisjonane".

Gjør meg en tjeneste og tenn på stråmannen din!

Kommentar #78

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
For siste gang: Jeg referer til påstanden om at nazismen "er et forsøk på å kaste vrak på desse [tradisjonelle, europeiske] tradisjonane".

Jeg forstår så ikke, hvad du siger og mener.

Kommentar #79

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Jeg sier og mener: Stråmann!

Publisert over 5 år siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Jeg forstår så ikke, hvad du siger og mener.

Når du hevder følgende: "Du kritiserer det at bygge på det velkendte med henvisning til at dette kan føre til nazisme," tar du feil.

Kommentar #80

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Når du hevder følgende: "Du kritiserer det at bygge på det velkendte med henvisning til at dette kan føre til nazisme," tar du feil.

Så må jeg helt have misforstået og have skrevet udfra det.

Vi er vel så enige om at det ikke i sig selv er farligt eller skadeligt at bygge på det velkendte.

Kommentar #81

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Hvem bestemmer hva som er rasjonelt?

Publisert over 5 år siden
Anlov Mathiesen. Gå til den siterte teksten.
Ingen av disse er eksempler på rasjonelle, demokratiske styresett.

Kommunismen ble da sett på som rasjonell.

Er "kulturrevolusjonen" i Norge, basert på skattebetalernes finansiering av informasjonsflom som endrer deres tenkning rasjonell?

Eller er du bare et produkt av denne flommen av selektiv informasjon, og derav befinner deg i troens tåke?

Store stater er trenders forsterkere. Det gir selektiv informasjon.

Dette redder internett oss fra inntill trendsetterne lærer å bruke det nok effektivt.

Men nå kommer nye "internett" som kommer til å gi trensetterne gråe hår.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere