Verdidebatt

Hvorfor er det så stille?

Nå blir kjønn valgfritt. Stortinget bekrefter i dag sitt vedtak om at man kan skifte kjønn ved egenerklæring. Nesten uten offentlig debatt. Hvorfor er det så vanskelig å diskutere kjønn?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lovforslaget fra regjeringen som Stortinget nå vedtar, skal imøtekomme behovene til mennesker som opplever å tilhøre et annet kjønn enn de er registrert som. Det er et prisverdig initiativ for sårbare grupper. Men i stedet for å målrette endringer som imøtekommer disse gruppene, lager man en ny lov som endrer hele forståelsen av kjønn. Hva er konsekvensene?

Å gjøre kjønn til et spørsmål om egenerklæring og valgfrihet vil opplagt endre vår oppfatning av kjønn og hva kjønn er. Hva tenker helseminister Bent Høie at dette har av konsekvenser på andre områder?

Bortsett fra praktiske avklaringer i forhold til annet lovverk så har Høie knapt brukt et eneste avsnitt i proposisjonen på å drøfte konsekvensene av forslaget. Bare SP og KrF går mot forslaget

Uansett hva man ellers måtte mene: Kjønn er viktig. Det er en stor del av vår kultur:

Vi har praksis, lovverk, og politikk på mange områder som er kjønnsbaserte. Hver eneste dag er kjønn en den av det offentlige ordskiftet, om skole og utdanning, arbeidsliv, om overgrep, grensesetting, overgrep og ungdom, i diskusjoner om makt og posisjoner med mer. Likestillingsloven tar særlig sikte på å «bedre kvinners stilling.» Vi har kvoteringsregler i allmennaksjeselskaper for å få flere kvinner i ledende posisjoner i næringslivet. Det lages strategier for å få flere menn inn i barnehager og skoler. Lov om barn og foreldre har egne bestemmelser for morskap og farskap, basert på biologiske realiteter. Samfunnsvitenskapelig forskning bruker kjønn som viktig faktor. Mange statlige sektorer har strategier for rekruttering av det underrepresenterte kjønn. I svømmehallen får vi hver vår garderobe. I fengsel soner vi hver for oss. I idrettslaget har vi atskilte treninger og konkurranser. Og slik kan vi fortsette.

På hvilken måte endres dette når kjønn blir sett på som et valg og kun blir spørsmål om opplevelse av egen identitet?

Og hvor plasserer Høie dette lovforslaget inn i de ideologiske debattene om kjønn? I en feministisk tilnærming ser man eksempelvis samfunnet i lys av århundrer med patriarkalske strukturer. Det er udiskutabelt et viktig perspektiv for å kunne forstå maktforhold, ressursfordeling og politikk.

Andre hevder at kjønn er en sosial konstruksjon og at kjønnskategorier bør avskaffes. Harald Eia synliggjorde hvordan ideologien i akademia ble så sterk at det overskygget forskningens søken etter sannhet.

I mange år har vi også hatt diskusjon om barn, foreldreskap og bruk av bioteknologi, og hvilken betydning biologi og kjønn skal ha for forståelsen av dette. I denne debatten har helseminister Høie vært en engasjert og reflektert deltaker. Mange ser på kjønnsdimensjonen med morskap og farskap som en av samfunnets grunnstrukturer, og som grunnleggende for forståelsen av reproduksjon, sosialisering, og det biologiske foreldreskapet.

Mot disse har man igjen strømninger som ønsker å svekket fokuset på det biologiske foreldreskapet til fordel det intensjonelle foreldreskapet, der staten i større grad overtar ansvaret med definere foreldreskapet basert på kontrakter og intensjon. Her pågår en stadig kamp der språkbruken avslører at forsøket på å oppheve betydningen av biologi og kjønn viser seg å påvirke menneskesynet gjennom et mer instrumentelt syn på barn.

Kan Høie for alvor mene at hans forslag ikke berører de sterke ideologiske diskusjonene om betydningen av og forståelsen av kjønn? Eller er innpakningen i juss og ekspertisereferanser en dekkoperasjon for å få dette til å se ut som noe annet enn det det egentlig er?

Vil den endrede forståelsen av kjønn for eksempel påvirke premissene for likestilling og kampen for å fremme kvinners stilling?

Hvor er helseministeren som vi ellers kjenner som den klart tenkende og ideologisk bevisste debattanten? Hva mener helseminister Høie om kjønn?

Her et par eksempler på Høies apolitiske håndverk:

Transgender Europe pekte i høringen på at dokumenter som fastsetter foreldreskap bør bruke betegnelsene «forelder 1» og «forelder 2» i stedet for «mor» og «far».»

Departementet svarer følgende:

«I Folkeregisteret registreres det om en person har barn. Dette fremkommer uten bruk av begrepene «mor» eller «far». For barn vil det fremgå navn på personens foreldre, men også her uten bruk av begrepene «mor» eller «far». Departementet vil også undersøke mulighetene for å gjøre justeringer slik at en unngår uheldig begrepsbruk i andre registre og offentlige dokumenter.»

Hva mener helseministeren med uheldig begrepsbruk?

Et annet eksempel:

Organisasjonen Fri (tidl LLH) har i høringer påpekt at det går ikke an å diskutere lovforslaget uten å diskutere å innføre et tredje kjønn.

Helseminister omtaler dette slik i proposisjonen:

«Under den offentlige høringen har departementet også mottatt forslag og merknader knyttet til andre problemstillinger enn endring av juridisk kjønn fra mann til kvinne eller fra kvinne til mann. Blant annet er det en del høringsinstanser som mener det bør utredes om det skal innføres en tredje kjønnskategori. Noen instanser tar også til ordet for å gjøre all lovgivning kjønnsnøytral. Disse problemstillingene omhandles ikke i denne lovproposisjonen.»

Så lenge premisset i lovforslaget er at staten ved av registrering av juridisk kjønn ikke kan overprøve enkeltmenneskers egen opplevelse av kjønnsidentitet, så har jo Fri opplagt rett. Vurderingen av behovet for et tredje kjønn er en av konsekvensene av lovforslaget, som Høie verken har utredet eller vil omtale – han vil vente til loven er vedtatt.

Organisasjonen Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS), som har lang erfaring i møte med mennesker som opplever å være «født i feil kropp», mener konsekvensene av loven er for dårlig utredet. «Skal man ha en god lov, må man se på konsekvensene på forhånd. Skal man ha en sterk lov så må man være forberedt på at det kan komme flere vanskelige problemstillinger,» sa HBRS i Stortingets høring.

Alle som opplever å ha en annen kjønnsidentitet enn hva kroppen tilsier, eller opplever å være «født i feil kropp», fortjener å bli møtt med respekt for den de er. Ikke minst for unge mennesker kan det være en ubegripelig påkjenning som det er vanskelig for oss andre å forstå. De fortjener muligheten til å få endret sitt juridiske kjønn gjennom en verdig prosess.

Det er bra at Høie tar tak i dette. Helseministeren har hatt viljen til å hjelpe. Men ikke vilje til å diskutere de ideologiske og prinsipielle spørsmålene hans radikale forslag reiser.

Vi trenger brede diskusjoner om forståelsen av kjønn. Vi bør diskutere kjønn som biologisk realitet. Vi bør utfordre sosialt definerte kjønnsroller og det kulturelt betingede ved kjønn som også definerer makt og våre muligheter som enkeltmennesker. Og vi bør gjennom nyanserte og gode offentlige samtaler søke dypere forståelse av hva kjønn er og hvordan vi skal forholde oss til det, både i lovgivning og i samfunnet for øvrig.  Men da må ikke politikerne vri seg unna.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt