Martin Enstad

28

Prestenes arbeidstid endelig under kontroll

Prestenes arbeidstid er ikke ute av kontroll. Tvert imot: Endelig er den kommet under kontroll.

Publisert: 26. mai 2016

Kirkeverge Arne Dahl Nygaard mener (Vårt Land 24. mai) at prestene er for mye borte fra lokalmenigheten. Han karakteriserer situasjonen som ute av kontroll.

Presteforeningen mener at vi nå får både oversikt over prestenes tidsbruk og verktøyene som trengs for å få kontroll.

I kirken vår er prester mangelvare. Flere stillinger står ledig, og flere kan komme til å stå tomme i framtiden. Derfor er det viktig å tilby prestene rekrutterende arbeidsvilkår, slik at vi beholder dagens prester, rekrutterer teologer tilbake til prestetjenesten og rekrutterer ungdom til yrket i framtiden.

Oppdatering. Ordnede lønns- og arbeidsvilkår, mulighet for veiledning og faglig oppdatering er viktig for å skape en bærekraftig prestetjeneste for framtiden. Dette betyr at presten bruker en del tid utenfor menigheten, men alternativet til en prest med slike ordninger er ofte ingen prest.

I Nord-Hålogaland er ordningen for studiepermisjoner et viktig rekrutteringstiltak. Det er ikke riktig at studiepermisjonene ikke er relevante for menighetenes utviklingsarbeid. Nettopp som kompetent fagperson er presten viktig for sin menighet.

Derfor er det et gode for menigheten at presten holder seg faglig oppdatert. Den norske kirke både ønsker og betaler for prester med lang utdannelse, og det ville være dårlig økonomi å ikke sørge for at kompetansen vedlikeholdes.

Veiledning. Prester i Den norske kirke skal ha veiledning. Veiledningen er viktig for at prestene skal få et rom til å reflektere over egen praksis og ­bearbeide utfordringer man møter i sin tjeneste. Kutt i veiledningen vil føre til flere utbrente prester, prester som slutter og en lavere kvalitet på prestetjenesten. Hvordan veiledningen organiseres kan variere, men gruppeveiledning fungerer godt og er mye brukt. I distriktene vil dette nødvendigvis føre til en del reising.

Prestetjenesten er organisert med prostiene som tjenestedistrikter. Derfor trenger prestene i prostiet å møtes. Dette er en viktig arena der arbeidsgiver informerer, prestene løser felles utfordringer og samtaler om tjenesteoppgaver som forkynnelse, trosopplæring og gudstjenestereform. Verken proster eller kirkeverger vil være tilfreds med å møte sine ansatte kun via e-post og Skype.

Den største tidstyven kirkeverge Nygaard peker på, er avspasering for prestenes vaktordning. Arbeidstidsavtalen har ført til at beredskap legges inn i arbeidstiden og ikke er godtgjort som før. Det er et forhandlet resultat som alle parter må forholde seg til.

Mye tid. Vi ser at det går forholdsmessig mye arbeidstid med til ­beredskapen i beredskapsområder der jobben må deles på få prester. Avtalen åpner for at bispedømmene og lokale­ tillitsvalgte kan reforhandle antall beredskapsområder i bispedømmet. I disse forhandlingene er både avstander og antall presteårsverk relevante faktorer. Presteforeningen stoler på at de lokale partene kommer frem til gode løsninger.

Jeg er glad for at Nygaard ser at det kan være behov for særskilte ordninger for å rekruttere prester i deler av landet. Det virker som han mener at disse ordningene ikke må koste arbeidstid. Alternativet er at man betaler for dem, men oppslagene om kirkens økonomi de siste månedene tilsier at dette må løses innenfor gjeldende rammer.

Arbeidstidsavtalen synliggjør hvor mye norske prester faktisk har jobbet tidligere. Avtalen sikrer betaling for det man jobber og rett til fri eller betalt for ekstraarbeid. For Presteforeningen er det ingen overraskelse at dette fører til at prester får gjort mindre enn før.

Presteforeningen ser det som et viktig framskritt at prester, som ­andre ­arbeidstakere, har fått etablert en arbeidstid innenfor lov og avtaleverk, etter en ordning som tilsvarer ordningene for ansatte i kirkelige fellesråd.

Det betyr at det stilles høyere krav til at bispedømmer, proster og kirkeverger lager rammer som gjør det mulig for prester i store og små menigheter å utnytte arbeidstiden effektivt og disponere mest mulig tid i lokalt. Veiledning, faglig oppdatering og ordnet arbeidstid vil føre til friskere og dyktigere prester og bedre prestetjeneste.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 26.5.2016

Kommentar #1

Torbjørn Askevold

0 innlegg  1 kommentarer

Prestenes nye tvangstrøye

Publisert over 5 år siden

Kontroll, ordning, disponering, utnytte arbeidstid effektivt, oversikt og verktøy. Byråkratiske fyndord.

Jeg ble prest på grunn av friheten i profesjonsutøvelsen og prestetjenestens åndelige, sosiale og faglige innhold.

Martin Enstad og PF vil ensrette prestens arbeidshverdag slik at den skal bli som for "andre arbeidstakere".

Noen prester blir utbrent fordi de i sin frihet har flydd for høyt, kommet nært solen og blitt brent. Presteforeningen løser dette ved å sette hele den norske prestestand i bur.

Jeg er glad for at min egen fagforening, teoLOgene, prøvde å stå imot den byråkratiske ensrettingen. Det første dessverre ikke fram, annet enn en symbolsk protokolltilførsel. TeoLOgene har også programfestet at de skal arbeide for prestetjenestens stilling gitt i ordinasjonen. Dette er også et perspektiv jeg setter pris på.

Kirken er nå i store omveltninger. Nå er ikke tiden for å strømlinjeforme verken prestetjeneste eller andre kirkelige tjenester. Kirken må være kirke, ikke en byråkratisk institusjon. Jeg tror presteforeningens fuglebur motvirker rekruttering. For min egen del går den nye arbeidstidsordningen ut over motivasjonen. Ikke gi meg mer lønn, gi meg frihet min profesjonsfrihet tilbake.

Kommentar #2

Kjell Arne Norum

60 innlegg  670 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Martin Enstad. Gå til den siterte teksten.
Prestenes arbeidstid er ikke ute av kontroll. Tvert imot: Endelig er den kommet under kontroll.

Kirkeverge Nygaard hevder at halvparten av arbeidstiden for prestene i Finnmark brukes til annet enn menighetsarbeid. Gir det deg ingen bekymring?

Kommentar #3

Tore Christiansen

12 innlegg  50 kommentarer

Når summen av hvert enkelt ønske blir for høy

Publisert over 5 år siden

Det var en interessant presentasjon kirkeverge Arne Dahl Nygaard gav av hvor mye arbeidstid prestene i Nord-Hålogaland bruker på annet enn direkte menighetsutviklende arbeid. Selvsagt et det å tilegne seg kompetanse gjennom studiepermisjon, fagdager og prostisamlinger viktig for den jobben en gjør i menigheten. Selvsagt er ingen menighet tjent med en utbrent prest. Og selvsagt er alle mer tjent med en prest som er til stede over halvparten av tida, framfor at stillingen står ledig. Det er ikke vanskelig å forstå argumentasjonen for hvert enkelt element som bidrar til at noen prester i Nord-Hålogaland har bare litt over halvparten av årets arbeidsager til stede på jobben. Både ekstra ferieuke, avspasering for beredskapsvakter, studiepermisjon, ABV, prostimøter og fagdager kan argumenteres godt for. Utfordringen er når summen av alt en ønsker seg undergraver det overordnede målet. For målet med alle tiltakene er jo å sikre rekruttering og legge til rette for prestetjeneste i menigheten.

For egen del, når jeg sammenligner med Vesterålen, stusser jeg på at det samlet er 6 uker studiepermisjon og veiledning. Veiledningen er kanskje mest intensiv de første årene i tjenesten, selv om den aldri bør opphøre helt, og jeg kjenner til andre yrker der en ikke starter opptjening av studiepermisjon før etter de første par årene i tjeneste. Og yrker der studiepermisjon må tas ut som 3-4 mnd samlet etter 3-4 år. Det gir mulighet for å hente inn vikar - og gir en mer sammenhengende tjeneste i årene før og etter. Men mest av alt stusser jeg på vaktbelastningen som gir grunnlag for 4-5 uker avspasering. Det tilsier vakt omtrent annenhver uke de ukene en ikke har ferie eller studiepermisjon. Som du skriver kan det gjøres lokale avtaler - og mye tyder på at det kan trenges en lokal avtale om lønn framfor avspasering for vakt når det stjeler så mye arbeidstid.

Uansett hvor godt en kan argumentere for hvert enkelt tiltak, og selv om en kan forstå betydningen av at prestene skulle få regulert arbeidstid i stedet for et minimumskrav til fritid, så er det likevel grunn til å spørre om ikke summen av mange gode ønsker og ordninger av og til kan bli for stor. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere