Religionsredaktør Alf Gjøsund

Religionsredaktør

Retten til «umoral»

Det er en sammenheng mellom ­drapene i Orlando og muslimske lands dødsstraff for homofili.

Publisert: 15. jun 2016

Jeg har sjekket Facebook-profilene til mine kristne bekjente. Det ble ikke noen massiv «Je suis homo»-­erklæring fra dem etter Orlando-massakren. Svært få av dem har lagt inn regnbueflagget i profilbildet.

Også på Facebook-sidene til mange muslimer er tilbakeholdenheten påfallende.

Det er ikke noen tvil om at man er rystet over terroren. Samtidig mener mange av dem at homofil praksis er synd. Dermed tilhører man etter noens mening feil side.

Det ble tydelig på Facebook-siden til en annen bekjent. Noen timer etter at nyheten ble kjent skrev han: «Du som kaller ­homofili en synd (...) bør tenke deg om. Indirekte er du med og legitimerer vold og terror.»

Slike ytringer kan få tradisjonelle religiøse til å holde seg lavt.

Jeg forstår utblåsningen. Det er lov til å være affektert etter en slik hendelse. Særlig hvis man er homofil selv, og har opplevd hets og hat fra religiøse. Men påstanden er svært uheldig.

Demokratisk uenighet. All religiøs motstand mot homofili kan nemlig ikke kjemmes ­under samme kam. Den spenner fra moderat, liberal privatkonservativitet til ekstrem fanatisme.

Noe av det som kjennetegner et liberalt samfunn er retten til å være uenige i etiske spørsmål. Vi dyrker denne uenigheten, vi demonstrerer, skriver leserbrev og diskuterer så fillene fyker.

At noen mener at noe er galt, har ingenting med legitimering av vold og terror å gjøre. Tvert imot er diskusjonslysten forankret i vår demokratiske tradisjon. Her har du frihet til å være deg selv så lenge du ikke tar fra andre den samme friheten.

Norske konservative kristnes syn på homofili er godt innenfor denne kategorien. De aller fleste tar avstand fra alvorlig diskriminering. Hatefulle ytringer forekommer bare i marginale miljøer.

Orlando-terroren representerer det motsatte ytterpunktet. Mens de fleste terrorangrep helt eller delvis kan forklares med politisk motivasjon, er dette et av de få med et tilsynelatende klart religiøst utgangspunkt. Omar Mateen ønsket å straffe en spesifikk gruppe: Mennesker han mente førte et umoralsk liv.

Det er stort sett bare religiøse terrororganisasjoner og deres sympatisører som uttrykker slike motiver. Vi snakker ikke om mange i prosent, men dessverre mange nok til at verden oppleves mer utrygg enn på lenge.

De aller fleste av verdens ­religiøse, uansett religion, ­mener det er galt å ta saken i egne hender, slik Omar Mateen gjorde. En enkeltperson har ikke rett til å bruke­ slik makt. Derfor vil de kalle handlingen for selvtekt og terror.

Likevel har mange av dem holdninger som legitimerer ­angrep på homofile. De støtter­ undertrykkelse og brudd på menneskerettighetene.

Mange av disse bor i ateistiske stater, andre i land med lange kristne tradisjoner. Islamske land utmerker seg påfallende negativt.

Et testspørsmål er hvordan man behandler sine homofile. Noen islamske land har bestialske dødsstraffer for dette, andre strenge fengselsstraffer, men også «kristne» land som Etiopia, Kenya og Uganda straffer homofili med mange år bak lås og slå.

Slike straffer er fjernt for de aller fleste kristne i Vesten. Derimot har muslimske ledere altfor ofte nølt når de er blitt spurt om sitt syn. De har gjerne svart at de forholder seg til lovgivningen i Vesten. De ønsker ikke at homofili skal være forbudt her. I et ideelt samfunn, derimot...

Årsaken er blant annet at islam har sitt åndelige tyngdepunkt i den delen av verden som har stått lengst unna både opplysningstid og demokrati.

Slik vil det antakelig være lenge. Like fullt er det interessant å se hvor kort tid vestlige muslimer har brukt på å orientere seg i en ny retning. Osman Ranas bok Norsk islam er et godt eksempel.

Nyanser. Foreløpig har vi ikke spurt kristne innvandrere hva de mener om homolovgivingen i sitt opprinnelsesland. Antakelig ville vi fått mange urovekkende svar.

Kirkene de kommer fra støtter i mange tilfeller strenge straffer for homofili. En del av disse kirkene samarbeider forresten med norske misjonsorganisasjoner.

Da jeg for et par år siden spurte flere norske misjonsledere om dette, hadde de en nærmest bevisstløs holdning til problemet. Den eneste organisasjonen som arbeidet med saken var Norsk Luthersk Misjonssamband – ironisk nok den organisasjonen som tydeligst tar avstand fra likekjønnede ekteskap.

Dette er bare ett av mange ­eksempler på hvor nyansert bildet er.

Stigmatisering av religiøse menneskers seksualetikk er ikke veien å gå for å bekjempe hatvold. Trusselen er ikke uenighet, men viljen til å skade mennesker som har et annet syn.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 15. JUNI 2016

Kommentar #51

Robert Rygge

14 innlegg  661 kommentarer

"The Rape of The Mind" og rasismeparagrafen.

Publisert over 5 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
Det er faktisk nevnt allerede i lovverket: https://no.wikipedia.org/wiki/Rasismeparagrafen

Kanskje du burde lese deg opp til med tanke på at denne sammenlikningen er helt reell.
Ser du nedenfor så er homofil legning, leveform eller orientering (altså både homofili, og homofil praksis) akkurat like beskyttet av loven med tanke på hva du kan og ikke kan si om dem eller om deres leveform, som det nedsatt funksjonsevne er (feks mennesker i rullestol).
Det samme gjelder hudfarge, osv.
Så kan man ikke putte ordet jøde eller rullestolbruker inn i en setning, så kan man heller ikke putte ordet homofil inn i den.

Så det du Sveen sier er at fordi NOE er definert innenfor lovverket, så er det 100% etisk akseptabelt, greit, flott, fint, og at det ikke finnes noen som helst akseptable motforestillinger!!!?

Dette er fullstendig sprøyt, fordi en som sagt bare kan reflektere over hvem som sitter og definerer lovverket. Det er mennesker med sitt eget 'tankegods', men kanskje først og fremst 'velgermasse'.

En skal jo tross alt gjenvelges!

Er ikke det den aller viktigste 'variabelen' til alle profesjonelle politikere? Gjenvalg?

Mennesker formes av samfunnet gjennom hva som ytres og menes, og da først og fremst gjennom mediene, som serverer de menneskelige 'sannheter', - men som selvfølgelig 'samfunnsjusteres' i en stadig mer liberal retning på alle områder. 

Spørsmålet er hva som kommer først; høna eller egget, - og overførbart - medienes påvirkning gjennom følelsesproduserte filmer, dokumentarer, artikler og bøker eller lovverket?

Er det noen som helst tvil om at i forkant av nytt 'lovverk', - så formes våre tanker?

"The Rape of The Mind":

...av den jødiske psykiateren J.A.M Merloo.

Boksitatene (min oversettelse) burde være noe å reflektere over for alle som mener at et lovverk i et demokrati være etisk og/eller fornuftig. (NB: Hitler hadde også et lovlig definert 'lovverk'!)

"radio og fjernsyn har tendens til å fjerne det aktive, kjærlige forholdet mellom mennesker og ødelegge kapasiteten for personlig tenkning, evaluering og refleksjon. De fanger tanken direkte, og gir ikke tid for en rolig, dialektisk samtale med egen hjerne, med deres venner eller med deres bøker." "han som dikterer og formulerer ord og fraser vi bruker, han som har herredømme over presse og radio, har herredømme over sinnet." "Der tenkning isoleres uten fri utveksling med andre hjerner og ikke lenger kan ekspandere, så kan illusjoner følge etter. Når ideer blir plassert i kategorier, bak og mellom et sceneteppe, så blir prosessen med en kontinuerlig oppvakt konfrontasjon mellom fakta og virkelighet sabotert." "Frihet kan aldri fullstendig garanteres med regler og lovverk. Det er like mye avhengig av hver av oss sitt mot, integritet og ansvar og av at de som styrer har disse kvalitetene. Hvert karaktertrekk i oss som helt passivt underlegger seg makten forråder demokratiske friheter. I vårt amerikanske demokratiske system er det 3 greiner som skal kontrollere hverandre, den utøvende, den lovgivende og den dømmende. Likevel, dersom det ikke er noen vilje til å forhindre at en av disse tilegner seg makt på bekostning av de andre, så kan denne maktbalansen degenerere."
Kommentar #52

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Robert Rygge. Gå til den siterte teksten.
Så det du Sveen sier er at fordi NOE er definert innenfor lovverket, så er det 100% etisk akseptabelt, greit, flott, fint, og at det ikke finnes noen som helst akseptable motforestillinger!!!?

Nå begynner vi å gå i runddans her.
Dette har vi endt opp med før også mener jeg å huske. Du skrev noe om at vi måtte følge lovverket. Jeg skrev hva loven faktisk sa. Og du begynte deretter å "kritisere" lovverket du først påsto at vi måtte følge. 

Kanskje på tide på bestemme seg hva du egentlig mener?
For dersom du mener at vi ikke trenger å følge norske lover, hvem skal da bestemme hvilke lover vi "burde bryte"? Du?

Og dersom loven om ytringsfrihet og dens begrensninger i følge ditt syn ikke er noe vi burde følge, så må du jo mene at rasisme er noe som er helt greit? 




 

Kommentar #53

Robert Rygge

14 innlegg  661 kommentarer

Ytringsfrihet og lovverket.

Publisert over 5 år siden
Sølvi Sveen. Gå til den siterte teksten.
dersom loven om ytringsfrihet og dens begrensninger i følge ditt syn ikke er noe vi burde følge, så må du jo mene at rasisme er noe som er helt greit?

Det er diverse eksempler der en ser at lovverket overstyrer trosfriheten, og hvor pastorer eksempelvis fengsles eller tiltales for å ytre bibelske sannheter - innenfor menighetens vegger.

Lovverket tiltar seg altså tydeligvis stadig mer av det offentlige rom. Det som før ble definert som 'private soner', blir nå i økende grad kriminalisert.

Sveen synes muligens dette er flotte greier, fordi lovverket 'sier...', men når ytringer innenfor menighetsvegger blir truet til taushet, så er ytringsfriheten på ville veie.

Spørsmålet er om nok pastorer og andre mennesker er villige til å stå opp for hva de mener er rett,- og ytre dette, eller om de  lar 'lovverket' få true dem til taushet, og dermed lar 'ytringsfriheten' fortsette sin vei mot undergangen.

Martin Luther King sto opp for afro-amerikanerne, slik at de kunne få sin frihet!

Men, hvem står opp for ytringsfriheten, og eksempelvis kristne 'ytringsrettigheter'? Når kristne kastes av bussen, fordi de samtaler om tro, så er det et eksempel på at kristne overtar den svarte 'stafettpinnen'.

Gravid kvinne i 5 måned, - kastet av bussen! 

Michelle Shocks fra Seattle tok bussen hjem en dag da en annen passasjer kom ombord og sa, "Pris Herren!". Han var lykkelig over å komme bort fra alt regnet utenfor. Michelle spurte passasjeren i hvilken kirke han gikk, og de begynte å diskutere religion mellom setene. Men da beordret sjåføren dem til å avslutte samtalen fordi det kunne 'støte' andre passasjerer. Michelle flyttet seg til setet ved siden av den andre passasjeren, og så fortsatte de samtalen med dempede stemmer for ikke å fornærme noen. Sjåføren stoppet da bussen ved veikanten og forlangte at begge passasjerene gikk av bussen.

Michelle, som var tjuefem år gammel og var gravid i femte måned, ble da tvunget til å gå den siste milen hjem -  i regnet!"

Diane Brooks, “Religious Talk Is a Bus-Stopper, Woman Says,” Seattle Times, 7 April 1999, - som er sitert i boken The Criminalization of Christianity av Janet Folger.

Kommentar #54

Jørgen Moisejeff Berg

4 innlegg  42 kommentarer

Merkelig

Publisert over 5 år siden

innlegget var bra - kommentartråden ble mer eller mindre bisarr lesning....

Kommentar #55

Robert Rygge

14 innlegg  661 kommentarer

Har du også en begrunnelse?

Publisert over 5 år siden
Jørgen Moisejeff Berg. Gå til den siterte teksten.
innlegget var bra - kommentartråden ble mer eller mindre bisarr lesning

Det hadde vært interessant å høre noen resonnementer ifbm den siterte kommentaren, - siden det er vanskelig å vite i hvilken 'retning' du tillegger det bisarre.

Kommentar #56

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Robert Rygge. Gå til den siterte teksten.
Spørsmålet er om nok pastorer og andre mennesker er villige til å stå opp for hva de mener er rett,- og ytre dette, eller om de lar 'lovverket' få true dem til taushet, og dermed lar 'ytringsfriheten' fortsette sin vei mot undergangen.

Hva med Ku Klux Klan? Skal de også få stå opp i sine menigheter og få ytre seg akkurat slik de vil?

Hvor mener du at grensen burde gå? Og hvorfor? Og frem til en eventuell endring i lovverk man måtte være uenig i, mener du det er greit at alle bare kan gjøre som de selv mener er riktig?

Jeg har enda til gode å se et konkret svar på dette fra deg. Du kommer bare med nye "eksempler", men uten noen argumenter i forhold til hvordan du tenker at folk burde forholde seg til dette?
For dersom naboen kan bryte lover han ikke anser som relevante, eller som brudd på hans "frihet", så kan vel jeg også bryte de lovene jeg føler bryter med min "frihet"?

Hvor burde grensene gå, og hvem burde bestemme? Og burde vi bryte lover dersom vi er uenige i dem, eller burde vi holde dem, og heller gå inn i politikken dersom vi virkelig mener at de burde endres innenfra?
For hva slags samfunn får vi dersom alle bare tar loven i egne hender straks de er uenig i en lov?

Jeg kan gjerne svare på motspørsmål her, men da vil jeg gjerne at du svarer på dette for en gangs skyld først ;)  

Kommentar #57

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Å si riktig straff for en homofil er å ta livet av mennesket sier norsk rett ja til.

Publisert over 5 år siden

"Spørsmålet er om nok pastorer og andre mennesker er villige til å stå opp for hva de mener er rett,- og ytre dette, eller om de lar 'lovverket' få true dem til taushet, og dermed lar 'ytringsfriheten' fortsette sin vei mot undergangen." 

Ikke vær urolig. Norsk rett tillater at en ytrer at det er riktig å drepe en som er homofil. Det er forferdelig synes jeg, men det viser at kan en begrunne ens mening i religion så er det greit. Uansett om det involverer drap. 

"Den 8. november i fjor ble forfatterAmal Aden utsatt for et fysisk angrep på åpen gate. De som angrep henne mente hun var «en skam for Islam». Dette er et klart eksempel på hatkriminalitet. Men hva med denne uttalelsen fra lederen i Profetens Ummah, Ubaydullah Hussain, dagen etter?

«Jeg er helt enig. De burde absolutt ikke slå henne. De burde ha steinet henne til døde da praktisering av homofili skal straffes med døden. Måtte Allah SWT ta vare på våre mødre som kjemper for Haq og vekke oss brødre som sover!!!»

Innenfor loven

Angrepet på Aden gjenspeiler ekstreme religiøse holdninger som åpner for å utøve vold. I retten forsvarte Hussain oppfordringen til vold med at han bare baserte seg på islamsk teologi, og fikk medhold. Hussains hatytringer var ifølge retten innenfor lovens rammer." 

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Ikke-min-grasone_-Asne-Seierstad--Sylo-Taraku-20210b.html

Kommentar #58

Robert Rygge

14 innlegg  661 kommentarer

Ytring om drap er selvfølgelig IKKE greit!

Publisert over 5 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Ikke vær urolig. Norsk rett tillater at en ytrer at det er riktig å drepe en som er homofil.

Det handler så absolutt ikke å akseptere at noen som helst ytrer seg om at homofile må dø.

Dette er selvfølgelig helt forkastelig!

Nei, - det handler så absolutt om at de som ønsker å ytre meninger om homofili innenfor menigheter, om dette er 'rett' i forhold til eksempelvis bibelen. Dette må så absolutt kunne ytres.

MEN; - det er så absolutt IKKE greit å fremprovosere og ytre ønske om at homofile, eller noen som helst andre sin død!

Det som er ille med å akseptere at norsk rett tillater å ytre seg, slik som i det siterte, er at ytringsfriheten bare vil undermineres! 

Kommentar #59

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Dette er utrolig

Publisert over 5 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
Ikke vær urolig. Norsk rett tillater at en ytrer at det er riktig å drepe en som er homofil. Det er forferdelig synes jeg, men det viser at kan en begrunne ens mening i religion så er det greit. Uansett om det involverer drap.

Ingen kan forsvare drap innenfor kristendommen, NT. Jeg har aldri sett det, bortsett fra noen ekstremister som dreper abortleger. Men de har ingen dekning for det i NT.

Når det gjelder islam, går det gjennom norsk rett. Da kan du ikke si at dette har noe med religioner å gjøre. Det har med islam å gjøre. I koranen er det mange oppfordringer til drap. Det er det ikke i NT. Du er helt på villspor.

Kommentar #60

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Ingen kan forsvare drap innenfor kristendommen, NT. Jeg har aldri sett det, bortsett fra noen ekstremister som dreper abortleger. Men de har ingen dekning for det i NT.

Når det gjelder islam, går det gjennom norsk rett. Da kan du ikke si at dette har noe med religioner å gjøre. Det har med islam å gjøre. I koranen er det mange oppfordringer til drap. Det er det ikke i NT. Du er helt på villspor.

Hvis en ser til gamle testamentet (og evnt til jødedommen) og noen ytrer på facebook at utroskap (heller) fortjener steining som fører til døden (si, over en tenkt sak om at en mann har vært voldelig mot sin kone fordi hun har vært utro) så ville da denne personens ytring bli vurdert av norsk rett som innenfor loven med sin henvisning til religion. Jeg vet ikke om noen eksempler på at noen har ytret noe sånt, i nyere tid, men det er jo mulig å tenke seg. Å si dette rent generelt eller å si det i tilknytning til en konkret sak det er det forskjell på. Hussain sa det i en konkret sak noe som er verre enn å si det rent generelt. Likevel gikk han fri. 

Jeg er helt enig i det du sier om nye testamentet. Poenget mitt var å nevne at norsk rett frikjente Hussains ytring fordi det er religiøst begrunnet. 

Rygge: hvis jeg forstår deg rett så er jeg enig med deg. Det er forskjell på å ytre seg innenfor en menighet (hvor det tross alt er unntak mtp menneskerettighetene) enn å ytre slike ting på facebook overfor folk som ikke tilhører sin menighet. Det er ikke greit i det hele tatt! Men norsk rett godtok det. Noe jeg ikke kan forstå.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere