Martin Enstad

28

Veiledning og videreutdannelse er ikke ‘ko-ko’

Kutt i arbeidsveiledning og videreutdanning for presten vil kortsiktig gi mer prestetjeneste - lokalt, langsiktig vil det gi langt færre prester.

Publisert: 31. mai 2016

Kirkeverge Arne Dahl Nygaard i ­Måsøy ­beskriver prester som «kirkens gjøkunger».­ Han mener presters arbeidsveiledning og videreutdanning tar for mye tid, og er å ligne med «å studere sin egen navle» (Vårt Land 27. mai).

• Les Enstads første svar: Prestenes arbeidstid endelig under kontroll

• Les Arne Dahl Nygarrds innlegg: Prestenes arbeidstid ute av kontroll

La meg kort kommentere videre­utdanningen og arbeids­veiledningens begrunnelse.

Presters arbeidsveiledning og videre­utdanning er ikke begrunnet i at de kan «ha nytte av» å møte faglige likesinnede. Arbeidsveiledning handler om å kvalitetssikre de mange møter presten har alene med mennesker i krevende livssituasjoner.

Bearbeide. Å få tid og en metode for å bearbeide og reflektere over disse møtene sikrer kvaliteten på prestetjenesten. Veiledning handler ikke om å «tømme av seg frustrasjon over andre», som ­Nygaard skriver.

De nasjonale retningslinjene (fastsatt av Bispemøtet og KA) sier at arbeidsveiledning «ikke er en arena for håndtering av konflikter i arbeidsforhold/stab…». Arbeidsveiledning kan ikke løse problemer man burde snakke med sin leder om, men det kan gjøre deg til en bedre prest i møte med nye sørgende, nye konfirmanter, nye brudepar, nye varslinger om dødsfall og så videre.

Etter- og videreutdanning er en forpliktelse for prester, diakoner, kateketer og kantorer ut fra vigslingsliturgien, der biskopen pålegger og formaner den som skal vigsles «selv av hjertet legge vinn på å leve etter Guds Ord, og i studium og bønn trenge dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter». Når presten er «borte fra menigheten» for å studere, så er dette på lang sikt til beste for tjenesten i menigheten.

Vanlig øvelse. Arne Dahl Nygaard skriver at «Prestens veiledning, studier eller møter med ­kollegaer, prioriteres alltid foran menighetens gjøremål.» Slik jeg kjenner Kirke-Norge, er ikke dette representativt.

Både før og etter arbeidstidsavtalen tror jeg de fleste prester har hatt en arbeidsplan der studier og veiledning prioriteres sammen med arbeidsoppgavene i menigheten. Å sortere og prioritere ulike interesser og behov er en vanlig øvelse for landets prester.

Kutt i arbeidsveiledning og videreutdanning for presten vil kortsiktig gi mer prestetjeneste ­lokalt, langsiktig vil det gi langt færre prester. Man ­behøver ikke være profet for å anta at det først vil ramme Distrikts-Norge.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere