Even Borch

2

Trenger prester fritid?

Kanskje er det på tide at Presteforeningen blir realitets­orientert. Hvem skal gjøre jobben til samme pris når alle ­fritidsordningene og avspaseringene er gjennomført?

Publisert: 7. jun 2016

Joda, vi prester trenger også hvile og fritid. Derfor har vi hatt et fritids­reglement. Ingvild Osberg i Presteforeningen skriver da også (Vårt Land 3. juni) at hun hadde nytte av dette da hun og hennes prestemann var småbarns­foreldre. Og prosten ledet tydeligvis prostiet på en god måte med dette reglementet.

Jeg har i over 30 år levd med et relativt stort omsorgsansvar med en multihandi­kappet sønn. I den situasjonen har jeg hatt stor glede av nettopp den friheten og fleksibiliteten som fritidsreglementet gav. En nøkkel til å leve godt, var å tenke preste­kall og tjeneste som noe større enn det som rommes innenfor normalarbeidstid.

• Les mitt første innlegg: Er prestene kirkens gjøkunger?

Mer synlig. Ikke at jeg nødvendigvis ­arbeidet mer. Jeg tror vi prester har lett for å skryte på oss mye arbeid. Men jeg måtte tåle å være presten også når jeg levde mitt «verdslige» liv i familien og samfunnet.

Det gjorde meg nok mer synlig enn gjennomsnittet, men med en trygg preste­identitet var det greit. Fritidsreglementet hanket meg inn når jeg i min iver glemte å stoppe opp. Det er ikke noe ideal å være på jobb hele tiden, men innhold og mål i tjenesten bør være viktigere enn detaljerte rammer.

Det er der jeg opplever at den nye ­arbeidstidsordningen gjør oss ufrie. Den flytter fokus fra mål og innhold til rammer. Og den gjør prestetjenesten til en funksjon. Den blir ikke lenger en representasjon eller­ et embete, om en vil bruke det ordet.

Det er forståelig at Osberg og Enstad forsvarer det nye systemet. Det er jo Preste­foreningens ledelse som i rekordfart har fått gjennom ordningen. Vi medlemmer har ikke fått sjansen til å si vår mening.

Overrasker. Det som virkelig overrasker meg, er at vår arbeidsgiver, bispe­dømmerådet og biskopene, har latt dette­ skje uten hørbare protester. De burde være svært bekymret over det som nå har skjedd. Osberg kan gjerne håpe at rekrutteringen blir bedre. Det vil være flott dersom hun har rett.

Men jeg vet i alle fall at mange av oss godt voksne prester med lang erfaring og stor arbeidsglede opplever at noe viktig er blitt ødelagt. Noen av oss slutter før vi egentlig hadde tenkt, og for noen vil tanken på pensjonisttjeneste være helt uaktuelt. Dette vil ramme Nord-Norge ekstra hardt.

Det er ikke bare Finnmark og Nord-Troms med sine litt spesielle tilbud som har blitt rammet. I alle fall de to nordligste bispedømmene får mindre prestetjeneste kvantitativt med nyordningen. Er kirkeledelsen fornøyd med det?

Kanskje er det på tide at Presteforeningen blir realitetsorientert. Hvem skal gjøre jobben til samme pris når alle fritidsordningene og avspaseringene er gjennomført? Hvordan kan Osberg og Martin Enstad, leder i Presteforeningen, være så sikre på at prestene vil være fornøyde og at rekrutteringen vil bli bedre?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7.6.2016

Følg hele debatten, de nyeste innleggen øverst:

• Magne Lerø: Timetelleren Enstad

• Ingvild Osberg: Prestene har fortsatt stor frihet

• Even Borch: Prestene kirkens gjøkunger?

• Arne Dahl Nygaard: Fra forkynner til byråkrat

• Martin Enstad: Veiledning og videreutdanning er ikke ‘ko ko’

• Arne Dahl Nygaard: Prestene som kirkas gjøkunge

• Martin Enstad: Prestenes arbeidstid endelig under kontroll

• Arne Dahl Nygaard: Prestenes arbeidstid ute av kontroll

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere