Rasisme

Dessverre er det mange som mangler forståelse for hvordan begreper dannes, fenomener defineres og forstås. Dette gjelder i stor grad også rasisme, et tema som med jevne mellomrom dukker opp på Verdidebatt.no.

En vanlig anklage er at beskyldningen om rasisme ikke har noen egentlig dekning i det som blir sagt eller gjort. Videre - og bare litt mer sofistikert - er påstanden om at antirasister opprettholder rasismen fordi det jo ikke finnes raser. La oss se litt på dette og samtidig levere noen momenter til avklaring av hva rasisme er.

For det første: At fenomenet rasisme finnes - og påpekes - er selvsagt ikke det samme som at man må akseptere at (menneskelige, ev. biologisk definerbare) raser faktisk finnes. Det spørsmålet er i seg selv omstridt. Kanskje finnes ikke menneskelige raser. Men det forhindrer ikke at det a) finnes mange mennesker som tror det, og b) at mange rangerer mennesker etter det de tror er en rase-inndeling. Kort sagt: rasisme finnes - i bøtter og spann, selv om raser kanskje ikke eksisterer.

For det andre: Nettopp dette faktum, at rasismen finnes selv om det kanskje er slik at raser ikke finnes, forteller oss at rase ikke er noe som er gitt en gang for alle. Dette innebærer at det er mye som kan rasialiseres, altså gjøres rase-likt. For gjennom tidene har mye blitt gjort uforanderlig, knyttet til opphav. Dette skjedde lenge før man hadde den moderne biologiske "forståelsen" av raser. I tidligere tider ble til og med sosiale forskjeller forklart biologisk - det var med andre ord slik at overklasse - aristokrati - og underklasse/arbeiderklasse utgjorde ulike raser.

Rasebegrepet har også blitt løst og upresist brukt - som når man på engelsk kan snakke om "the English race", "Scottish race", "Danish race" osv. Da spiller uttrykket på det vi på norsk mener med "folk".

Det finnes nok av eksempler på slik upresis og flytende bruk av rase-begrepet. Nettopp fordi det er så vanskelig å definere raser. Uten at dette har forhindret rasisme - dvs. diskriminering på bakgrunn av antatte "rase"-forskjeller.

Så hva er rasisme, eller hvordan kan vi forstå rasisme i våre dager? Skal man lage en definisjon, bør den i) være forståelig, forholde seg til det kjente og inkorporere så mye som mulig av dagligtalens premisser, men ii) også være så presis som mulig, gitt faglige innsikter og erfaringer over tid.

Det er videre viktig å huske at en definisjon av et fenomen ikke er sann eller falsk, riktig eller gal, men mer eller mindre hensiktsmessig eller sakssvarende. En sakssvarende definisjon bidrar til en rimelig og rasjonell identifikasjon - gjennom avgrensning - av et fenomen, og kan på den måten åpne for innsikt, forståelse og økt kunnskap. Kort sagt: En god definisjon gir oss et godt begrep - som kan gi oss bedre grep på virkeligheten.

Et poeng her er at en definisjon ikke bare handler om å finne ett synonym, men som regel et eller flere kriterier, kjennetegn, som hjelper oss med avgrensingene.

Derfor, igjen, hva er rasisme? Følgende kjennetegn er etter min mening relevante:

1) Å hevde at en folkegruppe - uansett hvordan den defineres - har større rettigheter enn en annen folkegruppe til bestemte goder, som territorium og/eller ressurser.

Eksempler: Å hevde at etniske nordmenn har større rett til sosiale goder enn innvandrede eller ikke-hvite nordmenn; å hevde at hvite har større rett til ressursene i Sør-Afrika enn svarte; å hevde at jøder har større rett til Palestina enn palestinerne.

2) Å framstille folkegrupper negativt stereotypt basert på antatt uforanderlige (essensialiserte) kriterier knyttet til biologi, etnsitet/kultur, nasjonalitet.

Det negative i stereotypien innebærer en rangering (på en annen måte enn positive stereotypier gjør) som fører til nedvurdering og i verste falt dehumanisering.

Eksempler: Svarte er voldelige; jøder er grådige og upålitelige; muslimer er kvinneundertrykkende og upålitelige; samer er primitive - mentalt og/eller kulturelt.

Det gjør ingen forskjell om framstillingen er anekdotisk muntlig (viser til enkelteksempler), sakprosabasert eller benytter kunstneriske virkemidler (som i skjønnlitteratur, skulptur eller karikatur).

Begge disse kriteriene omfatter altså diskriminering. Dette samsvarer godt med dagligtalens bruk av rasisme (som synonymt med rasediskriminering). Kriteriene står heller ikke i motsetning til lovens definisjoner av ulovlig diskriminering -tvert imot (jf. diskrimineringsloven §§ 4 og 5).

Diskriminering kan være både direkte og indirekte. Etter norsk lov er slik diskriminering, dvs. på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn, forbudt.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning (konsekvens) at personer blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til, har som konsekvens, at personer blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre.

Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering.

Denne tilnærmingen til rasisme forteller at rasisme er et mangslungent fenomen. Det er IKKE noe som avgrenser seg til en biologisk forståelse av raser eller noe som utelukkende knytter seg til hudfarge. Fenomenet rasisme - diskriminerende holdninger og handlinger på bakgrunn av antatte uforanderlige forskjeller knyttet til opprinnelse - er langt mer utbredt enn mange tror. Det er derfor det er nødvendig å være årvåken. Også overfor rasismen i egne holdninger, selv om man tror seg å være antirasist.

Og selvsagt skal man ikke kalle mer for rasisme enn det er faktisk grunnlag for. Da blir begrepet upresist og utvannet. Da fanger man ikke opp det reelle fenomenet - og problemet.

Lars Gule