Martin Enstad

28

På sviktende grunnlag, Lerø

Magne Lerø mener mye om prestenes ordninger på sviktende grunnlag. Men vi kan være enige om at prestetjenesten er til for menighetene.

Publisert: 8. jun 2016

Prestenes arbeidstidsordning har vært diskutert i Vårt Land i det siste. I sin kommentar mandag 6. juni ser Magne Lerø denne ordningen som et privilegium for statsansatte prester. Det er feil.

Faktum er at prestenes arbeidstids-
avtaler skiller seg fra systemet i staten og er nærmest en kopi av avtalen fellesrådsansatte har. Avtalen sikrer at prester og fellesrådsansatte arbeider under nokså like vilkår. Det er en fordel for stabene og en forberedelse til en fremtid med samordnet ledelse lokalt i kirken.

Samtidig er Norge et langstrakt land med Nordens dårligste prestedekning. Kirkeverge Arne Dahl Nygaards innlegg i Vårt Land forteller noe om situasjonen­ i noen utkantsokn (Dahl Nygaard er kirkeverge­ i Måsøy i Finnmark).

Fortegning. Lerø bruker Nygaards tall til å si at prester i Nord-Norge er borte fra menigheten halve arbeidstiden. Dette blir en grov fortegning når tallene også inkluderer fem ukers lovfestet ferie og et par ukers sykefravær. Jeg lurer dessuten på hva Lerø mener med å være til stede. Når prester avspaserer beredskapstid, er det fordi de i høyeste grad har vært til stede og klare til å hjelpe mennesker som trenger det på kvelder og netter når både kirkeverger og redaktører sover uforstyrret.

Menigheten trenger sine ansatte med-
arbeidere på grunn av den kompetansen de har. Prestenes solide utdannelse er viktig for tjenesten vi gjør. Lerø reduserer kateketer og diakoner til en slags «hjelpe-
prester» som kan trå til når presten er borte. Det blir helt feil. Dette er egne profesjoner med høye kompetansekrav og egne ansvars- og arbeidsoppgaver. Jeg tviler på at man blir kateket eller diakon for å arbeide som prest.

Lerø har merket seg Kirkemøtets vedtak om at framtidig kirkeordning innebærer at presten kan bli den daglige lederen for alle ansatte i menigheten. Dette er en lederoppgave jeg mener at det er naturlig at presten får de aller fleste steder. Presteforeningen har fremforhandlet en lederavtale for proster og sokneprester med ledende stillinger, som ligger klar til bruk der sokneprestene får et slikt ansvar. Denne avtalen tar utgangspunkt i at det er uhensiktsmessig i ledende stillinger å fintelle timer. Det har Lerø helt rett i. Derfor fremstår det noe uorientert at han ikke nevner denne avtalen.

Selvoppfyllende. Lerø er også opptatt av pengene, og ikke minst hvor lite penger det blir i framtidens kirke. Spådommer om lite penger blir raskt selvoppfyllende. Jeg velger å tro politikerne når de sier man vil beholde dagens nivå, men uansett bør kirken bruke sine penger best mulig.

Prost og biskop har ansvar for å organisere prestetjenesten effektivt. Den norske kirke trenger sine prester, og flere enn de man har i dag. Den norske kirke er velsignet med et godt utdannet presteskap. Derfor bør man fortsatt sørge for arbeidsvilkår som gjør at ungdom velger yrket, dagens­ prester står i tjeneste ut arbeids-
livet og teologer som arbeider utenfor kirken velger kirken som neste arbeidsplass. Du er hjertelig velkommen til prestetjeneste, Lerø. Kirken kunne trenge også deg.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 8.6.2016

Følg hele debatten, de nyeste innleggen øverst:

• Gunnar Thelin: Det er muligens en tid for alt

• Martin Enstad: På sviktende grunnlag, Lerø

• Magne Lerø: Time-telleren

• Even Borch: Trenger prester fritid?

• Ingvild Osberg: Prestene har fortsatt stor frihet

• Even Borch: Prestene kirkens gjøkunger?

• Arne Dahl Nygaard: Fra forkynner til byråkrat

• Martin Enstad: Veiledning og videreutdanning er ikke ‘ko ko’

• Arne Dahl Nygaard: Prestene som kirkas gjøkunge

• Martin Enstad: Prestenes arbeidstid endelig under kontroll

• Arne Dahl Nygaard: Prestenes arbeidstid ute av kontroll

Kommentar #1

Tore Christiansen

12 innlegg  50 kommentarer

Sviktende grunnlag?

Publisert over 5 år siden

Selvsagt er det litt misvisende å telle med sykefravær i en oversikt over ordninger som gjør at prestene er mye borte fra menigheten. Men at ferie og avspasering innebærer mindre tid til stede på jobb er jo reellt. Det er ikke spesielt for prestene, men det er en realitet at en ikke er på jobb når en er på ferie eller avspaserer. Så er spørsmålet om menigheten opplever det som tilstedeværelse at presten har beredskapsvakt for prostiet. Mitt svar er nei. For det er ikke en tjeneste vi ser mye til, og den er stort sett koblet til hele prostiet, ikke den enkelte prest sin menighet. Når det gjelder beskrivelsen av prestenes beredskapstid, så er det selvsagt riktig at beredskap må kompenseres for. Det legger begrensninger på hva en kan gjøre på "fritiden" i beredskapsuka, og det skulle bare mangle at det ikke kompenseres med avspasering eller betaling.

Utfordringen er ikke at beredskapen skal godtgjøres med 4-5 uker avspasering. Utfordringen er ikke retten til studiepermisjon. Utfordringen er ikke en ekstra ferieuke. Utfordringen er ikke at prostiet bruker to uker på prostimøter (det skulle bare mangle at ikke prestene i prostiet møte en dag i måneden 10 av årets 12 måneder). Utfordringen er heller ikke arbeidsveiledning som beslaglegger 2 uker. Utfordringen er summen av alle disse hver for seg godt begrunnede tiltakene. Og det er den utfordringen presteforeningen må svare på, ikke hvert enkelt tiltak. For hver for seg er det ikke vanskelig å forstå og forsvare tiltakene. Om summen av tiltakene er 15, 20 eller 22 uker uten tilstedeværelse på jobb - er den uansett for stor.

Kommentar #2

Geir Wiknes

4 innlegg  40 kommentarer

PF sitt ansvar?

Publisert over 5 år siden
Tore Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Utfordringen er ikke at beredskapen skal godtgjøres med 4-5 uker avspasering. Utfordringen er ikke retten til studiepermisjon. Utfordringen er ikke en ekstra ferieuke. Utfordringen er ikke at prostiet bruker to uker på prostimøter (det skulle bare mangle at ikke prestene i prostiet møte en dag i måneden 10 av årets 12 måneder). Utfordringen er heller ikke arbeidsveiledning som beslaglegger 2 uker. Utfordringen er summen av alle disse hver for seg godt begrunnede tiltakene. Og det er den utfordringen presteforeningen må svare på, ikke hvert enkelt tiltak. For hver for seg er det ikke vanskelig å forstå og forsvare tiltakene. Om summen av tiltakene er 15, 20 eller 22 uker uten tilstedeværelse på jobb - er den uansett for stor.

Jeg bare lurer på om det er rett å holde PF ansvarlig for denne oppramsingen og summen timer prester bruker på disse. 

Beredskap, studiepermisjon, ferie, prostimøter, ABV. Dette er vel pålagte ting. Det er ikke frivillig. At PF skal svare for tidsbruk for oppgaver som arbeidsgiver pålegger sine ansatte, er vel kanskje å gå i lengste laget i missnøye mot en fagforening. Hvis arbeidsgiver vil ha den ansatte på jobb på ett sted til en hver tid, slik som ofte resepsjonister i kommunen er, så er det bare å ikke pålegge alle de oppgavene som gjør prestene til best mulig prester. Beredskap er å være til stede for menigheten (og ja, også for nabopresten, for at hun i neste omgang kan hjelpe meg), studieperm handler om at menigheten fortjener faglig oppdaterte ledere. Ferie bør være overflødig å forsvare. Møter med overordnet like så. ABV har for mange av oss yngre og nyutdannede en positiv klang, og kan bidra til å gjøre det mulig å jobbe både her og der, selv om det finnes utfordringer i jobben som krever ekstra mye. 

Det er i mine øyne umulig å stille den gamle, avsluttede fridagsavtalen opp imot en ordinær, normal arbeidsplanleggingsmodell hvor timene man jobber er de man får betalt for, opp imot hverandre. Da fridagsavtalen kom var også dét et problem. Og når tallene viser at prester jobber i gj.snitt 42 timer i uka, ja, så betyr det at de fleste har jobbet nesten én dag gratis. For arbeidsgiveren sin. Hva med å holde arbeidsgiver litt ansvarlig også? 

Kommentar #3

Tore Christiansen

12 innlegg  50 kommentarer

PF sitt anvar?

Publisert over 5 år siden
Geir Wiknes. Gå til den siterte teksten.
At PF skal svare for tidsbruk for oppgaver som arbeidsgiver pålegger sine ansatte, er vel kanskje å gå i lengste laget i missnøye mot en fagforening.

Selvsagt skal ikke PF holdes ansvarlig for at pålagte oppgaver tar tid. Det er heller ikke mitt poeng. Mitt poeng er at summen av goder PF har framforhandlet sammen med oppgaver prost og biskop pålegger, bidrar til at presten er lite til stede. Og selv om hovedansvaret for dette ligger hos arbeidsgiver, må PF som har vært med å framforhandle bl.a. avspasering etter vaktberedskap, også kunne si noe om hvorvidt de synes det er OK at en så stor del av arbeidstiden knyttes til oppgaver som i liten grad oppleves å styrke og utvikle menigheten. Jeg er for studiepermisjon, men forutsetter at menigheten får vikar. Jeg er for ABV, jeg er for at prestene skal samles til prostimøter, jeg er for ferie - også for prester! Jeg er også for fagdager og at presten skal få tid til faglig fordypning. Jeg kan til og med strekke meg så langt som å hevde at prestene kanskje har behov for flere dager til faglig fordypning enn enkelte andre yrkegrupper i kirka, selv om jeg sikker kommer til å få kritikk for å si noe slikt. Men jeg deler ikke vurderingen av beredskapsvakt som en tjeneste for menigheten. Det henger selvsagt sammen med at antall utrykninger hos oss er så marginalt, og jeg forstår det kan oppleves annerledes der beredskapsvakt innebærer noe mer enn bare en begrensning på hva en kan gjøre og hvor en kan være i fritiden. Derfor er mitt ønske at vi enten erstatter vaktordningen med noe annet - eller at denne betales med penger framfor avspasering. Vi har ikke, ihvertfall ikke her i vårt prosti i Vesterålen, råd til å bruke et halvt årsverk prestetjeneste på å avspasere for vakter der det sjelden eller aldri skjer noe. Min utfordring til presteforeningen er ikke om de kan forsvare hvert enkelt tiltak, slik du også gjør. Mitt spørsmål er om også presteforeningen ser at det er utfordrende for menigheten - og sikkert også for soknepresten selv - når nesten halvparten av arbeidstiden er bundet opp til andre ting enn kirkelige handlinger og (mer direkte) menighetsbyggende arbeid. Så deler jeg vurderingen av at hovedskytset bør rettes mot staten i form av et krav om penger til å lønne i stedet for å avspasere beredskapsvaktene. Men i motsetning til "Staten" svarer jo både PFs leder og PFs medlemmer på debattinnlegg....

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere