Satan og jødedommen

Hvordan ser jødedommen på "det onde"? Gud er allmektig, Han har skapt alt som eksisterer og kan gjøre alt. Han har skapt mennesket og gitt det fri vilje til å handle. Alle er født gode i utgangspunktet med et potensial for å gjøre det gode. I religiøs forstand kan man si at "det Gode" er å gjøre det som er Guds vilje og "det Onde" er å gjøre det som er imot Hans vilje. Vi tror derfor ikke at "Godheten" og"Ondskapen" er krefter eller makter i seg selv, men er resultat av valg som mennesket gjør. Vi bruker derfor ikke begrepet "Djevel" i jødedommen som en kraft som motarbeider Gud i verden. Ordet Satan er riktignok et hebraisk ord som kommer fra verbet "lehastin" som betyr "å gå imot". Dette ble brukt om motstandere i en rettssak, og altså ikke i religiøs forstand. Hvordan ser mennesket på livet? Er det godt eller er det ondt? Kanskje det hadde vært best for mennesket aldri å være blitt født? Disse spørsmål har alltid beskjeftiget religiøse tenkere, også de jødiske, og svarene har vært meget forskjellige. Jødedommen heller sterkt til det optimistiske. Jøders tro på det gode har vært med til å holde livsviljen og livsgleden i hevd gjennom 2 000 års eksil, med all den elendighet, forfølgelse og menneskelig fornedrelse folket har opplevd i løpet av sin historie. Grunnen til denne ukuelige optimisme har vært et grunnsyn om Guds godhet, og takknemlighet over det innhold som Han har gitt våre liv. Denne godhet vil vi ikke tillate at blir ødelagt av onde mennesker og deres urett, selv om vi ikke skal late som om ondskapen ikke eksisterer. Da ville vi ikke kunne bekjempe den.