Kjersti Sunniva Iden Knudsen

11

En veltet gravstein

Jeg finner min far Børre Knudsens grav skjendet, steinen er veltet og skadet, under steinen ligger lykt og pynt knust.

Publisert: 19. mai 2016

Den siste uken har det vært en oppblomstring i gravskjendinger rundt omkring i Norge. Noe av det simpleste og styggeste jeg synes en kan nedverdige seg til å gjøre er gjort flere steder med stor geografisk avstand. Jeg har tenkt mye og vet ikke helt hva jeg skal tenke etter at jeg selv fikk oppleve dette personlig på pinseaften.

Jeg ønsket å starte pinsen ved min fars grav og pynte litt der til helgen og høytiden. På vei kjørende mot kirkegården hører vi at 26 gravsteiner er veltet på Tromsø gravlund. Det ryster oss og vi synes det er helt forferdelig. Vi snakker om hvor rystende det må være å finne en gravstein veltet, uansett om det er kort eller lang tid siden en fikk en grav å stelle. Det er så forferdelig stygt – det er så nedverdigende, det er så nedrig. Jeg finner egentlig ikke sterke nok lavmålsord.

Vel fremme på vår grav blir jeg rystet personlig. Jeg finner min fars grav skjendet, steinen er veltet og skadet, under steinen ligger lykt og pynt knust. Jeg prøver å samle meg og tenker at den kan jo ha veltet naturlig. Jeg ser meg rundt, er det andre gravsteiner som ligger? Jeg ser ingen og prøver igjen å tenke riktig. Dette kan være naturlig, det kan være et uhell – men samtidig triller tårene.

Heldigvis har jeg enda telefonnummeret til en som har ansvar for kirkegården og gravene lagret på min telefon etter min fars dødsfall. Jeg ringer og får kjempegod hjelp. Vi får raskt steinen på plass og får ryddet og pyntet litt. Jeg er svært takknemlig for svært hjelpsom rask hjelp. Uten den støtten hadde min helg blitt enda mye verre tror jeg.

Det at det bare var denne graven som var skjendet på denne kirkegården gjør at jeg vurderer det slik at dette var personlig motivert enten mot min far eller mot oss som står igjen etter ham. Jeg har opplevd utrolig mye hets og hat opp igjennom oppveksten – denne hendelsen fikk svært mye redsel, angst og uhygge til å blusse opp igjen i min kropp. Hvis det var det som var tanken bak å sparke og bryte ned en gravstein så virket det godt. Det hadde svært god effekt. Hvis vurderingene bak var å skape uhygge, redsel og angst var handlingen svært vellykket. Min far merker heldigvis ingenting.

Det jeg er mest redd for nå i og for meg selv er at roen ved pappas grav skal ha blitt borte. Ja det er bare en stein, men den steinen har vi mange tanker og følelser bak. Det ble så fint- det ble pappa sin stein - det ble et vakkert sted. Jeg har hver gang jeg har vært der ute følt en innvendig ro og glede samtidig som jeg savner min far veldig.

Børre Knudsen - et hett navn for svært mange - det har jeg jo merket svært godt igjen nå i helgen. Men han var min far, han var far til flere, han var ektemann, han var morfar, farfar, svigerfar, bror, onkel og også mer….   Dette er en minnestein i vår familie. Det er ikke en offentlig minnebauta. Det er vår stein! Det var vårt familiemedlem!

Jeg håper at jeg finner roen igjen ved graven, jeg håper at skaden på steinen ikke forverrer seg og jeg håper at den får stå i ro.

Jeg håper også at folk som vet noe eller ser noe sier ifra.

Jeg håper at de som gjør slike ting som dette kan klare å se hva det er de gjør og hvor svært lavt de har sunket ved å gjøre dette.
Jeg håper at flere slipper å oppleve slike ting som dette.

Jeg håper at alle som har måttet oppleve slike ting som dette, kan klare å finne roen igjen!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Torhild Pettersen

1 innlegg  191 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kjersti Sunniva Iden Knudsen. Gå til den siterte teksten.
Børre Knudsen - et hett navn for svært mange - det har jeg jo merket svært godt igjen nå i helgen. Men han var min far, han var far til flere, han var ektemann, han var morfar, farfar, svigerfar, bror, onkel og også mer…. Dette er en minnestein i vår familie. Det er ikke en offentlig minnebauta. Det er vår stein! Det var vårt familiemedlem!

Dette var så utrolig trist å høre om dette som har rammet  deg og din familie .

Dere er ikke alene om å oppleve slike vonde ting :

http://www.side2.no/foreldre/hrverk-pa-gravplass-dette-er-rommet-til-liam-sebastian/3423225205.html

Jeg tenker at slikt herverk er helligbrøde og ekstra vondt for de pårørende .....det blir en krenkelse og en ekstra belastning i sorgen og savnet .

Jeg tenker at de som begår slike handlinger er mennesker som har det vondt inni seg og at slikt kan være urykk for sjelelig smerte  , nå er ikke jeg noen Psykolog eller fagperson , men jeg vet noe om å ha det vondt i hjertet .

For meg var din far en helt og hans navn en bauta  som kjempet for det han trodde på , du kan være stolt av din far Kjersti Synniva .

Med ønske om alt godt til deg og dine nærmeste .

Mvh Torhild .

Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Tarvelig!

Publisert nesten 5 år siden
Kjersti Sunniva Iden Knudsen. Gå til den siterte teksten.
Men han var min far, han var far til flere, han var ektemann, han var morfar, farfar, svigerfar, bror, onkel og også mer…. Dette er en minnestein i vår familie. Det er ikke en offentlig minnebauta. Det er vår stein! Det var vårt familiemedlem!

Det var trist å lese dette.  Slik vandalisering er tarvelig - uansett hvem som har gjort det, og uansett hvilke beveggrunner de har hatt.  Og, som du helt riktig sier: En gravstein er familiens, de etterlattes minnested - ikke et offentlig monument.

Kommentar #3

Torvid Høiland

13 innlegg  636 kommentarer

Man må synke

Publisert nesten 5 år siden

ganske dypt for å bedrive hærverk på gravlunder. Jeg vil med dette få uttrykke min medfølelse med deg og din fmilie, og med alle som opplever slikt.

Kommentar #4

Kjersti Sunniva Iden Knudsen

11 innlegg  12 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Jeg vil presisere et par ting til det som er skrevet ut fra spørsmål jeg har fått.

Noen har lurt på om teleløsning og fundamentering kan være årsaken. Dette har vi selvfølgelig sjekket opp sammen med flere løsninger før vi valgte å gå ut med saken.

Alle foreskrifter er fulgt med hensyn til fundamentering og teleløsning - Steinen har også vært sjekket jevnlig med tanke på dette før dette skjedde, senest en god stund etter at telen var gått. Slik det så ut utelukker også desverre det samme.
Jeg vil også med det samme presisere en ting til til det jeg skriver og til mine tanker rundt dette. Jeg skriver hvis og om og at jeg vurderer det en vei pga mine opplevelser. Noen har gjort noe- hva som ligger bak eller om det er noen meninger eller vurderinger vet bare den som var tilstede. Gravskjending er absolutt like ille om en heter Børre Knudsen eller noe helt annet som ikke er så belastende eller årsakstenkende. Det var min hovedgrunn til å skrive dette!

Kommentar #5

Thormod Nordahl

0 innlegg  3 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Å skjende minnet om en mann eller kvinne, stor eller liten, på en slik måte er utilgivelig.

Avsky for handlingen er ikke beroende av livssyn, men jeg forstår hvis smerten er større hos kristne etterlatte. Det er leit å lese om slike meningsløse, men ondskapsfulle handlinger.

Kommentar #6

Kjell Ervik

0 innlegg  25 kommentarer

Trist og leit

Publisert nesten 5 år siden

Ja, dette er lavmål. De som bedriver gravskjending må ha et stort mørke i seg. Ufattelig trist. Din far var for øvrig en mann som var (er) et flott eksempel på å vise mot og styrke, og å kjempe for den viktige fosterdrapssaken uten feighet. Min medfølelse for deg og dere som opplever slike simple handlinger.

Kommentar #7

Trond Bollerud

8 innlegg  164 kommentarer

En veltet gravstein vekker til live gamle minner.

Publisert nesten 5 år siden

Jeg har aldri ytret meg offentlig om Børre Knudsen, jeg burde støttet ham da det stormet som verst. Jeg var lærer i Malangen et par år på Børre Knudsens tid. Den korte tiden bekjentskapet varte, betydde mye for meg også i ettertid. Preknene hans, den verdige måten han gjennomførte liturgien på, skolebesøkene, de mange samtalene vi hadde, varmen, rausheten, inderligheten, så milevidt fra det mediaskapte bildet av ham. Kontakten ble brudt da jeg flyttet derfra, i ettertid har jeg innsett at jeg burde opprettholdt den. I boken og filmen En prest og en plage møtte jeg igjen den Børre Knudsen som jeg en gang kjente. En kopi av maleriet til Vebjørn Sand har jeg som bokmerke i en andaktsbok. Hans avslutningsord i filmen har jeg skrevet i en bønnebok som jeg bruker daglig: "Jeg tror på våren. Jeg tror på påsken. Jeg tror på oppstandelsen. Jeg tror på ham som Maria Magdalena møtte i haven og trodde var gartneren. Og han er jo gartneren!" Kjære Kjersti Sunniva, vi kjenner ikke hverandre, men det smertet å lese din beretning om den veltede gravsteinen og jeg er glad for at den drev meg til å skrive dette, i takknemlighet.

Kommentar #8

Kjersti Sunniva Iden Knudsen

11 innlegg  12 kommentarer

Takk!

Publisert nesten 5 år siden

Takk for støtte og tilbakemeldinger.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere